--- title: "Statsforvalteren avslørte lovbrudd i Åmot kommunes saksbehandling av helse- og omsorgstjenester; 16 av 30 vedtak over fire uker" sdDatePublished: "2026-08-14T04:09:00Z" source: "https://www.helsetilsynet.no/tilsyn/tilsynsrapporter/innlandet/2026/aamot-kommune-stikkproevetilsyn-saksbehandling-helse-omsorgstjenester-2026/" topics: - name: "children" identifier: "medtop:20000790" - name: "administrative law" identifier: "medtop:20001197" locations: - "Innlandet" --- Statsforvalteren avslørte lovbrudd i Åmot kommunes saksbehandling av helse- og omsorgstjenester; 16 av 30 vedtak over fire uker Rapport fra stikkprøvetilsyn med saksbehandling av helse- og omsorgstjenester i Åmot kommune 2026 | Helsetilsynet Tidsrom for tilsynsbesøket: 10. juni 2026 Rapport fra stikkprøvetilsyn med saksbehandling av helse- og omsorgstjenester i Åmot kommune 2026 Ved dette tilsynet ble det avdekt lovbrudd avvik. Kontakt etaten som har utført tilsynet for status på lovbruddet Statsforvalteren har gjennomført tilsyn med Åmot kommunens saksbehandling av helse- og omsorgstjenester og besøkte i den forbindelse kommunen 10. juni 2026. Denne rapporten beskriver tilsynets funn på det reviderte området. Gjennom stikkprøver i form av gjennomgang av 30 vedtak, har tilsynet undersøkt kommunens saksbehandlingstid og innhold i vedtak ved tildeling av tjenestene som omfattes av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 nummer 6 bokstav b, praktisk bistand (hjemmehjelp og støttekontakt), § 3-6 nummer 2 (avlastningstiltak for barn), § 3-6 nummer 3 (omsorgsstønad), trygghetsalarm og § 3-8 brukerstyrt personlig assistanse (BPA). I tillegg har vi sett på vedtak om avslag eller reduksjon i tjenesten, uavhengig av tjeneste. Vi har funnet grunnlag for å påpeke lovbrudd for manglende og mangelfull utredning og begrunnelse, samt vurdering av barnets beste i vedtak som omhandler barn. Dette er brudd på fvl § 17 (om utredningsplikten), § 25 (om begrunnelsens innhold) og FNs barnekonvensjon artikkel 3. Ved dette tilsynet ble det påpekt lovbrudd. Tilsynsmyndigheten har vurdert de tiltakene som er satt i verk, som tilstrekkelige. Tilsynet er derfor avsluttet. Statsforvalteren skal etter helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3 føre tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter pålagt i kapitlene 3 til 10 og §§ 11-2, 11-3 og 11-4. Kommunen har til sammen tre årsverk til saksbehandling av tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven. Ressursen er fordelt på 3 ansatte i 100% stillinger. Til sammen utgjør dette tjenestekontoret i kommunen. Tjenestekontoret er organisert under sektorleder helse og velferd. Tilsynet omfattet undersøkelser av kommunens saksbehandlingstid og innhold i vedtak om: Praktisk bistand (hjemmehjelp), fem vedtak Avlastning for barn, ett vedtak Brukerstyrt personlig assistanse, fem vedtak Vedtak om avslag eller reduksjon uavhengig av tjeneste, fem vedtak Statsforvalteren har undersøkt om saksbehandlingstiden ble overholdt, og om det ved behov ble sendt foreløpig svar. Vi undersøkte videre om kommunens vedtak inneholdt tilstrekkelige opplysninger om faktiske forhold, herunder dokumentasjon om kontakt med bruker og eventuelt pårørende i forbindelse med saksbehandlingen. Videre undersøkte vi om vedtakene var begrunnet og om begrunnelsen var i samsvar med forvaltningslovens krav. Statsforvalteren gikk i tillegg igjennom vedtakene for å finne ut om kommunen opplyste om klageadgang og innsynsrett. Dersom det var aktuelt, undersøkte vi om krav til forhåndsvarsling og opplysning om adgangen til å be om utsatt iverksettelse, var ivaretatt. Varsel om tilsyn ble sendt 13. april 2026. Vi mottok 12. mai 2026 kopi av kommunens siste vedtak, med unntak av vedtak hvor tjenesten ble videreført uendret, kronologisk fra og med 10. april 2026 og bakover i tid, jf. oversikt ovenfor. Tilsynet omfattet totalt 30 vedtak som ble gjennomgått av Statsforvalteren. Tilsynet ble gjennomført 10. juni 2026. Statsforvalteren gjennomgikk flere forhold som omhandlet saksbehandling i praksis i et heldagsmøte med kommunen. I tillegg ble våre funn presentert. Gjennomgangen var lagt opp med tanke på å overføre kompetanse der vi hadde funnet forbedringsområder i kommunens oversendte vedtak. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). Lov om pasient og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen) art. 3 og 12. Av 30 vedtak fant vi 16 vedtak med saksbehandlingstid over fire uker. Det var ikke dokumentert at det var blitt sendt foreløpig svar i 11 av disse vedtakene. Opplysninger om faktiske forhold forelå i 10 av 30 vedtak. I 11 av 30 vedtak var det dokumentert hjemmebesøk, samtale eller møte med brukeren. I de fleste av vedtakene der brukermedvirkning var dokumentert, manglet det opplysninger om hva brukeren søker om, uttrykker eller hvilke mål brukeren har. Begrunnelse forelå i 8 av 30 vedtak. Ved å se nærmere på begrunnelsens innhold fant vi at kommunens skjønn fremkom i begrunnelsen i 2 av 30 vedtak. Kun få vedtak viser til om vilkåret i pbrl. § 2-1 annet ledd er oppfylt eller ikke. Regelverket var gjengitt i 25 av 30 vedtak, men disse opplysningene lå i malstrukturen utenfor selve begrunnelsen, og ble ikke brukt aktivt som et ledd i å vurdere faktum opp mot lovverket. Faktum er gjengitt i begrunnelsen i 4 av 30 vedtak. Opplysninger om klageadgang og innsynsrett Opplysning om klageadgang fant vi i 25 av 30 vedtak og opplysning om innsynsrett fant vi i alle vedtak. Vurdering av barnets beste manglet i 5 av 5 vedtak som omhandlet barn. Vi har funnet grunnlag for å påpeke lovbrudd for manglende utredning og begrunnelse, samt vurdering av barnets beste i vedtak som omhandler barn. Dette er brudd på fvl § 17 (om utredningsplikten), § 25 (om begrunnelsens innhold) og FNs barnekonvensjon artikkel 3 (om at barnets beste skal være grunnleggende ved alle handlinger som berører barn). De viktigste forbedringspunktene som ble gjennomgått med kommunen var: Vedtakene viser ikke hvilket faktum som er innhentet som grunnlag for behandling av søknaden. De fleste vedtak mangler en vurdering av om brukeren fyller vilkåret i pbrl § 2-1, om rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester. Begrunnelsen mangler opplysninger om hvorfor kommunen velger den aktuelle tjenesten og hvordan kommunen har kommet frem til utmålingen av tjenesten. Kommunen tar urettmessig egenbetaling for trygghetsalarm som innvilges som erstatning for helsehjelp og Barnets beste vurdering er ikke utført. Statsforvalteren opplevde at Åmot kommune tok våre tilbakemeldinger på alvor og at kommunen forstår nødvendigheten av å gjøre endringer. Tilsynsmyndigheten har etter dette vurdert de tiltakene som er satt i verk, med veiledning og undervisning, som tilstrekkelige. Vi forutsetter at kommunen endrer praksis i henhold til våre vurderinger. Tilsynet er derfor avsluttet. Det ble avdekket lovbrudd under tilsynet. Lovbruddet retter seg mot kommunens manglende utredning og begrunnelse, samt vurdering av barnets beste i vedtak som direkte eller indirekte berører barn. Dokumentasjon som ble gjennomgått under tilsynet: Sektorleder helse og velferd, John Arne Bye Leder for tjenestekontoret, Hanne Rønning Få beskjed når vi publiserer Det oppsto dessverre en feil. Prøv på nytt og kontakt oss hvis problemet vedvarer. Du må oppgi en gyldig e-postadresse Takk for at du meldte deg på. Du vil motta e-post så snart det er nytt innhold. Det finnes allerede et abonnement for denne e-postadressen. Det ble derfor ikke opprettet et nytt. Takk! Vi har sendt deg en e-post. Klikk på lenken i e-posten for å bekrefte abonnementet ditt.