--- title: "LO-leder Kine Aspe Vistnes og NHO-direktør Ole Erik Almlid møttes til duell på hovedscenen under Arendalsuka i Arendal; Lagmannsretten skal avgjøre overtidsbetaling" sdDatePublished: "2026-08-15T04:09:00Z" source: "https://www.lo.no/hvem-vi-er/regioner/vestfold-og-telemark/nyheter-fra-lo-i-vestfold-og-telemark/arendalsuka-2026/" topics: - name: "labour relations" identifier: "medtop:20000524" - name: "labour market" identifier: "medtop:20000523" - name: "crime, law and justice" identifier: "medtop:02000000" - name: "economy, business and finance" identifier: "medtop:04000000" - name: "energy industry" identifier: "medtop:20000261" - name: "nuclear power" identifier: "medtop:20000265" - name: "international relations" identifier: "medtop:20000638" - name: "industrial production" identifier: "medtop:20000360" locations: - "Arendal" - "Skien" - "Norway" - "Sweden" --- LO-leder Kine Aspe Vistnes og NHO-direktør Ole Erik Almlid møttes til duell på hovedscenen under Arendalsuka i Arendal; Lagmannsretten skal avgjøre overtidsbetaling Arendalsuka 2026 | Landsorganisasjonen i Norge Årets største begivenhet i Arendal med 2247 arrangementer på 5 dager kan ta pusten fra de fleste. Det betyr at man må velge hardt for å få med seg det man synes er interessant. Her får det en liten smakebit av noen arrangementer og temaer. 14.08.2026 Oppdatert for 15 timer siden LO leder Kine Aspe Vistnes og NHO direktør Ole Erik Almlid møttes til duell på hovedscenen om arbeidslivet. Selv om de to partene er enige om det meste så ble de ikke enige om hvordan de skulle løse overtidsbetaling for deltidsansatte og heller ikke hvordan få flere inn i arbeidslivet. NHO mener fortsatt at bemanningsbyråene er veien å gå for å få de 700 000 som står utenfor arbeidsmarkedet inn igjen. Mens LO mener dagens skjerpede regelverk for innleie fungerer godt. Den andre store uenigheten går på overtidsbetaling for deltidsansatte. Her står partene langt fra hverandre og man venter på hva som skjer i de to dommene som ikke er rettskraftige kommer opp i lagmannsretten. EU retten har slått fast at deltidsansatte har krav på overtidsbetalt dersom de jobber utover arbeidskontrakten sin. Dette mener NHO er urimelig og vil beholde dagens ordning med at man ikke får betalt før man jobber utover den tiden som en heltidsansatt må jobbe for å få overtidsbetalt. Det er nedsatt et utvalg mellom partene som skal prøve å finne en løsning med frist til 15. september. TV 2 og STØ (Bank ID) inviterte på mandag til krimkveld for å se om vi hadde fått svenske tilstander i Norge. Diamant Salihu - journalist i SVT Svenske tilstander har rykket enda et hakk nærmere oss. Den prisbelønte svenske journalisten og forfatteren Diamant Salihu ga et unikt innblikk i de kriminelle nettverkene som preger Sverige, og hvordan utviklingen påvirker hele Norden. Dimant kunne avsløre at de kriminelle nettverkene omsetter for 352 milliarder svenske kroner hvert år. Hver femte nettverkskriminell driver et selskap og dermed kan de stoppes. I Sverige har de innført nye inndragelseregler som gjør at de i større grad kan gå etter verdiene deres. De har i tillegg senket den kriminelle lavalderen til 14 år. De samme kriminelle driver med narkotika, svindel, trusler, hvitvasking og drap. Men han var tydelig på at vi har ikke svenske tilstander i Norge. Samtidig viser TV 2s avsløringer rundt budrunden for gamle Deichman at utfordringen også handler om fremstøt fra fremmede makter. Hvordan skal vi håndtere situasjoner der aktører med uklare eierskap, skjulte forbindelser eller koblinger til autoritære regimer forsøker å kjøpe seg inn i strategisk viktige eiendommer og selskaper? Et tiltak er at fra 1. januar 2027 skal økokrim ha på plass regionale senter i hele Norge som kan gi en tettere oppfølging. Hvem skal gi Grenland kraft, og hvor lenge kan industrien vente? Grenland er et av Norges viktigste industriområder og et av stedene der kraftmangel og høye kraftpriser nå truer både eksisterende industri og nye grønne investeringer. Må regionen vente på nasjonale myndigheter, eller kan kraftkrisen i Grenland løses lokalt? Kan vindkraft være en realistisk løsning på kort sikt? Bør vi planlegge for kjernekraft på lengre sikt? Er det import av kraft fra nabolandene som skal redde oss? Eller er det allerede for sent for noen av de viktigste industriprosjektene? Edina Ringdal Wickholm, Director of policy and government relations, Yara International, Ådne Naper, Prosjektleder - Energiomstilling og CCUS, Powered by Telemark Edina fra Yara mente at det ikke er for sent, men vi trenger mer kraft nå. Det betyr at det haster med å fatte beslutninger slik at kraften kan komme på plass før det er for sent og EU nye kvoteregler slår til for fullt. Ådne viste til de rapportene som Powered by Telemark har fått utarbeidet og som viser at det er mulig å få til en pris i Grenland som industrien kan leve med, bare kraftoverskuddet blir stort nok. Roger Hansen, leder HAF, Janett Rogn Falkevik, Leder Bamble Arbeiderparti, Jørn Inge Næss, Varaordfører, Skien kommune, Lene Westgaard-Halle, CEO, Fritzøe Energi og debattleder Tonje Elisabeth Skjørtvedt, Ordstyrer, Ansvarlig Redaktør, Telemarksavisa Både Janett og Jørn Inge kom med innrømmelse at man ikke hadde tatt krisen nok på alvor. Begge så at det trengs mer kraft til Grenland nå for å opprettholde eksisterende industri. Begge innrømte at det er vindkraft på land som er det raskeste å anskaffe selv om Jørn Inge ikke ville ha vindkraft i de områdene som var foreslått i Skien i dag. Ingen ville heller være med på å sette datasenter opp i mot den eksisterende industri, men mente at det burde være klarere regler for å begrense både type datasenter og antallet. Alt i alt ble det en kontruktiv debatt hvor alle parter var villig til å strekke seg og så får se om kraften og nettet kommer tidsnok til å redde eksisterende industri i Grenland. Mange av debattene på uka handlet om kunstig intelligens og NTL hadde satt søkelyset på om det går på medbestemmelsen og tilliten løs. Fra venstre Isak Veierud Busch, stortingsrep Ap, Henny-Kristin Asperanden Navarsete tillitsvalgt, NTL Statens vegvesen, Ingvild Vaggen Malvik, tillitsvalgt, NTL Riksrevisjonen og Kjersti Barsok, leder NTL Bruken av kunstig intelligens kan få stor betydning for statlige ansattes arbeidshverdag. Men har regjeringen en plan for hvordan innfasingen skal skje? Er det gjennom å styrke den tillitsbaserte styringen av offentlig sektor gjennom Tillitsreformen? Og hvordan sikrer vi medbestemmelsen på veien? Regjeringen sier i sin plan for Norge at 80 % av offentlig sektor skal bruke kunstig intelligens i 2026. Samtidig viser innbyggerundersøkelsen at tilliten til offentlig forvaltning synker. Regjeringen er lite konkret på hva formålet med kunstig intelligens i offentlig sektor skal være. Vaggen Malvik viste til at allerede på 60 og 70- tallet gjorde fagbevegelsen kloke vedtak om at fagbevegelsen må være med på å styre lov og avtaleverket slik at man sikrer kontroll på teknologien. Derfor ble det tatt inn i hovedavtalen og man opprettet datatillitsvalgte på arbeidsplassene. Så selv om ikke KI-loven er på plass ennå så er det ikke et lovtomt område for vi har både lover og regler som styrer det. Men det er viktig at fagbevegelsen er på banen og påvirker både lov- og avtaleverk slik at det går an å styre teknologiutviklingen til det beste for arbeidsfolk. Norges neste utdanningrevolusjon og hvordan sikre fagskolens plass Rekordmange ungdom søker seg over til yrkesfaglige utdanningsprogram. Statsminister Jonas Gahr Støre har sagt at høyere yrkesfaglig utdanning på fagskolene skal være Norges neste utdanningsløft. Fagskolereformen har fått bred oppslutning og kommer til å gi denne utdanningsveien en nøkkelrolle for å møte fremtidens kompetansebehov. Fagarbeidere skal få muligheten til å ta yrkesbachelor og yrkesmaster, og studiepoeng skal bli omgjort til ECTS-poeng i hele Europa. Det skal lages en ny yrkesfaglig søyle, som skal bygges på yrkesfagenes premisser med utdanninger tilbud i tråd med arbeidslivets behov. Behovet for høyere yrkesfaglig utdanning krever verdsetting og anerkjennelse. Arvid Ellingsen, LO ordstyrer, Trude Tinnlund, LO sekretær, Tor Grande, Rektor NTNU, Eirik Hågensen, Rektor Fagskolen Viken og Anne Klepsland Simonsen, Seniorrådgiver, NHO Agder Det positive i denne debatten var at nå prater de ulike sektorene med hverandre i motsetning til tidligere. Men det kommer fortsatt til å bli en kamp om ressurser, fordi dersom høyere yrkesfaglig sektor skal styrkes ytterliger, vil det bety at man må ta ned deler av øvrig høyere utdanning. Rektor på Fagskolen i Viken påpekte at det var ikke bare å tilføre mer penger man må se på kvaliteten av de tilbudene som gis også.