Produksjonsaktiviteten i markedsrettede tjenestenæringer i Norge økte 1,5% i 2. kvartal 2026; Transport og lagring bidro mest.
Økning i privat tjenesteproduksjon i 2. kvartal – SSB
Økning i privat tjenesteproduksjon i 2. kvartal
Produksjonsaktiviteten innen markedsrettede tjenestenæringer økte med 1,5 prosent i 2. kvartal 2026 sammenlignet med kvartalet før, viser sesongjusterte tall. Fra mai til juni 2026 gikk aktiviteten ned med 1,4 prosent, etter en økning på 0,8 prosent måneden før.
Publisert : 6. august 2026
Produksjonsaktiviteten innen markedsrettede tjenestenæringer Per nå dekker statistikken næringshovedområdene H til N i Standard for næringsgruppering (SN2007), med unntak av K, L, M70.1, M72 og M75. Statistikken skal senere utvides til også å dekke næringshovedområde L. Lukk viser en oppgang på 1,5 prosent i 2. kvartal 2026 sammenlignet med foregående kvartal. Dette viser sesongjusterte tall For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres tallseriene. Statistikken publiserer også tremåneders glidende gjennomsnitt av de sesongjusterte tallene. Vanligvis sammenligner man de siste ikke-overlappende tremånedersperiodene. Lukk for Produksjonsindeksen for tjenester .
Figur 1. Produksjonsindeks. Tjenester, sesongjustert og glatta sesongjusterte tall. 2021=100 Vis som figur Vis som tabell Kilde : Produksjonsindeks for tjenester (PIT), Statistisk sentralbyrå
Kvartalsendring: Produksjonen øker i alle tjenestenæringene
Sesongjusterte tall viser en oppgang i tjenesteproduksjonen på 1,5 prosent i 2. kvartal 2026, sammenlignet med foregående kvartal. Det er registrert vekst i alle de underliggende næringshovedområdene.
Transport og lagring bidro mest til den samlede oppgangen, med en økning på 2,8 prosent, etterfulgt av Informasjon og kommunikasjon og Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting , som begge økte med 2,3 prosent. Overnattings- og serveringsvirksomhet og Forretningsmessig tjenesteyting hadde begge en marginal økning på 0,1 prosent fra 1. til 2. kvartal 2026.
Figur 2. Vektet bidrag for sesongjustert produksjonsindeks¹ ². Vis som figur Vis som tabell ¹ Næringsbidragene beregnes ved å multiplisere næringens prosentvise endring med næringens andel av tjenester totalt. ² Summen av næringsbidragene kan avvike noe fra endringen for totalen, da alle tidsserier, inkludert totalen for H til N, eks K og L, sesongjusteres individuelt. Kilde : Produksjonsindeks for tjenester (PIT), Statistisk sentralbyrå
Månedsendring: Negativ utvikling i tjenesteproduksjonen i juni
Sesongjusterte tall viser at den samlede produksjonen innen markedsrettede tjenestenæringer gikk ned med 1,4 prosent i juni. Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting bidro mest til nedgangen, med en nedgang på 2,4 prosent, etterfulgt av Forretningsmessig tjenesteyting som gikk ned med 1,6 prosent sammenlignet med måneden før. Overnattings- og serveringsvirksomhet bidro også negativt, med en nedgang på 2,6 prosent. Transport og lagring hadde en flat utvikling i perioden, mens Informasjon og kommunikasjon økte med 0,8 prosent.
Oppgang i aktiviteten for markedsrettede tjenester i Eurosonen i april
Tall fra Eurostat (ec.europa.eu) , statistikkontoret i EU, viser at tjenesteproduksjonen i eurosonen Omfatter de 21 EU-land som har valgt euro som valuta Lukk økte med 0,7 prosent fra mars til april. Tjenesteproduksjonen i Norge var uendret i samme periode. Foreløpige tall for Sverige viser også en flat utvikling fra mars til april, mens Danmark opplevde en nedgang 4,0 prosent.
Figur 3. Produksjonsindeks for tjenester. Eurosonen og Norge (2021=100), sesongjusterte tall Vis som figur Vis som tabell Kilde : Produksjonsindeks for tjenester, Statistisk sentralbyrå Kilde : Production in services, Eurostat
Vekter Vektene for produksjonsindeksen for tjenester oppdateres årlig ved publisering av tall for februar. Grunnlaget for vektene er bearbeidingsverdi til faktorpris fra Næringslivets økonomiske utvikling (NØKU) to år tilbake i tid. Disse framskrives til situasjonen ved utgangen av fjoråret med endringstall fra kvartalsvis nasjonalregnskap.
Vektene for produksjonsindeksen for tjenester oppdateres årlig ved publisering av tall for februar. Grunnlaget for vektene er bearbeidingsverdi til faktorpris fra Næringslivets økonomiske utvikling (NØKU) to år tilbake i tid. Disse framskrives til situasjonen ved utgangen av fjoråret med endringstall fra kvartalsvis nasjonalregnskap.
Planlagt revisjon av produksjonsindeks for tjenester Produksjonsindeks for tjenester revideres kvartalsvis ved at det publiseres endelige tall for de tre foregående månedene samtidig med publisering av foreløpige tall for den første måneden i hvert kvartal. Planlagt revisjon skyldes at nye og bedre kildedata for priser blir tilgjengelige. Se Om statistikken for flere detaljer om metode, datakilder og planlagt revisjon.
Produksjonsindeks for tjenester revideres kvartalsvis ved at det publiseres endelige tall for de tre foregående månedene samtidig med publisering av foreløpige tall for den første måneden i hvert kvartal. Planlagt revisjon skyldes at nye og bedre kildedata for priser blir tilgjengelige. Se Om statistikken for flere detaljer om metode, datakilder og planlagt revisjon.
Påsken kan påvirke kalenderjusterte og sesongjusterte tall Det er normalt noe større usikkerhet i de kalenderjusterte og sesongjusterte tallene for mars og april grunnet ulik plassering av påsken fra år til år. Dette virker også inn på sesongjusterte tall for 1. og 2. kvartal. Rutinen for sesongjustering tar hensyn til påskens plassering, men det kan være vanskelig å korrigere for alle effekter av påsken.
Det er normalt noe større usikkerhet i de kalenderjusterte og sesongjusterte tallene for mars og april grunnet ulik plassering av påsken fra år til år. Dette virker også inn på sesongjusterte tall for 1. og 2. kvartal. Rutinen for sesongjustering tar hensyn til påskens plassering, men det kan være vanskelig å korrigere for alle effekter av påsken.
desember 2019 Hva er en indeks? Mye statistikk publiseres som indekser. De hjelper oss å tyde utvikling i tall over tid, samt sammenligne fenomener som måles på svært ulike måter. I denne artikkelen får du vite hva en indeks er, hva den måler, og hvordan den kan brukes.
desember 2019 Hva er sesongjustering? Sesongjustering brukes for å fjerne det vi kaller sesongvariasjoner, som for eksempel ferieavvikling eller julehandel, fra månedlige eller kvartalsvise statistiske tidsserier.
Artikler om produksjonsindeks for tjenester
markedsrettede tjenestenæringer Per nå dekker statistikken næringshovedområdene H til N i Standard for næringsgruppering (SN2007), med unntak av K, L, M70.1, M72 og M75. Statistikken skal senere utvides til også å dekke næringshovedområde L. Lukk
Per nå dekker statistikken næringshovedområdene H til N i Standard for næringsgruppering (SN2007), med unntak av K, L, M70.1, M72 og M75. Statistikken skal senere utvides til også å dekke næringshovedområde L. Lukk
Per nå dekker statistikken næringshovedområdene H til N i Standard for næringsgruppering (SN2007), med unntak av K, L, M70.1, M72 og M75. Statistikken skal senere utvides til også å dekke næringshovedområde L.
sesongjusterte tall For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres tallseriene. Statistikken publiserer også tremåneders glidende gjennomsnitt av de sesongjusterte tallene. Vanligvis sammenligner man de siste ikke-overlappende tremånedersperiodene. Lukk
For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres tallseriene. Statistikken publiserer også tremåneders glidende gjennomsnitt av de sesongjusterte tallene. Vanligvis sammenligner man de siste ikke-overlappende tremånedersperiodene. Lukk
For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres tallseriene. Statistikken publiserer også tremåneders glidende gjennomsnitt av de sesongjusterte tallene. Vanligvis sammenligner man de siste ikke-overlappende tremånedersperiodene.
Kilde : Produksjonsindeks for tjenester (PIT), Statistisk sentralbyrå
eurosonen Omfatter de 21 EU-land som har valgt euro som valuta Lukk
Omfatter de 21 EU-land som har valgt euro som valuta Lukk
Omfatter de 21 EU-land som har valgt euro som valuta
Kilde : Produksjonsindeks for tjenester, Statistisk sentralbyrå
Kilde : Production in services, Eurostat
Planlagt revisjon av produksjonsindeks for tjenester
Påsken kan påvirke kalenderjusterte og sesongjusterte tall
Mye statistikk publiseres som indekser. De hjelper oss å tyde utvikling i tall over tid, samt sammenligne fenomener som måles på svært ulike måter. I denne artikkelen får du vite hva en indeks er, hva den måler, og hvordan den kan brukes.
Sesongjustering brukes for å fjerne det vi kaller sesongvariasjoner, som for eksempel ferieavvikling eller julehandel, fra månedlige eller kvartalsvise statistiske tidsserier.
Statistikken måler endring i omsetning for tjenestenæringer
Eurostat (ec.europa.eu) Services production in EU and the euro area
Eurostat (ec.europa.eu) Services production (volume) index overview