Faglaga og Norges Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukarlag legger fram krav til jordbruksoppgjør i Norge; 4,2 milliarder kroner

Faglaga og Norges Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukarlag legger fram krav til jordbruksoppgjør i Norge; 4,2 milliarder kroner

Norsk beredskap trenger et sterkt jordbruksoppgjør - Senterpartiet

Publisert 29. april 2026 Norsk beredskap trenger et sterkt jordbruksoppgjør

Norsk beredskap trenger et sterkt jordbruksoppgjør

4. har faglaga, Norges Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukarlag lagt frem et krav som tar utgangspunkt i behovet for å styrke bondens inntekt og sikre norsk matproduksjon. Statens tilbud legges frem 8. mai, og forhandlingene avsluttes senest 16. mai. Deretter vi saken komme til Stortinget for behandling.

• Matberedskapen i Norge er for svak. Derfor må årets jordbruksoppgjør være solid. Et godt jordbruksoppgjør i en tid med stigende kostnader vil også kunne bidra til å holde matprisene nede. Årets oppgjør er viktig både for bønder og for forbrukerne, sier stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) i en kommentar.Hovedbudskapet fra faglaga er at bøndene fortsatt ligger betydelig bak andre yrkesgrupper økonomisk, og at dette inntektsgapet må tettes innen 2027, i tråd med Stortingets vedtak. For å få til dette fremmer jordbruket et samlet krav på 4,2 milliarder kroner.

Kravet skal både bidra til å dekke kraftig kostnadsvekst i landbruket og gi bøndene et nødvendig inntektsløft.

Ifølge faglaga er inntektsgapet på over 63 000 kroner. Samtidig opplever jordbruket økende og uforutsigbare kostnader, som følger av en urolig verden.

Kravet legger særlig vekt på å prioritere de gruppene i landbruket som har lavest inntekt. Produksjoner som sauehold og ammeku trekkes frem og foreslås derfor styrket. I tillegg ønsker jordbruket å styrke norsk selvforsyning ved å prioritere produksjon av korn, grønnsaker og poteter. Dette for å kunne bidra til å nå nasjonale mål om økt selvforsyningsgrad og behovet for bedre beredskap.

Faglaga viser videre til at de ønsker et oppgjør som bidrar til å sikre aktivitet i hele landet. I den sammenheng vil de blant annet prioritere økt beitetilskudd for å utnytte utmarksressursene bedre.

Videre ligger det i kravet en egen satsing på unge bønder. Målet er å gjøre det enklere å satse gjennom bedre inntektsmuligheter, tryggere velferdsordninger og bedre investeringsstøtte.

Kravet er på 4,2 milliarder kroner

Inntektsgapet er over 63 000 kroner

Kravet dekker kostnadsvekst og inntektsløft

Sau og ammeku prioriteres fordi de ligger lavest i inntekt

Korn, grønt og potet prioriteres for å styrke selvforsyningen

233 millioner tas ut i målpriser på korn, potet og grønnsaker

Det foreslås en satsing på unge bønder

Beitetilskuddet økes for bedre bruk av gras- og utmarksressurser