Studentene i lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold går i praksisopplæring; forventet 100% lærerstilling
LPDPRAV16 Praksisperiode 2, 6 uker (Vår 2027) – Høgskolen i Østfold
Sist hentet fra FS (Felles studentsystem) 23. mai 2026 15:06:08
LPDPRAV16 Praksisperiode 2, 6 uker (Vår 2027)
Emnet er tilknyttet følgende studieprogram
Obligatorisk del avPraktisk-pedagogisk utdanning, deltid.
Studentene skal totalt ha 60 dagers veiledet praksisopplæring (jf. rammeplanen for studiet), normalt fordelt på to perioder på 6 (6) uker hver. Praksisopplæringen skal være allsidig og ha progresjon med stigende krav til selvstendighet og ansvar, i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene for hver praksisperiode.
HiØ har avtaler med mange skoler, både videregående skoler og ungdomsskoler, og praksisopplæringen gjennomføres primært ved disse skolene. I noen tilfeller kan det være aktuelt å gjennomføre praksisopplæringen på andre skoler. Dette må avtales spesielt med studieleder og praksiskoordinator, og studenten vil måtte påregne å delta i arbeidet med å fremskaffe praksisplass. Høgskolen vil så inngå en avtale med skolen før praksisperioden begynner.
Studentens læringsutbytte etter bestått emne
Studentenes læringsutbytte er gruppert under kompetanseområder som er angitt i rammeplanen for utdanningen. Etter fullført praksisperiode skal studenten ha kompetanse på følgende områder:
Faglig kompetanse innebærer at studenten:
fremstiller det faglige innholdet variert og tilpasset enkeltelever og elevgrupper
gjennom faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for læring og utvikling
kan gjøre rede for og arbeide etter gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen
kan benytte og utvikle relevante faglige metoder uttrykksformer
kan identifisere og arbeide systematisk med de fem grunnleggende ferdighetene i alle fag
Pedagogisk- og fagdidaktisk kompetanse innebærer at studenten:
kan planlegge og gjennomføre undervisning på en selvstendig og reflektert måte
kan formulere tydelige læringsmål for enkeltelever og elevgrupper i samsvar med læreplanen
fremstår som en tydelig leder for læringsarbeidet
arbeider for å formidle mål, innhold, arbeidsformer, rammer og vurdering for den enkelte undervisningsøkt
er seg bevisst på flerkulturelle perspektivers betydning for læringsmiljøet og tar hensyn til dette i planlegging og gjennomføring av undervisningen
viser innsikt i vurdering og dokumentasjon av elevers læring og utvikling
benytter didaktisk relasjonstenkning under planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning
bruker digitale verktøy i eget arbeid og kan lede elevenes læringsarbeid når de bruker digitale verktøy
kan orientere seg i relevant faglitteratur og forholde seg kritisk til informasjonskilder og teorier
Sosial kompetanse innebærer at studenten:
kommuniserer og samarbeider på en inkluderende måte med enkeltelever og elevgrupper
arbeider for å medvirke til konstruktivt og inkluderende læringsmiljø i samsvar med skolens målsetting og verdisyn
bygger gode relasjoner til elever, kollegaer, foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere
Yrkesetisk kompetanse innebærer at studenten:
er punktlig, møter godt forberedt til undervisning og veiledning
bidrar til å løse samarbeidsvansker og mobbing på skolen
har innsikt i egne holdninger
fremstår som en god rollemodell og ivaretar lærerrollen i samsvar med verdier og normer som er nedfelt i den profesjonsetiske plattformen
Utviklings- og endringskompetanse innebærer at studenten:
viser åpenhet og vilje til å motta tilbakemeldinger om egen undervisning og atferd
har evne til å ta andres perspektiv og tar hensyn til det
engasjerer seg i skolens utviklingsarbeid
bruker undervisningserfaringen til å forbedre egen praksis
reflekterer over og viser vilje og evne til å endre praksis som følge av veiledning
Studentens samlede arbeidstid og tilstedeværelse på praksisskolen forventes å svare til en lærers arbeidstid i 100 % stilling. Det forventes at studenten skal ta del i skolehverdagen med dens ulike aktiviteter, slik som planlegging, møter, samarbeid med kollegaer og foresatte, elevtjeneste, praksisarenaer og møter med eksterne samarbeidspartnere.
Lærerstudenten skal ha 8-12 undervisningstimer (praksistimer) i uken fordelt på det
de fag studenten har i fagdidaktikk i lærerutdanningen. Dersom studenten har to fagdidaktiske emner i lærerutdanningen skal studenten normalt undervise i begge fag i begge perioder. Praksistimer er undervisningstimer, hvor studenten underviser, inngår som medunderviser eller foretar observasjon av praksislærer eller andre lærere ved praksisskolen. Studentene kan organiseres i par eller i grupper på tre, men det må sikres et individuelt timetall på minimum 4 timer pr. uke.
Praksislæreren skal være til stede i klassen når studenten underviser og gjøre observasjoner til senere bruk i veiledningstimene. Etter avtale mellom student og praksislærer kan noen av praksistimene gjennomføres uten praksislærerens tilstedeværelse i praksisperiodens siste halvdel. Det fastsatte antall praksistimer for praksisperioden kan fordeles for perioden etter avtale mellom studenter og hovedkontakt.
Ved starten av praksis inngås en avtale mellom student og praksislærer om når og hvordan veiledning vil finne sted.
I tillegg til de 8-12 timene undervisning pr. uke skal student og praksislærer ha ca. 3 timer veiledning hver uke. Ved par og grupper økes veiledningstiden til 4-5 timer.
Disse veiledningstimene skal fordeles jevnt utover i praksisperioden, slik at studenten får kontinuerlig oppfølging. Veiledningstiden skal brukes til å planlegge undervisningen, til midtveisevaluering og til den siste evaluerende samtale. Midtveisevalueringen skal reflektere at studenten er på rett vei. Midtveisevaluering avtales mellom student og praksislære, og kan foregå muntlig og
Dersom det er tvil om studentens egnethet for å bli lærer ved midtveisevalueringen, må høgskolen varsles slik at eventuelle tiltak kan iverksettes.
Veiledningstimer er timer der studenten reflekterer i fellesskap med praksislæreren. Det sentrale er analyse og vurdering av undervisningspraksis. Særskilt skal det legges vekt på drøfting av studentens begrunnelser og oppfatninger av den pedagogiske praksis.
Avtale mellom hovedkontakt, praksislæreren og studenten inngås ved oppstart av praksisperioden, og omhandler
undervisning for den konkrete praksisperiode
undervisningsplaner for aktuelle klasser, slik at studenten er kjent med at det kan skje endringer i deres tidsplaner underveis i praksisperioden
deltakelse i team- og foreldremøter
Det er student og praksislærer sitt felles ansvar å inngå en slik avtale i forkant av praksis. En slik avtale kan være enten muntlig eller skriftlig.
Egenpraksis i deltidsutdanningen er mange av studentene i undervisningsstilling i skoleverket. Disse studentene kan benytte sin egen undervisning som en halvdel av praksisopplæringen. Resterende praksis (6 uker) må tas ved annen skole.
Dette arbeidet skal da veiledes av en veileder oppnevnt av skolen. Omfanget av egenpraksis skal være tilsvarende det som gjelder for ordinær praksisopplæring, men forutsetter at studenten arbeider på selvstendig basis. Veilederen bruker da mest tid i sin veiledning til å gi reaksjoner og synspunkter på planleggingen og etterarbeidet av kandidatens undervisning og læringsarbeid. Det blir da en begrensing i hvor mange timer veileder kan være i kandidatens undervisning. Tid til denne veiledningen settes til ca. 15 timer i praksisperioden. I tillegg avsettes tid til evaluerings- og rapporteringsarbeid. Studenter med egenpraksis kan organiseres i par, hvor de vekselvis deltar på hverandres skoler
Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen
Det er møteplikt til alle aktiviteter i forbindelse med praksisopplæringen.
I praksisukene må studentens samlede arbeidstid forventes å svare til en lærers arbeidstid i 100 % stilling.
Deltakelse i alle typer læreroppgaver i praksisperioden, for eksempel avtalte møter med foresatte, teammøter m.m. er obligatoriske.
Studenten har samme møteplikt som en ansatt lærer, og skal levere eventuell sykemelding på skolens kontor, samt til sin praksislærer.
Hvis studenten har hatt fravær pga. dokumentert sykdom, kan praksisledelse
studieleder i samarbeid med hovedkontakt eller praksislærer forlenge praksisoppholdet, slik at studenten får gjennomført sin praksisopplæring og uten å få sin lærerutdanning unødig forlenget.
Planene for undervisningen skal skriftliggjøres i henhold til malen som er utarbeidet på studiet.
Planene skal legges fram for praksislærer i forbindelse med før-veiledning.
Lærerstudenten fører en praksisjournal for å skape sammenheng i praksisarbeidet.
Praksisjournalen er personlig, men ikke privat.
Undervisningsplaner og praksisjournal skal trekkes inn i undervisningen i fagdidaktikk og pedagogikk samt være grunnlag for arbeidskrav.
Studentene skal vurderes i forhold til kompetanseområdene som beskrevet i læringsutbytte ovenfor. Disse framkommer også i praksisrapporten som praksisskolen sender til høgskolen etter endt praksisperiode.
På grunnlag av en samlet vurdering av studenten på disse områdene, gis studenten en samlet karakter Bestått
Vurderingen uttrykkes skriftlig i en rapport og karakterskjema som sendes lærerutdanningen elektronisk. Rapporten skal fylles ut på de forskjellige vurderingspunktene og med Bestått
Ikke bestått som karakter. Rapporten sendes inn til høgskolen senest to uker etter avsluttet praksis.
I tillegg til vurdering av studentenes praksiskompetanse skal det også finne sted en skikkethetsvurdering av studentene (se nærmere omtale i studieplanen).
Studentene og praksisskolen følges opp av en av høgskolens faglærere (fagdidaktikk- eller pedagogikklærer) i praksisperiodene.
Faglæreren skal normalt ha en samtale med studenten på praksisskolen i minst en av periodene.
Faglæreren er ansvarlig for å finne tidspunkt for en treparts-samtale mellom student(er), praksislærer og faglærer.
Etter nærmere avtale kan høgskolens faglærer observerer noe av studentens undervisning.
Det er utarbeidet et rapporteringsskjema for faglærer.
Praksislærer vurderer studentens praksisopplæring i samråd med skolens hovedkontakt.
For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og deltakelse i evaluering av emnet. Evaluering av praksisopplæringen skjer i forbindelse med skriftlige evalueringer midtveis i studieforløpet og på slutten av studiet.
Fakultet for lærerutdanninger og språk>
Institutt for pedagogikk, IKT og læring>
Sist hentet fra FS (Felles studentsystem)