Bufdir offentliggjør årsrapport 2025 i Norge; Brudd på bistandsplikten ned markant i 2025

Bufdir offentliggjør årsrapport 2025 i Norge; Brudd på bistandsplikten ned markant i 2025

Bufdirs årsrapport for 2025 | Bufdir

Vi har utviklet mange av våre tjenester og fagområder i 2025. Det er et stort behov for tjenestene våre, og vi skal løse viktige oppgaver med strammere økonomiske rammer enn før. Flere rapporter og gjennomganger har de siste årene pekt på behov for forbedring og endring, spesielt på barnevernsområdet. Jeg opplever en sterk vilje til forbedring og faglig utvikling internt i organisasjonen vår. Denne drivkraften er avgjørende for å lykkes med ambisjonene våre om trygge og kunnskapsbaserte tjenester som også er effektive, forutsigbare og rettferdige – og som gir riktig hjelp til riktig tid.

Vi følger opp kvalitetsløftet i barnevernet. Ett av tiltakene er at institusjonene skal bli mer fleksible og dermed bedre rustet til å tilpasse seg barns sammensatte og skiftende behov, slik at de ikke må flytte selv om behovene deres endrer seg. Ved utgangen av 2025 hadde vi fire pilotinstitusjoner i drift, og vi skal evaluere og forbedre modellen underveis i pilotperioden. I 2025 har vi også kommet godt i gang med utviklingen av et faglig rammeverk for arbeid med barn og unge i institusjon. Det bygger på eksisterende god praksis og beskriver hva institusjonene må ivareta for å sikre forsvarlig omsorg og utviklingsstøtte.

Også organiseringen og styringen av det statlige barnevernetvar under lupen i 2025. I vårt høringssvar anbefalte vi at endringer bør bygge videre på arbeid som allerede er igangsatt, sentralisering av flere funksjoner og en helhetlig og systematisk gjennomgang av oppgaveporteføljen i både Bufdir og Bufetat.

Flere år med kapasitetsutfordringer i institusjonsbarnevernetog mange brudd på bistandsplikten har vært alvorlig og krevende, men nå har utviklingen snudd. Vi har jobbet systematisk med å øke institusjonskapasiteten, og antall brudd på bistandsplikten gikk markant ned i 2025. Det er viktig for alle barn og ungdom som trenger våre tiltak.

Vi jobber også målrettet med å møte de store utfordringene på fosterhjemsområdet.Fosterhjemstilbudet varierer med hvor i landet man bor,tilgangen på fosterhjem går ned og mange barn må flytte fra nærmiljøet sitt. Med bakgrunn i fosterhjemsmeldingen har vi i 2025 videreutviklet tiltak for å styrke fosterhjemssamarbeidet mellom Bufetat og kommunene. Oppgavefordelingen er den samme som før, men et tettere og mer forpliktende samarbeid skal bidra til mindre variasjon i tilbudet, at barn får bo i nærmiljøet sitt og at fosterhjemmene får bedre oppfølging. Tiltakene innføres for fullt fra 2026.

Ungdomskriminalitet fikk økt oppmerksomhet i fjor,og vi erfarte betydningen av at vi har et etablert etatssamarbeid for utsatte barn og unge. Vi har jobbet med å styrke informasjonsdelingen mellom barnevernet, politiet, helse og skole, slik at det skal være lettere å jobbe sammen når vi er bekymret for et barn. I institusjonene våre har vi skjerpet årvåkenheten for rekruttering til kriminalitet, og vi har startet utprøvingen av et forsterket institusjonstilbud for barn med store og sammensatte behov, inkludert barn med gjentakende eller alvorlig kriminalitet. Samtidig er det viktig å understreke at den brede, forebyggende innsatsen i kommunene er grunnmuren i arbeidet mot utenforskap og kriminalitet. Gjennom etatssamarbeidet er vi godt i gang med et arbeid som skal støtte og styrke kommunenes forebyggende arbeid med gode oppvekstvilkår for alle barn.

Forebygging av vold og overgrep er sentralt for å sikre en god og trygg oppvekst.Bufdir er opptatt av at tjenestene som møter utsatte og utøvere av vold må ha rett kompetanse og en god verktøykasse for å kunne hjelpe. Det er også viktig å få til det gode samarbeidet på tvers av tjenestene, blant annet gjennom direktoratsamarbeidet mot vold i nære relasjoner. I 2025 satte vi i gang arbeidet med å styrke kvaliteten i barnevernets arbeid i saker hvor vold er en del av utfordringene i familien. Dette arbeidet er prioritert også i 2026.

Familievernet gir viktig hjelp til familier og par i vanskelige situasjoner.Etterspørselen fortsetter å øke og sakene blir mer komplekse. Det gjør at ikke alle som ønsker det får hjelp. Vi jobber derfor med å utnytte kapasiteten vi har best mulig, samtidig som vi ser fram til en ny familievernkontorlov med tydeligere rammer og avgrensninger for familievernets tilbud. Også i 2025 prioriterte vi obligatorisk mekling etter samlivsbrudd og familier med hjemmeboende barn. Familievernets kompetanse er i økende grad etterspurt av samarbeidspartnere, og vi har prioritert samarbeid med barneverntjenester, domstoler og helsestasjoner.

Kompetanseheving, faglig støtte og veiledning til kommuneneer en viktig del av Bufdirs oppdrag, og vi mener vi leverer godt på dette. Vi jobber med å samordne og videreutvikle støtte som i enda større grad treffer kommunenes behov, og dette gjør vi i tett samarbeid med kommunene.

Vi fortsetter arbeidet med å modernisere etatens fagsystemerog bygger slik videre på den digitale utviklingen i det kommunale barnevernet. Dette skal bidra til å styrke og effektivisere samarbeidet mellom kommunalt og statlig barnevern, og effektivisere familieverntjenesten. Moderniseringen av fagsystemene vil også over tid gi oss bedre datagrunnlag for å forstå og styre sektorene.

Selv om antallet utenlandsadopsjoner går ned, innebærer pågangen i henvendelser og utfordringene på feltet at det fortsatt er høyt trykk på adopsjonsområdet i Bufdir. I 2025 har vi gjort et betydelig arbeid for å sikre trygge og lovlige adopsjoner til Norge. Vi har styrket kontrollen og erfarer at grunnleggende rettslig dokumentasjon fremdeles mangler i mange adopsjonssaker.

Som likestillingsdirektorat skal Bufdirbidra til at Norge jobber systematisk og kunnskapsbasert for likestilling og mot diskriminering i alle sektorer. Vi gir veiledning, formidler kunnskap og gjør analyser av likestillingsutviklingen i bredt. I 2025 markerte vi 30-årsjubileet til Beijing-plattformen, en handlingsplan for likestilling som ble vedtatt av 189 land på FNs kvinnekonferanse i 1995. Den norske befolkningens holdninger til likestilling er generelt svært positive, men motstanden vi ser i flere andre land kommer også til uttrykk i Norge. Likestilling mellom kvinner og menn, og spørsmål om hvorvidt likestillingen har gått for langt, fikk mye oppmerksomhet i 2025.

Bufdir forvalter kunnskapsgrunnlaget på viktige samfunnsområder, og i 2025 laget vien ny strategi for forskning og evaluering som skal legge grunnlaget for arbeidet vårt framover. Jeg vil også trekke fram barnevernsbarometeret – en brukerundersøkelse som på kort tid er blitt en viktig og mye brukt kunnskapskilde om tilstanden i de kommunale barnevernstjenestene og i institusjonsbarnevernet. Undersøkelsen i 2025 viser økt bekymring for at hjelpen til de yngste barna kommer for sent, og at flere barnevernstjenester mangler spesialisert kompetanse om denne gruppen. Dette vil vi følge nøye med på framover.

2025 har vært et år med store forventninger og betydelig utvikling.Jeg er imponert over innsatsen og fagligheten som preger organisasjonen, og over alle som hver dag jobber for at barn, unge og familier skal få god hjelp. Vi står stødig i fagkompetansen vår, men vi står ikke stille. Heller ikke i 2026.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) skal bidra til en trygg barndom, gode oppvekstvilkår og trygge familier i et inkluderende og likestilt samfunn.

Bufdir har ansvar for følgende områder:

forebygging av vold og overgrep i nære relasjoner

Bufdir ble etablert i 2004 og er underlagt Barne- og familiedepartementet (BFD). I 2014 ble direktoratet fagdirektorat for det kommunale barnevernet og fikk dermed fagansvar for hele barnevernsfeltet. I 2013 ble Bufdir fagdirektorat på området likestilling og ikke-diskriminering, hvor Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) er ansvarlig departement. Direktoratet har også ansvar for enkeltoppgaver om negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap, som er underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID).

Direktoratet er sentralt nivå i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), som har ansvar for tjenesteutøvelsen i det statlige familie- og barnevernet og for adopsjon.

Bufdir ivaretar følgende roller i arbeidet med å løse samfunnsoppdraget.

Fagligrådgiver for overordnede departementer.Dette omfatter å gjennomføre utredninger og gi faglige råd til politikkutformingen basert på et oppdatert kunnskapsgrunnlag.Det innebærer også å gi faglige innspill til budsjett, lovutkast og stortingsmeldinger, og å fremskaffe fakta for å besvare spørsmål i Stortinget.

Fagorgan for sektoren, andre offentlige organer og allmennheten.Bufdir utvikler, innhenter og formidler relevant kunnskap, gir råd, informerer og veileder på våre ansvarsområder. Dette gjør vi i tett dialog med brukerorganisasjoner, praksisfeltet og forskere.

Myndighetsutøver. Bufdir tolker og forvalter en rekke lover og behandler saker blant annet knyttet til barnevernsloven, adopsjonsloven, barneloven, krisesenterloven, ekteskapsloven og rettferdsvederlagsordningen på vegne av departementet. Vi er også sentralmyndighet på barnevernsområdet og ved barnebortføring internasjonalt. Vi administrerer en rekke tilskuddsordninger og er nasjonalt kontor for gjennomføringen av ungdomsdelen av EU-programmet Erasmus+.

Iverksetter av vedtatt politikk.Bufdir iverksetter vedtatt politikk på fagområdene våre ved å utarbeide og gjennomføre tiltak, prosjekter og handlingsplaner. Vi gir også faglig veiledning, råd og retningslinjer til kommunene når det er disse som utgjør det operative nivået for iverksettingen.

Etatsstyrer for Bufetat.Gjennom den formelle styringen formidler Bufdir styringssignaler, organiserer, leder og utvikler Bufetats regioner og følger opp etatens resultater.

Tjenestene i velferdssamfunnet er komplekse og sammensatte, og for å løse samfunnsoppdraget vårt på en god måte må Bufdir samarbeide med flere sektorer og aktører. Noen av de viktigste samarbeidspartnere våre er Kommunesektorens organisasjon (KS), Barneombudet, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet, Politidirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Helsetilsynet, Statsbygg, kommunene, statsforvalterne og brukerorganisasjoner innen våre fagområder.

Etatssamarbeidet for utsatte barn og unge er et eksempel på et viktig bidrag i å samordne statens innsatser overfor kommuner og statlige tjenester. Under ledelse av Bufdir jobber 13 etater sammen for å få til bedre samordnede tjenester og mer helhetlig innsats, uavhengig av hvilken tjeneste eller forvaltningsnivå som er ansvarlig.

DigiUng er et annet godt eksempel på samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer. Arbeidet er organisert som et tverrsektorielt samarbeid ledet av Bufdir og Helsedirektoratet, som utvikler og samler offentlige tjenester og informasjon for ungdom på ett sted: ung.no.

2.2 Overordnede mål og strategier

Bufdir jobber etter overordnede mål som defineres i Prop. 1 S og i tildelingsbrev. I tillegg er det utarbeidet en felles virksomhetsstrategi for Bufdir og Bufetat, som tar utgangspunkt i samfunnsoppdraget, de overordnede, prioriterte innsatsområdene våre, hvilke ambisjoner vi har og hvilke prinsipper og verdier vi bygger arbeidet på. Strategien er kortfattet, konkret og tar utgangspunkt i mål som er vedtatt i overordnede styringsdokumenter.

Strategien har seks strategiske ambisjoner:

Vi leverer kunnskapsbaserte tjenester med utgangspunkt i brukernes behov.

Vi jobber for faglig utvikling og økonomisk bærekraft i hele tiltaksapparatet.

Vi utnytter mulighetene i teknologien.

Vi etablerer gode arbeidsprosesser og samhandler på tvers.

Vi utvikler og anvender vår kompetanse for å løse vårt samfunnsoppdrag.

Vi jobber samordnet med tillitsbasert ledelse og praksis.

Strategien fremhever også hvilke av FNs bærekraftsmål som er mest sentrale i virksomhetens arbeid. Det gjelder primært på området likestilling og ikke-diskriminering, men treffer også barnevern, foreldr