---
title: "Norske jøder er i ferd med å bli usynlige i Norge; økende risiko for fordommer og mistillit"
sdDatePublished: "2026-08-18T13:27:00Z"
source: "https://www.hlsenteret.no/om/aktuelt/nyheter/2026/norske-joder-er-i-ferd-med-a-bli-usynlige(1).html"
topics:
  - name: "discrimination"
    identifier: "medtop:20000775"
  - name: "religious discrimination"
    identifier: "medtop:20000778"
  - name: "religious conflict"
    identifier: "medtop:20000688"
  - name: "fundamental rights"
    identifier: "medtop:20000587"
  - name: "education"
    identifier: "medtop:05000000"
  - name: "students"
    identifier: "medtop:20000415"
  - name: "social condition"
    identifier: "medtop:20000799"
locations:
  - "Trondheim"
  - "Oslo"
  - "Norway"
  - "Russia"
  - "Israel"
  - "Ukraine"
---


Norske jøder er i ferd med å bli usynlige i Norge; økende risiko for fordommer og mistillit

Norske jøder er i ferd med å bli usynlige
       - HL-senteret

Publisert 18. aug. 2026 13:14 - Sist endret 18. aug. 2026 13:15

Norske jøder er i ferd med å bli usynlige

Den jødiske minoriteten i Norge er i ferd med å bli borte fra det norske hverdagslivet, advarer forsker Claudia Lenz på HL-senteret.

Claudia Lenz, forsker ved HL-senteret, Maja Haaland, formidler ved DMT og student, og John Arne Moen, styreleder for Det jødiske samfunn i Trondheim, deltok i samtalen Jødiske barns erfaringer fra en skolehverdag i HL-senterets regi på Arendalsuka i 2026. Alle foto: Peder Hellberg, HL-senteret

-Den jødiske minoriteten i Norge teller mellom 1500 og 2000 mennesker. Allerede før 7. oktober var det få skoleklasser som hadde jødiske elever. Nå velger mange å ikke vise sin jødiske identitet, og dermed blir de helt usynlige. Som samfunn mister vi noe viktig ved at minoritetene blir usynlige. Det øker avstanden og gir større rom for fordommer og gjensidig mistillit, sier Claudia Lenz.

Lenz er aktuell med en pågående intervjustudie på HL-senteret, Kart og terreng – antisemittisme i samtid, der forskerne til nå har intervjuet ca. 80 jøder bosatt i Norge om sine erfaringer etter 7. oktober 2023. Studien, som er en del av det større forskningsprosjektet Kart og terreng – antisemittisme i samtid, viser at det å være synlig jøde er forbundet med langt større risiko for negative reaksjoner i dag enn før 7. oktober 2023.

- Jødisk identitet har blitt redusert til politikk, og jødene oppfattes som bærere av et bestemt politisk ståsted. I intervjuene forteller folk at barn helt ned i barneskolealder blir stilt til ansvar for Israels politikk og krigføring.

Som samfunn mister vi noe viktig ved at minoritetene blir usynlige. Det øker avstanden og gir større rom for fordommer og gjensidig mistillit. Claudia Lenz, forsker ved HL-senteret

John Arne Moen er, og har vært, styreleder i Det Jødiske Samfund i Trondheim i en årrekke. Han har også vært styremedlem i Det mosaiske trossamfund i Oslo, og kjenner det jødiske miljøet godt. Også han er redd for at den jødiske minoriteten blir usynlig i norsk offentlighet:

-Jeg er bekymret for at kun jødiske aktivister og ledere blir synlige for omverdenen. Vi vet at de som var barn i etterkrigstiden i stor grad var usynlige jøder. De snakket aldri med folk utenfor det jødiske miljøet om sin tilhørighet, fordi de visste at dette kunne få negative følger. Først på 1990-tallet begynte den jødiske minoriteten forsiktig å åpne seg. Det tok 50 år etter Holocaust før man var trygg nok på omgivelsene, sier han.

Jødisk veiviser i en turbulent tid

Maja Haaland (23) har vokst opp i Det Mosaiske Trossamfund (DMT) og jobber med formidling i synagogen i Oslo ved siden av studier på UiO. I skoleåret 2023-2024 jobbet hun som jødisk veiviser, der hun besøkte skoler rundt om i Norge og fortalte om norsk-jødisk liv, kultur og historie.

- Kollegaen min og jeg rakk én måned med skolebesøk før terrorangrepet 7. oktober 2023 og starten på krigen mellom Israel og Hamas. I tiden etterpå var Gazakrigen som en elefant i rommet. Noen elever hadde berøringsangst og nevnte ikke krigen overhodet, andre var ute etter å “ta oss” i en debatt, og andre igjen satt i timen med armene demonstrativt i kryss og med øreklokkene på, mens de nektet å møte blikket vårt. De fleste besøkene var likevel konstruktive og hyggelige. Vi ble møtt med åpenhet og respekt, og vi fikk i gang gode samtaler, sier Maja.

Mens Majas jobb som veiviser var å være «synlig jøde», valgte mange av hennes venner å skjule sin jødiske identitet i tida etter 7. oktober.

- Det var en tøff periode. Selv om sikkerhetsteamet til DMT vurderte det som trygt for oss å dra på skolebesøk, var det til tider ubehagelig å være så synlig. En gang jeg sto alene bak kateteret i en pause, hørte jeg noen fra gangen skrike «der er jøden!» på arabisk. Jeg forsto hva de sa, fordi ordet «jøde» er omtrent det samme på hebraisk og arabisk, og da ble jeg ganske satt ut.

Da Maja startet å studere etter året som veiviser, tok hun av davidsstjernen og valgte å skjule at hun var jøde, for første gang i sitt liv. Det opplevde hun som veldig vanskelig:

- Jeg har alltid vært åpen om at jeg er jøde, så det var uvant og ubehagelig å sensurere seg selv og finne opp halvsannheter og usannheter i stor skala. Belastningen ble så stor at jeg ga opp og gikk tilbake til å være åpen.

Forskjell på landet Israel og staten Israel

John Arne Moen fikk vite at han hadde jødisk bakgrunn på farssiden først som tenåring, og tok beslutningen om å konvertere. Han forteller at det ikke var religiøse grunner som lå bak, men at han tok valget fordi han kom til at det jødiske var den viktigste delen av hans identitet. Forholdet til jødedommen i religiøs forstand kom senere.

-For meg er forholdet til Israel todelt: den ene delen handler om landet Israel, som er kjernen i jødisk identitet, kultur, historie og religion. Den andre delen er staten Israel. Hadde jeg bodd i Israel i dag, ville jeg nok ikke stemt på noen av dagens regjeringspartier, sier han, og forteller at han har gått i demonstrasjonstog mot Netanyahu i Israel, før 7. oktober 2023.

-Min erfaring ut fra samtaler med folk, er at det er relativt få jøder i Norge som støtter Netanyahu politisk, selv om de selvfølgelig finnes. Jeg tror mange føler seg fanget i omgivelsenes fordommer. Svært mange utenfor jødiske kretser setter likhetstegn mellom støtte til Israels rett til å eksistere, med støtte til politikken den sittende regjeringen fører. Å forsøke å forklare eller nyansere, blir ofte møtt med påstander om at man bortforklarer.

-Vi har medlemmer hos oss som har russisk bakgrunn og som alltid har vært åpne om dette, men som aldri har opplevd å bli stilt til ansvar for Russlands krig mot Ukraina. De blir imidlertid stilt til ansvar for Israels krigføring etter 7. oktober. Dette forteller dessverre at det må være noe annet enn sympati med krigens ofre som ligger under, sier John Arne.

HL-senterets studie viser at mange jøder opplever at omverdenen forholder seg annerledes til dem etter 7. oktober. Det er også erfaringene til Maja og John Arne.

-Med utgangspunkt i hvor få vi er, er det skremmende hvor mange som har erfart direkte antisemittisme. Mange opplever å bli stengt ute fra arenaer de tidligere var inkludert i, sier John Arne, som understreker at han vet at situasjonen er langt mer krevende i Oslo enn i Trondheim. – Det har vært flere tilfeller av direkte fysiske og verbale angrep mot enkeltpersoner i Oslo, også når vi korrigerer for antall jøder i de to byene. Stemningen er mer krevende i hovedstaden.

Som eksempel på sosial ekskludering nevner han venninnegjengen som drar på årlig jentetur. Etter 7. oktober 2023 opplevde den eneste med jødisk bakgrunn at venninnene planla tur og dro uten henne. De opprettet andre kanaler enn chattegruppen de tidligere hadde brukt. Da hun fant ut at de hadde reist uten henne, svarte venninnene unnvikende at de «trodde ikke hun ville være med».

– Slike historier har vi mange av, både blant barn, ungdommer og voksne. Man blir rett og slett «ghostet», for å bruke et moderne uttrykk. For mange er dette langt verre enn å møte åpne fordommer og hets, fordi det gjerne kommer fra nære venner og av og til også familiemedlemmer, uten at man får noen konkret forklaring.

Han forteller at han har blitt kontaktet av både unge og eldre som har opplevd at kjæresteforhold og samboerforhold har tatt slutt.

-Det er klart det oppleves fryktelig tungt når en person man har delt alt med, rett og slett bryter forholdet fordi vedkommende ikke lenger vil vedstå seg å ha et forhold til en jøde, fordi dette oppleves sosialt stigmatiserende. Også ikke-jøder beskriver sosial utestengelse og usynliggjøring fordi de har en jødisk partner, eller de opplever at venner og familie gir uttrykk for at det er synd på dem fordi de har rotet seg bort i en jøde. Slike erfaringer gjør noe med den grunnleggende tilliten til omverdenen.

Det er klart det oppleves fryktelig tungt når en person man har delt alt med, rett og slett bryter forholdet fordi vedkommende ikke lenger vil vedstå seg å ha et forhold til en jøde. John Arne Moen

Også Maja kjenner seg igjen. – En venninne som da gikk på ungdomsskolen, oppdaget i november 2023 at noen venner trakk seg unna, og hun fanget opp at det ikke var "politisk korrekt” å være venn med henne. Jeg tror jeg kan si at så og si alle i mitt jødiske nettverk mistet venner etter 7. oktober.

Jeg tror jeg kan si at så og si alle i mitt jødiske nettverk mistet venner etter 7. oktober Maja Haaland

John Arne forteller også om nylige erfaringer med direkte antisemittisme.

-Jødisk kulturfestival i Trondheim planlegger en konsert i september, der det blant annet skal framføres et musikkverk komponert av en anerkjent jødisk komponist som krever orgel. Konserten var planlagt i en av kirkene i Trondheim, som ofte brukes til kulturformål. Bruken av kirken skulle diskuteres i menighetsrådet, noe Jødisk museum som arrangerer kulturfestivalen, antok ville være en formalitet, ettersom de ansatte i kirken var udelt positive, sier Moen.

Menighetsrådslederen gjorde det imidlertid klart at kirkerommet ikke skulle lånes ut til «sionister» og folk som støtter krigen i Gaza. Alle forsøk på å forklare at dette ikke hadde noe med Midtøsten-konflikten å gjøre men utelukkende handlet om et kulturarrangement, ble kontant avvist.

-Menighetsrådslederen ble nedstemt, men uttalelsene og holdningene fra flere i rommet var rystende for representantene for kulturfestivalen, som valgte å flytte arrangementet til en annen kirke. Dette er et grelt eksempel på at sosiale sperrer for hva man kan tillate seg å si, er flyttet eller blitt borte. Jeg er overbevist om at slike holdninger eksisterte også før 7. oktober, men nå ser vi at det er blitt sosialt akseptabelt å uttrykke dem, sier John Arne.

Også Maja opplever at det har vært en utvikling i hva folk kan tillate seg å si etter 7. oktober.

-Søsteren min som var veiviser i 2025, møtte på mer dritt enn jeg gjorde. Ting har fått tid til å feste seg. De holdningene som har satt seg er vanskelige å bli kvitt, sier Maja.

Får råd om å skjule at de er jøder

Mens andre minoriteter blir oppfordret til å være stolte av sin minoritetsbakgrunn, får jødiske barn og unge høre at de bør skjule sin jødiske identitet, sier John Arne.

-Da min datter gikk i barnehagen og barneskolen ble hun oppfordret til å ta med gjenstander som forklarte jødisk liv, gjerne knyttet til høytider, på samme måte som barn fra andre kulturer også gjorde. Alle visste at hun var jødisk, og hun opplevde aldri noe negativt knyttet til det. I dag tror jeg at få jødiske barn – og enda færre foreldre – ville gjort noe tilsvarende. Samtidig tror jeg dessverre heller ikke at så mange lærere ville oppfordret jødiske barn til å være åpne om sin kultur. Vi får bekymringsfullt mange tilbakemeldinger som viser at nettopp lærere og skoleledere gir uttrykk for antijødiske holdninger, som politiserer jødedommen, eller som oppfordrer jødiske elever og studenter til ikke å flagge sin identitet for å unngå trøbbel. Det siste kan være godt ment, men hvilke holdninger skaper man hos barn og ungdommer som får høre at de ikke bør være åpne om hvem de er, når absolutt alle andre blir oppfordret til det motsatte? Når slike holdninger blir formidlet og normalisert lærer elevene at det er akseptabelt å være alt annet enn jøde. I kombinasjon med at det å være jøde blir politisert og ensidig forbundet med en konflikt, får vi en helhet som egentlig ikke er til å leve med. Det som skjer nå kommer til å prege en hel generasjon norske jøder, sier styrelederen for Det Jødiske Samfund i Trondheim.

I kombinasjon med at det å være jøde blir politisert og ensidig forbundet med en konflikt, får vi en helhet som egentlig ikke er til å leve med. John Arne Moen

Kart og terreng – antisemittisme i samtid

Prosjektperiode: 2025 – 2027 Institusjon: HL-senteret Tema: Antisemittisme i samtiden og vil