---
title: "Norges Bank avventer rentekutt i Norge; Brent stiger til USD 88 fat"
sdDatePublished: "2026-08-11T08:11:00Z"
source: "https://www.dnb.no/dnbnyheter/no/bors-og-marked/mer-tid-for-norges-bank"
topics:
  - name: "economy, business and finance"
    identifier: "medtop:04000000"
  - name: "economy"
    identifier: "medtop:20000344"
  - name: "politics and government"
    identifier: "medtop:11000000"
locations:
  - "Japan"
  - "Ukraine"
  - "United States"
  - "China"
  - "Iran"
  - "Norway"
---


Norges Bank avventer rentekutt i Norge; Brent stiger til USD 88 fat

Mer tid for Norges Bank, mindre håp i Hormuz ‎- DNB Nyheter

Publisert 11. aug. 2026 Artikkelen er flere år gammel

Dagens morgenrapport: Norges Bank ventes å avvente rentekutt, mens svakere håp om Hormuz-løsning sender råvareprisene opp. Moderat inflasjon gir Norges Bank mer tid, og de vil trolig avvente denne uken. KPI-JAE holdt seg på 2,7 % å

å i juli, klart under Norges Banks anslag på 3,3 %. Det kom dermed ingen tydelig reversering av det overraskende «lave» junitallet. Tjenesteinflasjonen ligger fortsatt rundt 3,5 %, men oppgangen i vareprisene avtar og mye av årets oppgang i importerte priser er reversert. Se Oddmunds kommentar her. Vi venter fortsatt at Norges Bank hever i september, men hevingen har blitt mer usikker. De underliggende driverne, særlig lønnsvekst, tilsier fortsatt en stram pengepolitikk. Men mens Norges Bank i mars og juni hadde god grunn til å bekymre seg for en tiltakende trend i underliggende prisvekst, peker momentum etter to moderate måneder nå i motsatt retning. August inflasjonen blir dermed særdeles viktig. Før septembermøtet får Norges Bank dessuten Regionalt nettverk, forventningsundersøkelsen, nasjonalregnskap og oljeinvesteringstall. Vi får den samme leksa helt til vi lærer. USAs kostbare og langvarige militære innblanding i Midtøsten kan gi Trump flere lærepenger. Han signaliserer nå økonomisk press fremfor ytterligere militær eskalering, kanskje ikke uventet når lave amerikanske ammunisjonslagre kommer til syne som hull i Ukrainas luftforsvar. Trump krever blant annet erstatning for 18 drepte amerikanske soldater, mens Iran krever sanksjonslettelser, krigserstatning og slutt på amerikanske militære trusler før Hormuzstredet gjenåpnes. Khamenei Jr har gjennom søndag og mandag satt inn flere erfarne «hardlinere» i toppledelsen, noe som tyder på en hardere linje både i Iran og ute. Det må kanskje bli verre før markedene får en disiplinerende effekt på Trump. Svinnende håp om en rask Hormuz-løsning løftet råvareprisene. Europeiske gasspriser steg videre, mens Brent steg til USD 88

fat. Den amerikanske tiårsrenten steg 6 bp til 4,71 % da utsikter til noe høyere råvarepriser kan inflasjonen fremover. I går sa Cleveland Feds Hammack, som tok dissens ved siste rentemøte, dessuten at flere rentehevinger kan bli nødvendige for å få inflasjonen ned. Gullprisen steg videre, mens DXY falt litt og børsene tok en pustepause. Kronen styrket seg med oljeprisen, og EURNOK falt fire øre til 10,96. PBOC signaliserer liten interesse for en Plaza-lignende revaluering. Den kinesiske sentralbanken publiserte i går hovedlinjene i sin reform- og utviklingsplan for 2026–2030 og ni handlingsplaner. En ny Plaza-avtale er ikke formelt del av forhandlingene med USA eller EU, men særlig europeiske myndigheter har økt presset for en sterkere renminbi. PBOC gjentar målet om å holde valutaen «grunnleggende stabil på et rimelig og balansert nivå». Det peker mot gradvise justeringer fremfor en fremforhandlet engangsappresiering. Samtidig skal bruken av renminbi i handel og investeringer aktivt utvides for å redusere dollaravhengigheten. Apropos svake asiatiske valutaer er det nå snart to uker siden USA og Japan intervenerte for å styrke yenen. Som etter de to foregående rundene med intervenering, er omtrent halve yenstyrkingen allerede reversert. Grepet kan ha vært for å redusere risikoen for at Japan selger flere amerikanske statsobligasjoner for å finansiere valutakjøp. Bessents beslutning om å selge euro for å kjøpe yen var dessuten en ufin overraskelse for ECB, ifølge Financial Times. Flere markedsaktører tolker dette som et tegn på at Treasury ønsker å begrense oppgangen i lange amerikanske renter. De viser også til at Treasury nylig endret ordlyden om fremtidige utstedelser, noe som åpner for mer kort og mindre langsiktig finansiering av underskuddet.