Per Martin Norheim-Martinsen, professor ved NMBU, oppfordrer til sivilt beredskapsløft i Norge; 3,5% av BNP til forsvar, mangler sivil plan.

Per Martin Norheim-Martinsen, professor ved NMBU, oppfordrer til sivilt beredskapsløft i Norge; 3,5% av BNP til forsvar, mangler sivil plan.

Beredskap: Mye prat, lite prioritering | NMBU

Beredskap: Mye prat, lite prioritering

Mye prat, men liten vilje til å gjøre noe. Det er den norske beredskapsdebatten. Å forberede seg på en krise er dyrt, og det er snakk om investeringer som ikke gir noen rask avkastning.

– Hvorfor i all verden skal vi alltid være så annerledes? spør Per Martin Norheim-Martinsen. Han er professor og dekan ved Fakultet for landskap og samfunn på NMBU.

I en fersk bok har han fått eksperter på alle fagfelt til å ta for seg den norske totalberedskapen, og her er det mye som mangler.

Norheim-Martinsen sammenligner Norge med land som Sverige og Finland. Nabolandene har tilfluktsrom nok til flertallet av befolkningen, de har matkorn på lager i tilfelle krise, og de har mange ganger større drivstofflagre enn Norge.

Ruth Haug forklarer hvordan krisene i verden gjør at Norge må forberede seg. Hun er professor i internasjonale utviklingsstudier ved NMBU og er en av de mange ekspertene som har skrevet i boken «Totalberedskap» .

– Det er særlig tre kriser som pågår, som har betydning for det norske matsystemet, sier Haug.

Den ene er krig og konflikt. Når Hormuzstredet stenger, for eksempel, og oljeprisen øker, går gjødselpriser og matpriser også opp på verdensmarkedet. Det merkes godt: 60 prosent av maten som spises i Norge, er importert.

Den andre krisen er klimaendringene. Haug venter en markant nedgang i produksjonen i flere av de landene som eksporterer mest hvete – USA, Canada, Australia, Argentina og EU – på grunn av tørke.

Da går prisene opp på verdensmarkedet, forteller Haug. Krigshandlingene i Svartehavet forsterker tørkeeffekten: De hindrer hveteeksport fra Russland og Ukraina.

Det tredje problemet som Ruth Haug trekker frem, er den økonomiske usikkerheten rundt slike ting som toll, råvarekontroll og markedsmakt. – I tillegg er det sultkriser i en lang rekke land, og den humanitære innsatsen strekker dessverre ikke til, sier hun.

Ifølge Per Martin Norheim-Martinsen er beredskap en tøff prioritering. Han bruker maten som eksempel:

– Matberedskap er lavt prioritert, sier han.

Og det er ikke nok å ha mat i kjelleren eller et lager av korn:

– Har vi det som trengs for å produsere mat over tid? Vi trenger kunnskap og å investere i produksjonsmidlene. For oss er det også viktig at vi har et bosettingsmønster som gjør at vi bor i hele landet. Det betyr lange forsyningslinjer, og da må vi også se for oss hvilke næringsmidler som lar seg produsere i andre deler av Norge enn Østlandet, sier Norheim-Martinsen.

Han tar til orde for et løft i den sivile beredskapen.

– Det er en del områder hvor vi er nødt til å investere i forebyggende tiltak som vi ikke vil ha særlig bruk for i det daglige. Forsvarsløftet skal få Norge opp på 3,5 prosent av bruttonasjonalproduktet til forsvar. Men det er ikke noen tilsvarende plan på et sivilt løft. Vi må også ha et sivilt beredskapsløft, mener han.

Norheim-Martinsen har nettopp vært med på flere debatter og møter om beredskap på Arendalsuka. – Der er det mye som dreier seg om praten og fint lite om de vanskelige prioriteringene, sier han.

– Beredskap dreier seg i realiteten om to ting: Forebygging mot at uønskede hendelser oppstår,og forberedelser til å håndtere uønskede hendelser når de likevel oppstår. Dette krever at vi er villige til

å prioritere investeringer som ikke gir umiddelbar avkastning, oppfordrer Per Martin Norheim-Martinsen.

Alt fokuset på beredskap fører til mer oppmerksomhet rundt landbruket. Ikke bare som matprodusent.

Bonden har traktorer, ploger, kjettinger, strøutstyr og erfaring med vanskelige forhold, skriver finansprofessor ved NMBU Espen Gaarder Haug i en kronikk på NRK Ytring

– Bonden fungerer som en praktisk universalberedskap. Ofte er det en lokal bonde som sørger for at ambulanse, hjemmesykepleie, skolebusser og andre nødvendige tjenester kommer frem, ifølge Espen Gaarder Haug.

Dermed blir den vanskelige rekrutteringen til landbruket et problem også for den beredskapen som ikke handler om mat:

– Selv om det ser litt lysere ut for rekruttering til bondeyrket, har rekrutteringen vært et problem, sier Ruth Haug.

– Den beste beredskapen vi kan ha for mat, er – sammen med fisken – et levende landbruk. Kompetansen, maskinene, såfrøet, jord som holdes i hevd. Vi trenger et levende landbruk i hele landet, sier hun. Referanse: Per Martin Norheim-Martinsen (red.): Totalberedskap . Gyldendal, 2026, ISBN 9788205622258.