--- title: "Norsk Industri høringssvar til Statnett i Norge; nye krav primært mot nye tilknytninger" sdDatePublished: "2026-08-19T12:33:00Z" source: "https://www.statnett.no/globalassets/for-aktorer-i-kraftsystemet/systemansvaret/retningslinjer---horinger/horing-var-2026/horingsinnspill/norsk-industris-horingssuttalelse-til-statnetts-horing---endelig.pdf" topics: - name: "energy industry" identifier: "medtop:20000261" - name: "utilities" identifier: "medtop:20001244" - name: "computer and telecommunications hardware" identifier: "medtop:20000226" - name: "artificial intelligence" identifier: "medtop:20001298" - name: "data protection policy" identifier: "medtop:20000627" locations: - "Norway" --- Norsk Industri høringssvar til Statnett i Norge; nye krav primært mot nye tilknytninger En landsforening i Norsk Industri | Federation of Norwegian Industries | Næringslivets Hus | Middelthuns gate 27 Postboks 7072 Majorstuen | N-0306 Oslo | Norway | Tel (+47) 23 08 88 00 post@norskindustri.no | www.norskindustri.no | Org.nr. 952 151 266 Statnett Deres ref.2026/783 Vår ref.oby Dato: 17. august 2026 Høring av Statnett - Forslag til endringer av regelverk - høringssvar fra Norsk Industri - referanse 2026/783 Det vises til Statnetts forslag til endringer i ulike regelverk med frist 15. august. Norsk Industri representerer kraftintensiv industri i Norge, og har synspunkter til saken. Norsk Industri støtter Statnetts forslag til endringer i NVF som har til hensikt å ivareta forsyningssikkerhet, systemstabilitet og leveringskvalitet i kraftsystemet. Industrien er avhengig av et robust og velfungerende kraftsystem, og det er viktig at regelverket utvikles i takt med endringer i forbruksstrukturen og de utfordringene disse kan medføre. Samtidig vil Norsk Industri peke på at bakgrunnen for de foreslåtte endringene i stor grad synes å være forventet tilknytning av nye typer forbruk med egenskaper som avviker vesentlig fra tradisjonelt industrielt forbruk. Dette gjelder særlig store datasentre og annen ny virksomhet med høy effekttetthet og driftskarakteristikker som kan påvirke spenningskvalitet, frekvensstabilitet, forsyningssikkerhet og behovet for systemtjenester. Etablerte industribedrifter har gjennom flere tiår vært integrert i kraftsystemet og har investert betydelige ressurser basert på gjeldende tekniske krav og rammebetingelser. Mange virksomheter har dessuten egenskaper som bidrar positivt til kraftsystemet gjennom stabil last, høy utnyttelsestid og i enkelte tilfeller muligheter for fleksibilitet og forbrukstilpasning. Norsk Industri mener derfor at det bør skilles tydeligere mellom eksisterende og nytt forbruk ved innføringen av nye krav. På denne bakgrunn mener Norsk Industri at de foreslåtte endringene som er begrunnet i utfordringer knyttet til nye forbrukskategorier som hovedregel bør gjelde for nye tilknytninger og vesentlige nye kapasitetsutvidelser, og ikke gis virkning for eksisterende anlegg og etablerte nettkunder. Dette vil være i tråd med grunnleggende prinsipper om kostnadsreflektivitet, forutsigbarhet og beskyttelse av allerede gjennomførte investeringer. Dersom Statnett vurderer at enkelte eksisterende anlegg omfattes av forhold som kan påvirke forsyningssikkerheten eller leveringskvaliteten i vesentlig grad, bør dette håndteres gjennom konkrete og risikobaserte vurderinger, snarere enn gjennom generelle krav med tilbakevirkende effekt. En slik tilnærming vil etter Norsk Industris syn bidra til å ivareta både kraftsystemets behov og hensynet til stabile og forutsigbare rammevilkår for eksisterende industri. https://nhosp.sharepoint.com/sites/noind/dokumenter/energi- og miljøavdelingen/energi og klima/infrastrukturutvalget/2026 august - norsk industris høringssuttalelse til statnetts høring - endelig.docx 2 Norsk Industri oppfordrer derfor Statnett til å presisere i den videre behandlingen av NVF at nye krav primært er rettet mot nye forbrukstilknytninger og nye forbrukskategorier som gir opphav til de systemutfordringene endringene er ment å håndtere. Dette vil gi et mer treffsikkert regelverk og styrke legitimiteten til de foreslåtte endringene. Samtidig vil vi reise spørsmål om de foreslåtte endringene i tilstrekkelig grad adresserer de særskilte utfordringene som forventes å følge av nye typer forbruk, herunder spesielt store datasentre. Tradisjonelt industrielt forbruk kjennetegnes i stor grad av relativt forutsigbare lastprofiler og begrensede lastendringer over korte tidsintervaller. Utviklingen innen store datasentre og kunstig intelligens innebærer imidlertid introduksjon av lasttyper som kan ha vesentlig andre egenskaper. Nyere analyser av AI-drevne datasentre viser at effekten kan endres betydelig på svært kort tid som følge av koordinert oppstart eller nedregulering av store beregningsklynger. Slike lastendringer kan inntreffe på sekunder eller i enkelte tilfeller raskere enn det som tradisjonelt har vært vanlig for større nettkunder. Norsk Industri mener derfor at det bør vurderes om NVF i større grad bør adressere dynamiske egenskaper ved store forbrukere, og ikke bare maksimal effekt eller årlig energibruk. Dette gjelder særlig for forbrukstyper som i begrenset grad var representert da gjeldende tekniske krav og praksis ble utviklet. Flere analyser peker på at utfordringen knyttet til datasentre ikke nødvendigvis er det samlede energiforbruket alene, men også konsentrerte effektuttak og graden av volatilitet eller mangel på fleksibilitet i lasten. Norsk Industri vil derfor oppfordre Statnett til å vurdere om de foreslåtte endringene i NVF i tilstrekkelig grad fanger opp de systemmessige konsekvensene av nye forbrukskategorier, eller om det er behov for mer målrettede krav knyttet til lastdynamikk og effektstyring for store nye forbrukere. Dette vil kunne gi et mer treffsikkert regelverk, samtidig som eksisterende industri med dokumentert stabile lastprofiler ikke pålegges krav som primært er begrunnet i egenskaper ved nye typer forbruk. Til slutt vil vi trekke frem noen momenter fra de foreslåtte endringene som vil skape utfordringer for det etablerte industriforbruket i Norge i dag; 1. «Fault Ride Through»-kravet er ikke realistisk for eksisterende industri slik det nå er foreslått. Krav om å tåle svært dype spenningsdipper vil for mange eksisterende industrianlegg ikke kunne oppfylles uten omfattende og kostbare ombygginger. 2. Kravene må differensieres etter type forbruksanlegg. Smelteverk, datasentre, elektrolyse for hydrogen, batterianlegg og andre aktører med storlast har ulike egenskaper. Det er ikke hensiktsmessig å stille samme krav til alle anlegg over en gitt MW-grense. 3. Eksisterende anlegg må ikke pålegges krav som krever omfattende ombygging uten konkret kost/nytte-vurdering For å gjøre eksisterende industri robuste mot foreslått FRT-profil vil det kunne https://nhosp.sharepoint.com/sites/noind/dokumenter/energi- og miljøavdelingen/energi og klima/infrastrukturutvalget/2026 august - norsk industris høringssuttalelse til statnetts høring - endelig.docx 3 kreves vesentlige endringer i anleggene m.v. Dette vil innebære betydelige kostnader. 4. Norsk Industri støtter «best practice» for ramping, men ikke generelle krav Aktiv effektregulering og ramping kan være relevant for enkelte typer forbruk, særlig dynamisk last som datasentre. For eksisterende industri bør dette ikke innføres som et generelt funksjonskrav. 5. Krav til regulatorfunksjoner Norsk Industri er bekymret for at krav til dempende funksjonalitet eller stabilitetsfunksjoner i regulatorer kan øke kompleksiteten i anleggene uten dokumentert nytte, og i verste fall redusere driftssikkerheten. 6. Svakere nett og redusert kortslutningsytelse er en sentral for eksisterende industri For eksisterende industri vil dypere spenningsdipper som følge av redusert kortslutningsytelse i nettet være et alvorlig problem. Dette bør adresseres som et system- og nettproblem, ikke bare gjennom nye krav til forbruksanlegg. Norsk Industri har ellers synspunkter til forslagene til endring av § 8b tredje ledd i retningslinjene for systemansvar om kraft om krav om innsending og varsling om endring i forbruksplaner. Norsk Industri stiller spørsmål til om de ulike kravene er hensiktsmessig, og det er viktig at kravene er godt begrunnet siden kravene vil innebære en økt administrativ byrde på industrien, som også involverer driftsmiljøene. Det er svært viktig at dette kommuniseres i god tid før eventuell implementering. Innføring av slike krav vil forutsette utvikling og tilpasning av nye systemløsninger hos de enkelte industribedriftene, samt etablering av nye operative rutiner. Det er derfor nødvendig med tilstrekkelig tid til planlegging, testing og implementering. Det forutsettes derfor samarbeid med industrien, blant annet om utforming av krav og gjennomføring. Med vennlig hilsen Norsk Industri Ole Børge Yttredal direktør