Anne-Kari Bratten, Spekter styrke arbeidslinjen Arendalsuka; 40 000 årsverk ved tidlig innføring i arbeidslivet
– Vi må styrke arbeidslinjen - Spekter
– Vi må styrke arbeidslinjen
– Vi som står her oppe har mengdetrening i å finne kompromisser. Nå må vi ha med oss myndighetene, sa Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter, under Arbeidspolitisk toppmøte på Arendalsuka i dag. Hun hadde flere konkrete løsninger på arbeidskraftutfordringene Norge står overfor.
Hva skal til for å berge velferdssamfunnets fremtid? Det var et av de store spørsmålene som ble stilt da KS inviterte til arbeidspolitisk toppmøte under Arendalsuka. I Norge blir vi flere eldre, færre unge og færre i yrkesaktiv alder. Behovet for helse- og omsorgstjenester vokser raskt, samtidig som kampen om arbeidskraften hardner til.
– Dette er ingen krise, for dette går det an å løse, sa Bratten. – Det vi kan gjøre for å berge helheten i norsk arbeidsliv er å styrke arbeidslinjen.
Hun pekte på at Norge kan mobilisere 40 000 årsverk hvis unge kommer ett år tidligere inn i arbeidslivet, samtidig som eldre står i jobb ett år lengre enn i dag. Dersom de som jobber deltid uten å kombinere det med studier, pensjon eller trygd går over i heltidsstillinger utgjør det 66 300 årsverk. Å halvere differansen mellom det norske og det svenske uførenivået vil gi ytterligere 78 300 årsverk inn i arbeidslivet.
– Det er mange som snakker om helhet. Men min erfaring er at det er ingen som går i fakkeltog for de helhetlige prioriteringene, sa Bratten.
Innstilt på å gi mer i lønnsforhandlinger
I diskusjonen deltok også LO-leder Kine Asper Vistnes, NHOs administrerende direktør Ole Erik Almlid, Unio-leder Steffen Handal, Virkes administrerende direktør Bernt G. Apeland, Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg, YS-leder Hans-Erik Skjæggerud og styreleder Gunn Marit Helgesen i KS.
Mens Bratten etterlyste politisk handling, tok Handal til orde for et arbeidspolitisk forlik blant organisasjonene i arbeidslivet. Ordstyrer Aslak Bonde ville vite hva partene hadde å gi i et slikt forlik. Også her hadde Bratten et konkret svar.
– Sykehusene er innstilt på å gi lønn utover frontfagsrammen, dersom vi får til tiltak som kan styrke produktiviteten, for eksempel gjennom å få endret arbeidstidsbestemmelsene slik at vi kan sikre mer heltid og bedre kvalitet på tjenestene, særlig i helgene, sa hun. – Men dette har vi ikke lyktes med i forhandlingene så langt.
Kampen for arbeidskraften må begynne med en kamp mot utenforskap, mente Bratten. Ni av ti nye unge uføre har bare grunnskole, og en av fem står utenfor med helserelaterte ytelser.
– Det er en skam at vi ikke klarer å fange opp de unge tidligere. Derfor har jeg bestemt meg for å si så ofte jeg kan at kommuneøkonomien må styrkes, for det begynner der. Det er førstelinjetjenesten vår, sa hun.
Hun la også vekt på at både politikken og organisasjonslivet må jobbe hardt for å øke produktivitetsveksten i Norge, blant annet gjennom bruk av ny teknologi.
– I tillegg må de folkevalgte på Stortinget bli flinkere til å prioritere. Vi snakker om pensjonsforliket som et godt eksempel på et politisk kompromiss. Jeg tviler sterkt på at dagens Storting ville fått til det, avsluttet hun.
Postboks 7052 Majorstuen 0306 Oslo