---
title: "Areal- og naturforskarar fekk innblikk i nye E39 mellom Stavanger og Bergen; Behov for betre verkningsvurderingar"
sdDatePublished: "2026-05-08T10:09:00Z"
source: "https://www.vestforsk.no/nn/2026/areal-og-naturforskarar-fekk-innblikk-i-nye-e39-mellom-stavanger-og-bergen"
topics:
  - name: "transport"
    identifier: "medtop:20000337"
  - name: "construction and property"
    identifier: "medtop:20000235"
  - name: "environment"
    identifier: "medtop:06000000"
  - name: "nature"
    identifier: "medtop:20000441"
  - name: "government policy"
    identifier: "medtop:20000621"
  - name: "infrastructure policy"
    identifier: "medtop:20001264"
  - name: "regional development policy"
    identifier: "medtop:20001174"
  - name: "scientific research"
    identifier: "medtop:20000735"
locations:
  - "Norway"
  - "Bjørnafjorden"
  - "Bergen"
  - "Tysnes"
  - "Stavanger"
---


Areal- og naturforskarar fekk innblikk i nye E39 mellom Stavanger og Bergen; Behov for betre verkningsvurderingar

Areal- og naturforskarar fekk innblikk i nye E39 mellom Stavanger og Bergen | Vestlandsforsking

Areal- og naturforskarar fekk innblikk i nye E39 mellom Stavanger og Bergen

Nye E39 kan meir enn halvere reisetida mellom dei største byane på Vestlandet. Men vegen går gjennom område med verdifull natur og stort biologisk mangfald, så korleis går Statens vegvesen fram? Dette fekk deltakarane i eitt av forskingsprosjekta der Vestlandsforsking samarbeider med ulike samfunnsaktørar om å minske naturtap ved utbygging av vegar, hytter og vindparkar.

Visste du at planlegging av nye E39 mellom Stavanger og Bergen er ein av dei grundigastereguleringsplanprosessane i Norge nokon gong, med over 7000 siders saksdokument?Viss vegen blir bygd, vil det korte ned reisa mellom vestlandsbyane med to og ein halv time - over ei halvering! Samtidig er enkelte mot vegen, mellom anna fordi dei meiner han vilgåut over viktige naturverdiar.

I forskingsprosjektet Rettferdig arealbruk (Enabling Land Use Justice) får Vestlandsforsking høve til å følgjeein del av det store vegprosjektet.Nyleg møttest deltakarane i prosjektet til ein ekskursjon ved dagens E39 i Os.Guiden på turen var planleggingsleiar Ellen Njøs Slinde frå Statens vegvesen. Ho la fram lærdommar om korleis vi kan ta omsyn til dei samla effektane av tiltaka i vegplanane og tiltaka i andre planar i kommunane Bjørnafjorden og Tysnes.

Både Slinde og deltakarane frå Miljøfaglig utredning sa dei såg eit behov for å utvikle betre metodar enn dei vi har i dag - metodar som gjer det lettare å gjennomføre grundige og dekkande vurderingar av den samla belastninga på naturen ved større utbyggingar. Slinde understreka at vegvesenet har lagt ned ein stor innsats for å unngå negative konsekvensar i dette vegprosjektet - men noko blir det alltid.Det er difor utarbeidd eit pilotprosjekt ombruk avøkologisk kompensasjon for dei tapa av verdifull natur som ikkje let seg unngå. Økologane i Miljøfaglig utredning stilte kritiske spørsmål til økologisk kompensasjon.

Må ta omsyn til kystregnskogen

Nye E39 går nær område med sjeldan og sårbar kystregnskog med stort naturmangfald, også kalla boreonemoral regnskog. I slik skog veks det mest furu, men òg lauvtre som hassel og rogn. Mange truga artar av mose og lav er å finne der, og desse har Norge internasjonale forpliktingar til å ta vare på. Problemet når det gjeld valet av vegtrasé, er at slik kystregnskog er heilt avhengig av områda rundt seg for å halde på fukt. Desse områda består av andre naturtypar enn regnskog, men må altså likevel forbli urørte fordi dei spelar ei viktig rolle for regnskogen.

Deltakarane på ekskursjonen merka seg likevel kor grundig vegvesenet har gått fram for å få oversikt over naturverdiar. Det er også laga ein eigen rapport for å få fram samla belasting på naturmangfaldet.

– Dette caset representerer på mange måtar ein planprosess som leverer meir enn det som er kravet etter dagens standard, seier prosjektleiar Halvor Dannevig.

– Slik sett syner prosessen at dagens standard for planlegging har to kritiske manglar, seier Dannevig. Han viser til at ei konsekvensutgreiing ikkje er god nok til å fange opp den samla effekten av ulike tiltak i eit område.

Omlandet er viktig i økosystemet

Halvor Dannevig nemner også at den regionale betydninga av lokale naturverdiar blir for lite vektlagt i dagens system. Ulvenvatnet i Os spelar til dømes ei stor rolle i regionale økosystem av våtmark.

– Det gjer vatnet sentralt på ein måte som ikkje blir fanga opp innanfor systemgrensene til dagens standard for konsekvensutgreiing, seier han.

– Desse sidene ved utbyggingar blir ikkje nødvendigvis fanga opp i dagens metodikk, og det er eisvak side ved dagens standard, påpeikte dei frå Miljøfaglig utredning som var med på den spennande ekskursjonen i Os.