--- title: "Nord-Aurdal kommune tilsyn med tjenester til personer med utviklingshemming; risiko for manglende dekning av personlig assistanse" sdDatePublished: "2026-08-14T04:09:00Z" source: "https://www.helsetilsynet.no/tilsyn/tilsynsrapporter/innlandet/2026/nord-aurdal-kommunes-tjenester-personer-utviklingshemming-2026/" topics: - name: "health care provider" identifier: "medtop:20000278" - name: "public officials" identifier: "medtop:20000596" - name: "regulatory authority" identifier: "medtop:20001173" - name: "public inquiry" identifier: "medtop:20001262" - name: "disabilities" identifier: "medtop:20000791" - name: "healthcare policy" identifier: "medtop:20000479" - name: "health" identifier: "medtop:07000000" locations: - "Nord-Aurdal" --- Nord-Aurdal kommune tilsyn med tjenester til personer med utviklingshemming; risiko for manglende dekning av personlig assistanse Rapport fra tilsyn med Nord-Aurdal kommunes tjenester til personer med utviklingshemming 2026 | Helsetilsynet Rapport fra tilsyn med Nord-Aurdal kommunes tjenester til personer med utviklingshemming 2026 10., 11 og 12. mars 2026 Ved dette tilsynet ble det avdekt lovbrudd avvik. Kontakt etaten som har utført tilsynet for status på lovbruddet Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Nord-Aurdal kommune og besøkte i den forbindelse kommunen den 10., 11 og 12. mars 2026. Vi undersøkte om kommunen sørger for at helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav, slik at brukerne får trygge og gode tjenester. Tilsynet ble gjennomført som del av årets planlagte tilsyn initiert av Statsforvalteren. Kommunen hadde ingen innsigelser til faktagrunnlaget i foreløpig rapport. Statsforvalteren har ikke påvist lovbrudd på områdene helsehjelp og tvang og makt. Nord-Aurdal kommune utmåler ikke vedtak om personlig assistanse og har ikke utarbeidet mål for den brukerrettede tjenesteutøvelsen. Bruker- og pårørendemedvirkning i planlegging og gjennomføring av tjenesten er ikke satt i system. Manglene kan medføre at brukeren ikke får en helhetlig og forutsigbar oppfølging og at kommunen ikke har de nødvendige styringsverktøyene for å gjennomføre systematiske evalueringer. Dette kan resultere i mangelfull korrigering av tjenesten, noe som igjen kan redusere muligheten for bedring eller opprettholdelse av funksjonsnivå og livskvalitet, samt svekke rettssikkerheten og kvaliteten i tjenesten. Samlet utgjør dette en for stor risiko for at brukernes individuelle behov for personlig assistanse ikke blir dekket på et forsvarlig nivå. Helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1 tredje ledd og 4-1. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 3 og 6-9. 1. Tilsynets tema og omfang I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet. Statsforvalteren undersøkte under dette tilsynet om kommunen gjennom systematisk styring og ledelse, sikrer at personer over 18 år med diagnosen utviklingshemming, som bor i egen bolig og mottar tjenester fra Kongsvegen bofellesskap i Nord-Aurdal kommune, får forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Tilsynets tema var: om kommunen sikrer forsvarlig gjennomføring av personlig assistanse, ved at personer med utviklingshemming får bistand til å ivareta egenomsorg og nødvendig tilsyn. får bistand til aktivisering. får bistand til opplæring for å opprettholde eller øke funksjons- og mestringsevne. får bistand til å ivareta egenomsorg og nødvendig tilsyn. får bistand til opplæring for å opprettholde eller øke funksjons- og mestringsevne. om kommunen sikrer at personer med utviklingshemming får nødvendig helsehjelp i eget hjem. har tilgang til nødvendig medisinsk utredning, diagnostisering og behandling hos fastlege. får nødvendig helsehjelp i eget hjem. har tilgang til nødvendig medisinsk utredning, diagnostisering og behandling hos fastlege. om kommunen sikrer at ulovlig bruk av tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 ikke finner sted, ved blant annet å sikre at personalet har tilstrekkelig kunnskap om regelverket på dette området. 2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal helse- og omsorgstjeneste, etter helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3 og helsetilsynsloven § 4. Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet. Kommunen sitt ansvar følger av gjeldende regelverk: Lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker Lov av 30. mars 1084 nr. 15 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten Lov av 2. juli 1999 nr. 63 om pasient og brukerrettigheter Lov av 2. juli 1999 nr 64 om helsepersonell m.v. Lov av 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Forskrift av 21. desember 2000 nr. 1385 om pasientjournal Forskrift av juni 2003 nr. 792 om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten Forskrift av oktober 2016 om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Kommunene skal sørge for at de som oppholder seg i kommunen får nødvendige helse- og omsorgstjenester. Dette følger av helse- og omsorgstjenesteloven (hol.) § 3-1. Etter pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl.) § 2-1 er den enkelte gitt rett til nødvendig hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste. Sammenholdt med hol. § 4-1 innebærer retten til nødvendige helse- og omsorgstjenester også krav til tjenester av forsvarlig omfang og innhold. Personer med utviklingshemming som har vedtak om tjenester fra kommunen utgjør ingen homogen gruppe, og bistand fra kommunens helse- og omsorgstjeneste skal vurderes ut fra konkrete behov og kommunens ressurser. Innenfor de rammer loven setter, er kommunen gitt frihet til å organisere virksomhetene og tjenestene ut fra lokale forhold og behov, men kommuner skal tilby de tjenester som fremgår av hol. § 3-2. 2.2. Systemer for ledelse og kvalitetsforbedring Kommunens ansvar for å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester innebærer en plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift. Dette følger av hol. § 3-1 tredje ledd, jf. § 4-2. Internkontrollplikten er nærmere utdypet i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring. Det er den som har det overordnede ansvaret for virksomheten som er rettslig forpliktet til å sørge for at det etableres og gjennomføres slik systematisk styring av virksomhetens aktiviteter i tråd med nevnte forskrift, og at medarbeiderne i virksomheten medvirker til dette. Dette følger av forskriftens § 3. Forskriften skal bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester og være et verktøy som sikrer at daglige arbeidsoppgaver blir utført, styrt og forbedret i henhold til lovens krav. Det å sikre forsvarlige tjenester er en kontinuerlig prosess som også fordrer at kommunen arbeider systematisk med kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten stiller også krav om tilrettelegging ved at kommunen skal etablere et system av prosedyrer, jf. § 5. Prosedyrene skal sikre at brukerne av helse- og omsorgstjenestene får tilfredsstilt grunnleggende behov. Dette innebærer blant annet å sikre at den enkelte får de tjenestene han eller hun trenger til rett tid, og at det blir gitt et helhetlig, samordnet og fleksibelt tjenestetilbud som ivaretar kontinuiteten i tjenesten. For å kunne sørge for helse- og omsorgstjenester på en forsvarlig måte, må kommunen sette i verk systematiske tiltak jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 tredje ledd. Et sentralt element i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, er kravet om at kommunen gjennom systematisk styring sikrer: At ansatte har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å utføre oppgaver Oversikt over områder i virksomheten der det er risiko for svikt, behov for kvalitetsforbedring eller mangel på etterlevelse av lovkrav Håndtering av avvik og systematisk kvalitetsforbedring av tjenesten Kommunen skal sørge for at tjenestene som blir gitt, dokumenteres på forsvarlig måte, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 5-10. For helsehjelp er det krav om journalføring i helsepersonelloven § 39. Det innebærer at journalen må gi en oppdatert oversikt over hva som er gjort av observasjoner, vurderinger, avgjørelser og konkrete tiltak, slik at det enkelte helsepersonell gis et grunnlag for sine vurderinger og handlinger. Nødvendig og relevant informasjon må føres fortløpende, slik at journalen sikrer kvalitet og kontinuitet i behandlingen. Også for tjenester som ikke er helsehjelp, må det gjøres en viss dokumentasjon for å sikre at tjenesteytingen blir forsvarlig og at ledelsen kan følge med på og evaluere tjenestetilbudet. Det forutsettes at iverksatte tiltak, observasjoner og vurderinger blir dokumentert, slik at tjenesten har et grunnlag for å evaluere og for å kunne beslutte eventuelle endringer, samt for å kunne rapportere i ansvarslinjen. Hver bruker skal ha én samlet journal. 2.4. Personlig assistanse, helsehjelp og tvang og makt Personlig assistanse omfatter praktisk bistand, opplæring og støttekontakt, jf. hol. § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b. Helsetjenester i hjemmet er hjemlet i bokstav a. Saksbehandlingsreglene om tvang og makt overfor utviklingshemmede er nedfelt i helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9. Bistand til egenomsorg: Personrettede oppgaver som for eksempel personlig hygiene, tannstell, hjelp til av- og påkledning og hjelp til planlegging og gjennomføring av måltid. Tilsyn: Oppfølging fra ansatte utover praktiske oppgaver eller aktiviteter som gjennomføres sammen med brukeren. Noen har behov for tilstedeværelse av ansatte hele tiden for å hindre at de skader seg selv eller andre, mens andre vil selv kunne tilkalle hjelp når de har behov. Aktivisering: Bistand til aktiviteter som gjennomføres i og utenfor hjemmet. Aktivisering innbefatter hjelp til å opprettholde kontakt med familie og sosialt nettverk, være i fysisk aktivitet, delta på aktiviteter og hobbyer ut fra egne interesser. Aktiviteter i form av personlig assistanse må også ses i sammenheng med andre aktivitetstilbud, både individuelle som støttekontakt og dagaktivitetstilbud arbeidstrening og generelle velferds- og aktivitetstiltak. Opplæring: Målrettede tiltak for å utvikle den enkeltes ferdigheter i dagliglivets praktiske gjøremål (ADL), personlig stell og egenomsorg. Helsehjelp i hjemmet: I pasient- og brukerrettighetslovens § 1-3 bokstav c defineres helsehjelp på denne måten: «Handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende eller pleie- og omsorgsformål …» Eksempler på helsetjenester som kan ytes i hjemmet er hjemmesykepleie, ergoterapi og fysioterapi. Tilgang til nødvendig medisinsk utredning, diagnostisering og behandling hos fastlege, innebærer at tjenesten tar kontakt med lege ved behov og at det foregår et samarbeid mellom fastlege og tjenesten. Kommunen må sørge for at ansatte som yter tjenester i hjemmet til brukere med sykdommer som raskt kan forverre seg, er i stand til å identifisere aktuelle symptomer, og vite hvilke tiltak som må iverksettes, jf. helsepersonelloven § 16 og helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1. Det kan også oppstå ulike akutte situasjoner som krever rask behandling førstehjelp fra ansatte, for eksempel brannskader, sårskader, tilløp til kvelning, hjertestans og epilepsianfall. Ansatte må derfor ha hatt opplæring i førstehjelp (inkludert hjerte lungeredning) og være kjent med hva de skal gjøre dersom det oppstår situasjoner som krever akutt legehjelp. Tvang og makt i helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9, omhandler reglene om bruk av tvang og makt ved personlig assistanse. Helsehjelp holdes utenfor dette regelverket. I tilsynet er det undersøkt om kommunen legger til rette for minst mulig bruk av tvang og makt ved gjennomføring av personlig assistanse og om saksbehandlingsreglene i helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 blir fulgt i tilfeller der det er nødvendig å bruke tvang og makt. Hol kapittel 9 skal forhindre unødig bruk av tvang og makt, og det skal sikres at all tvang og makt gjennomføres i henhold til regelverket og dokumenteres på riktig måte. Gjennom regelverket er det også lagt opp til at man gjennom systematisk arbeid og andre metoder skal unngå bruk av tvang og makt så langt det lar seg gjøre. Dersom man skal sikre at tjenesten ytes uten bruk av uhjemlet tvang eller makt, er det avgjørende at samtlige ansatte har kjennskap til regelverket på et minimumsnivå. Etter pbrl. § 3-1 første og annet ledd har pasient og bruker rett til å medvirke både ved utforming og ved utøvelse av helse- og omsorgstjenester. Dette innebærer at de skal gis mulighet til å bidra i planlegging, utforming, gjennomfør