--- title: "Forskere fra NINA og NIBIO i Láhko nasjonalpark har funnet over 120 sopparter; noen arter kan være nye for Norge" sdDatePublished: "2026-08-20T05:11:00Z" source: "https://nibio.no/nyheter/2026/pa-jakt-etter-ukjente-sopper-i-fjellet" topics: - name: "biology" identifier: "medtop:20000719" - name: "nature" identifier: "medtop:20000441" - name: "scientific research" identifier: "medtop:20000735" - name: "climate change" identifier: "medtop:20000418" - name: "environmental pollution" identifier: "medtop:20000424" locations: - "Beiarn" - "Meløy" - "Nordland" - "Gildeskål" - "Steigen" - "Canada" - "Norway" - "Switzerland" - "Sweden" - "Hungary" - "Austria" --- Forskere fra NINA og NIBIO i Láhko nasjonalpark har funnet over 120 sopparter; noen arter kan være nye for Norge På jakt etter ukjente sopper i fjellet - Nibio Publisert: 20.08.2026 Av: Liv Jorunn Hind På jakt etter ukjente sopper i fjellet Første dag i felt kommer vi knapt en kilometer fra bilen. Likevel er sankeboksene fulle av ulike arter sopp som må bli med hjem for nærmere undersøkelser, registrering, fotografering og tørking. Foto: Liv Jorunn Hind Høyt til fjells krabber to forskere rundt med blikket festa i mosen. På få dager har de funnet over 120 sopparter i Láhko nasjonalpark – og flere kan være nye for Norge. Én stor parasollsopp kan til og med være ny for Nord-Europa. Disse augustdagene står vitenskapen i fokus. For nå skal ekspertene kartlegge hvilket ukjent mangfold av sopp som befinner seg i reinroseheia høyt til fjells. Kanskje kan de til og med finne noen arter som aldri før er blitt beskrevet – såkalt nye for vitenskapen. «Oioioi! Dette er bra. Dette er veldig bra.» Prosjektleder Tor Erik Brandrud fra NINA, studerer soppene med stor entusiasme. Han har forsket på sopp i en mannsalder og er anerkjent i det internasjonale soppmiljøet. – I løpet av få dager har vi funnet mer enn 120 ulike sopparter her i Láhko. En del av disse er jeg ganske sikker på at ikke har blitt registrert i Norge før, forteller Brandrud. – Jeg kunne aldri drømt om at det skulle bli så bra som dette, samtykker NIBIO-forsker Thomas Holm Carlsen. Carlsen har i over 20 år jobbet med kartlegging av arter og naturtyper. Da han for noen år siden begynte å spesialisere seg på sopp, oppdaget han at kontoret på NIBIO Tjøtta lå bare et steinkast fra områder med et nærmest ukjent soppmangfold. Etter hvert fant han også sopper som viste seg å være nye for vitenskapen. Nysgjerrigheten på hva som skjuler seg i de lite undersøkte fjellområdene førte Carlsen til Láhko nasjonalpark. Her finnes Nord-Europas største marmorplatå og reinrosehei. Med seg på skattejakten fikk han mentor og soppguru Brandrud. Forskerne understreker at det er viktig å få kartlagt disse artene før det er for sent. Mange av soppene vi finner i fjellet lever i samspill med planter. Reinroseriske danner for eksempel mykorrhiza, eller sopprot, med reinrose. Med klimaendringene kryper skoggrensa stadig lenger opp på fjellet, og de åpne fjellområdene gror gradvis igjen. Det har ført til at reinrose ble oppført som Nær truet (NT) på Norsk rødliste for arter 2021. – Reinroseputene som kler marmorberget i Láhko er «minitrær», med en opp til fingertykk stamme som finner veien ned i sprekkene i marmoren. Disse er svært gamle og svært saktevoksende individer, med et helt lite økosystem av sopparter, forteller Brandrud. – Sannsynligvis er en del av soppforekomstene i reinroseheia like gamle som minitrærne de vokser med. Disse «reinrosetrærne» med sine mange beboere får store problemer med å overleve og forflytte seg når klimaet endrer seg, og miljøet de vokser i gror igjen. Reinroseriske er foreløpig vurdert som livskraftig (LC), men Brandrud forventer at vurderingen vil bli endret når rødlista vurderes på nytt i 2027. Han er selv medlem av ekspertkomiteen som vurderer soppartenes utryddelsesrisiko i Norge. – For å forstå de store økosystemene må vi gå i detalj for å se på hvilke arter som finnes og hvilken funksjon de har. Men det begynner å haste, for økosystemene er i ubalanse, noe som medfører tap av artsmangfold i skremmende høyt tempo, sier Carlsen. – Heldigvis har det regnet i ett i nord i år, så det har vært perfekte forhold for sopper som har vist seg med sine fruktlegemer, sier Carlsen. For selv om soppen kan være værsyk ønsker den regnet velkommen. Da kan sola være et større problem. Særlig for bitte små sopper som knapt strekker seg en liten centimeter opp av bakken, kan selv én dag med solvarme være nok til å gi tørkepreg. Forskerne må finne helt unge sopper som ikke har rukket å tørke ut ennå, ellers er det nesten umulig å skille enkelte av dem fra hverandre. De graver med negler og kniv i jord og sand for å få med hele soppen. – Du må få med hele basen, for det kan være mye informasjon om hvilken art det er helt nederst på stilken, forteller Carlsen. Som feltassistent er det fascinerende å følge ekspertene. Samtalen går snart over i latinske navn og vitenskapelige beskrivelser. Ikke alt er til å forstå – men det er vakkert. Første dag i felt kommer vi knapt en kilometer fra bilen. Likevel er sankeboksene fulle av ulike arter sopp som må bli med hjem for nærmere undersøkelser, registrering, fotografering og tørking. Tilbake på feltkontoret går sopptørka døgnet rundt slik at soppfunnene skal bli ivaretatt og dokumentert. – Målet er å finne så mange ulike arter som mulig for å få et bilde av mangfoldet som finnes i reinroseheia og i snøleiene i Láhko. Men det er jo selvsagt også en drøm å finne mange nye arter – i hvert fall arter som er nye for Norge, sier Carlsen. – Vi fant mest trevlesopper, slørsopper, kremler og risker, samt noen rødsporer, begersopper, fluesopper og til og med en og annen sjampinjong. Mangfoldet er mye større enn folk flest legger merke til når de vandrer over det åpne landskapet. De mest spennende funnene sendes til Ungarn eller Canada for DNA-sekvensering. Først da kan forskerne få svar på om de har funnet arter som aldri tidligere er beskrevet. – Vi fant en spennende fingersopp som kan være ny for Norge, men vi er ekstra spente på en stor parasollsopp som vi tror kan være ny for Nord-Europa. Vi har foreløpig valgt å kalle den «reinroseparasollsopp». En slik sopp er så langt bare kjent fra de franske og italienske Alpene. Nå får vi se hva DNA-sekvenseringen bringer, sier Carlsen entusiastisk. Forskerne kan måtte vente opptil et år på de endelige DNA-svarene. I mellomtiden fortsetter jakten på det ukjente mangfoldet i fjellet. Thomas Holm Carlsen Forsker - Divisjon for matproduksjon og samfunn (+47) 936 47 901 thomas.holm.carlsen@nibio.no Kontorsted: Tjøtta Láhko nasjonalpark ligger på Glomfjordfjellet og Sundsfjordfjellet i Nordland. Nasjonalparken ble opprettet i 2012 og dekker rundt 188 km² i kommunene Meløy, Gildeskål og Beiarn. Láhko er særlig kjent for sitt kalkrike karstlandskap, med grotter, sprekker og andre karakteristiske formasjoner. Den kalkrike berggrunnen gir også grunnlag for et rikt og variert plante- og dyreliv, med flere sjeldne og truede arter. Nasjonalparken grenser til Saltfjellet–Svartisen nasjonalpark og Langvassdalen–Ruffedalen naturreservat, og inngår dermed i et større sammenhengende verneområde. Láhko nasjonalpark ligger på Glomfjordfjellet og Sundsfjordfjellet i Nordland. Nasjonalparken ble opprettet i 2012 og dekker rundt 188 km² i kommunene Meløy, Gildeskål og Beiarn. Láhko er særlig kjent for sitt kalkrike karstlandskap, med grotter, sprekker og andre karakteristiske formasjoner. Den kalkrike berggrunnen gir også grunnlag for et rikt og variert plante- og dyreliv, med flere sjeldne og truede arter. Nasjonalparken grenser til Saltfjellet–Svartisen nasjonalpark og Langvassdalen–Ruffedalen naturreservat, og inngår dermed i et større sammenhengende verneområde. Vi mangler kunnskap om mangfoldet av fjellsopp i Norge. Fjellsopp er ikke en bestemt type sopp, men snarere en samlebetegnelse på sopp som vokser i høyfjellet eller over tregrensen. Via prosjektet Fjellfunga vil forskerne bidra til mer kunnskap om hva som vokser i snøleiene og i kalkrik reinrosehei. Dette er naturtyper som trues av klimaendringer og gjengroing. Kunnskapen om artsmangfoldet vil videre kunne gi bedre grunnlag for vurdering av rødlista for trua arter tilknyttet fjellet. Finansiering: Undersøkelsene i Láhko inngår i prosjektet «The hidden diversity of agaricoid alpine fungi in Norway”, som er en del av det såkalte Artsprosjektet finansiert av Artsdatabanken. Dette programmet har gjennom en årrekke gitt midler til kartlegging og studier av lite kjente artsgrupper i Norge – under mottoet «jakten på det ukjente mangfoldet». Samarbeidspartnere: Fjellsopp-prosjektet er ledet av Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), med en prosjektgruppe bestående av soppforskere også fra NIBIO, Miljøfaglig Utredning og BioFokus. Videre er det tett samarbeid med forskere fra bl.a. Ungarn, Sverige, Sveits og Østerrike. Vi mangler kunnskap om mangfoldet av fjellsopp i Norge. Fjellsopp er ikke en bestemt type sopp, men snarere en samlebetegnelse på sopp som vokser i høyfjellet eller over tregrensen. Via prosjektet Fjellfunga vil forskerne bidra til mer kunnskap om hva som vokser i snøleiene og i kalkrik reinrosehei. Dette er naturtyper som trues av klimaendringer og gjengroing. Kunnskapen om artsmangfoldet vil videre kunne gi bedre grunnlag for vurdering av rødlista for trua arter tilknyttet fjellet. Finansiering: Undersøkelsene i Láhko inngår i prosjektet «The hidden diversity of agaricoid alpine fungi in Norway”, som er en del av det såkalte Artsprosjektet finansiert av Artsdatabanken. Dette programmet har gjennom en årrekke gitt midler til kartlegging og studier av lite kjente artsgrupper i Norge – under mottoet «jakten på det ukjente mangfoldet». Samarbeidspartnere: Fjellsopp-prosjektet er ledet av Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), med en prosjektgruppe bestående av soppforskere også fra NIBIO, Miljøfaglig Utredning og BioFokus. Videre er det tett samarbeid med forskere fra bl.a. Ungarn, Sverige, Sveits og Østerrike. Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til. Har du hørt om honningvokssopp, jordtunge eller køllesopp? Eller om sopp som lukter som pannekakerøre eller musetiss? Alt dette og mere til kan du finne i et tradisjonelt beitelandskap på Helgelandskysten. Soppentusiaster over hele verden virker sikre i sin sak: Østerssopp kan bidra til miljøvennlig og effektiv opprydding etter oljesøl. Vinter er mørketid, kuldegrader og snø. Det kan synes lenge til sol og varme, og enda lenger til soppsesong. Men det siste stemmer ikke nødvendigvis. For allerede nå kan du gå på årets første sopptur på leting etter vintersopp. Tre generasjoner kartlegger norsk natur Norsk natur har et rikt biologisk mangfold. Vi fikk bli med tre naturtypekartleggere fra NIBIO på ett av deres feltoppdrag i naturskjønne Steigen. Forskerne er ekstra spente på en stor parasollsopp (Lepiota) som de foreløpig har valgt å kalle «reinroseparasollsopp». En slik er så langt bare kjent fra de franske og italienske alper. Foto: Thomas Holm Carlsen En av edelslørsoppene (Phlegmacium). En av de store, kjøttfulle og fargerike soppene man kan finne blant alle de bittesmå brune. Foto: Thomas Holm Carlsen Mørktannet rødspore (Entoloma serrulatum). Foto: Thomas Holm Carlsen Dunnavlesopp (Arrhenia velutipes) er en av de mange små, brune soppene. Den er veldig liten, bare 1-2 cm, med dunete stilk. Foto: Thomas Holm Carlsen En godt kollekt av trevlesopp (Inocybe) i innsamlingsboksen. En godt kollekt innehar både helt unge og ferdig utvokste sopper. Foto: Thomas Holm Carlsen En liten bamse av en grønnfottrevlesopp (Inosperma calamistratum). Foto: Thomas Holm Carlsen Tor Erik Brandrud tar seg av den standardiserte fotograferingen av soppartene forskerne har sanket inn. Foto: Liv Jorunn Hind