Norge 85 845 kroner til helse per innbygger i 2023; Ny tallstandarden gjør 2023 ikke direkte sammenlignbar.

Norge 85 845 kroner til helse per innbygger i 2023; Ny tallstandarden gjør 2023 ikke direkte sammenlignbar.

85 845 kroner til helse per innbygger i 2023 – SSB

Publisert : 30. april 2026

85 845 kroner til helse per innbygger i 2023

Nye tall viser at de samlede løpende helseutgiftene i Norge var 474 milliarder kroner i 2023. Av dette finansierte offentlig forvaltning 86 prosent av utgiftene.

Samlede utgifter til helse i Norge utgjorde 85 845 kroner per innbygger i 2023. Helseregnskapet viser også samlede utgifter til helserelaterte pleie- og omsorgstjenester. Alle helseutgifter er omfattet, uavhengig av om tjenestene er elevert av offentlige eller private aktører og uavhengig av hvem som finansierer utgiftene. Oppstillingen gjøres basert på eninternasjonal mal (oecd.org)som skal gjøre helserelaterte tall mer internasjonalt sammenlignbare og nyttes blant annet av OECD i de årlige publiseringene avHealth at a Glance (oecd.org).

Denne publiseringen av helseregnskapet inneholder nye tall for 2023. Tallene for 2023 er utarbeidet etter en hovedrevisjon i nasjonalregnskapet. De foregående årgangene er ikke oppdatert etter den nye tallstandarden, og tall for 2023 vil derfor ikke være direkte sammenlignbare med de tidligere publiserte årgangene.

Halvparten av utgiftene knyttet til medisinsk behandling og rehabilitering

Tjenesteområdet «Medisinsk behandling» omfatter behandling på sykehus, legetjenester, tannlege tjenester med mer. Disse tjenestene utgjorde 49 prosent av de samlede helseutgiftene i 2023. Heldøgnsopphold på sykehus utgjorde 50 prosent av tjenesteområdet, og tilsvarer 25 prosent av de totale utgiftene. Legetjenester utgjorde 46 prosent av tjenesteområdet, som tilsvarte 23 prosent av de samlede utgiftene for 2023.

Figur 1. Fordeling av helseutgifter på de ulike tjenesteområdene. 2023Vis som figurVis som tabellKilde:Helseregnskap, Statistisk sentralbyrå

Norge bruker også mye penger på helserelaterte pleie- og omsorgstjenester, som hovedsakelig består av sykehjemstjenester og hjemmesykepleie. Disse utgjorde om lag 27 prosent av Norges samlede helseutgifter i 2023.

Det offentlige finansierer 86 prosent av totale helserelaterte utgifter. I det norske helsevesenet blir en høy andel av helsetjenester produsert innen offentlig forvaltning, men det er også mange private tjenesteleverandører. I tillegg blir det importert helsetjenester fra utlandet. I Norge har det offentlige et «sørge for ansvar» på mange helseområder, og kan da enten produsere tjenestene selv eller kjøpe tjenester fra private leverandører. Det offentlige finansierer dermed også en stor del av utgiftene knyttet til tjenesteproduksjonen som tilbys av private leverandører. I 2023 sto offentlig forvaltning for nær 86 prosent av finansieringen av samlede helserelaterte utgifter. Husholdningene betaler selv 14 prosent av utgiftene.

Det er store variasjoner i helseutgifter mellom OECD-landene. Dette har sammenheng med forskjellene mellom ressurs- og inntektsnivået til de ulike landene. De landene med høyere ressurs- og inntektsnivå har mer å bruke på helse enn andre land. Det er derfor vanlig å se på helseutgifter som andel av BNP for å sammenlikne landenes helseutgifter.

Figur 2. Totale helseutgifter i prosent av BNP for et utvalg OECD-land i 2023Vis som figurVis som tabellKilde:Helseregnskap, Statistisk sentralbyråKilde:OECD

I 2023 utgjorde helseutgiftene i Norge 8,9 prosent av BNP. I de nordiske landene varierte helseutgiftene i prosent av BNP fra 8,7 prosent i Island til 11,3 prosent i Sverige. Mens USA brukte hele 16,7 prosent av BNP på helse i 2023, var andelen i Tyrkia kun 4.3 prosent.

Siden tidvis store variasjoner i produksjon og priser på olje og gass påvirker helseutgiftenes andel av Norges BNP relativt mye, er det mer relevant å vurdere helseutgiftene som andel av BNP Fastlands-Norge. I 2023 utgjorde helseutgiftene 11,8 prosent av BNP Fastlands Norge.Det er også store forskjeller i hvordan helseutgifter i ulike land finansieres. I Norge er andelen offentlig finansiering relativt stabil, og har de siste årene ligget på om lag 86 prosent. Generelt har de nordiske landene en høy andel offentlig finansiering. Andelen for de øvrige nordiske landene varierer mellom 69 prosent for Finland og 84 prosent Island i 2023.

En høy andel av BNP knyttet til helserelaterte utgifter sier imidlertid ikke noe om fordelingen av tjenestene i befolkningen og om kvalitet på tjenestene. I de landene der en høy andel av tjenestene er finansiert av husholdningene selv er omfang og kvalitet på tjenestene som nyttes av den enkelte husholdning mer opp til den enkelte husholdnings økonomiske muligheter og prioritering enn i de landene der det offentlige finansierer en større andel av utgiftene og tilbyr tjenestene til befolkningen etter behov.

Artikkelen er en del av serien

30. november 2016Bruker Norge mye på helse?Helseutgiftene utgjorde 60 000 kroner per innbygger i 2015. Justert for forskjeller i kjøpekraft brukte Norge mest per innbygger av alle de nordiske landene. Ser vi derimot på helseutgifter som andel av BNP er Norges helseutgifter på nivå med eller litt under de andre.

31. april 2012Helseregnskapet – et internasjonalt systemTotale helseutgifter i Norge beløp seg til nærmere 250 milliarder kroner i 2011. Det tilsvarer 50 000 kroner per innbygger. De fleste OECD-land har store helseutgifter.

32. november 2017Norge bruker fjerde mest på helse i OECDNorske helseutgifter utgjorde 10,5 prosent av BNP i fjor, og nordmenns helsetilstand er generelt god sammenlignet med resten av OECD-landene. Mange ansatte i helsetjenesten og få røykere er noen av årsakene.

Helseutgiftene utgjorde 60 000 kroner per innbygger i 2015. Justert for forskjeller i kjøpekraft brukte Norge mest per innbygger av alle de nordiske landene. Ser vi derimot på helseutgifter som andel av BNP er Norges helseutgifter på nivå med eller litt under de andre.

Totale helseutgifter i Norge beløp seg til nærmere 250 milliarder kroner i 2011. Det tilsvarer 50 000 kroner per innbygger. De fleste OECD-land har store helseutgifter.

Norske helseutgifter utgjorde 10,5 prosent av BNP i fjor, og nordmenns helsetilstand er generelt god sammenlignet med resten av OECD-landene. Mange ansatte i helsetjenesten og få røykere er noen av årsakene.

Nasjonalregnskapet gir oversikt over tilstanden og utviklingen i norsk økonomi.

Viser hvor mange, og hvor mange sysselsatte, som har helse- og sosialfaglig utdanning

Statistikken gir ei oversikt over kommunehelsetenesta, og omfattar mellom anna fastlegar, fysioterapeutar og helsestasjons- og skulehelsetenesta

Statistikken gjev ei samla oversikt over den kommunale omsorgstenesta

Pasientstatistikken viser bruken av sykehus, diagnoser og behandlingsform.