Tyskland investerer i infrastruktur, teknologi og forsvar i EU; Budsjettunderskudd øker til 4,8% av BNP i 2026
Tyskland girer om, Norge suger fra fondet
Mens Tyskland satser på investeringer, finansierer Norge løpende kostnader og subsidier gjennom å øke kapitalinnhentingen fra Oljefondet.
I fjor sommer vedtok tyske myndigheter virkemidler som skal få fart på verdiskaping og vekst i landet, blant annet lavere selskapsskatt og høyere skattefradrag for FoU.
Investorer vil dermed få mer konkurransedyktige rammebetingelser i Tyskland. Tyskland får vesentlig lavere investeringer i oppstarts- og vekstselskaper enn Storbritannia og Frankrike – Tyskland ligger attpåtil under Norden. Dette jobber Merz-regjeringen for å snu.
Dessuten ønsker Tyskland å sette mer fart på oppstartsselskaper innen forsvarssektoren ved å investere statlige penger direkte i selskapene – i partnerskap med private investorer.
I tillegg til de tyske tiltakene, nyter landet godt at europeiske investerings- og teknologiprogrammer i regi av EU.
Teknologiske skifter kommer raskere enn etablerte næringer ofte tror. Tysk bilindustri undervurderte hvor raskt batteriteknologi, programvare og kunstig intelligens ville endre konkurransebildet. Når teknologien er eid fra utlandet, følger arbeidsplassene etter.
Norge bør stille seg det samme spørsmålet: bygger sterke nok teknologimiljøer og vekstselskaper til å bære mer av økonomien når olje- og gassinntektene etter hvert får mindre betydning?
Funn i Abelias Omstillingsbarometer 2026 tyder på at svaret er nei. Norge ligger langt bak på høyteknologisk eksport. Vi har mindre kunnskaps- og teknologinæringer enn land det er naturlig å måle oss mot.
Kapital og kompetent arbeidskraft tenker internasjonalt. Selskaper, gründere og investorer sammenligner land. Norden er heldigvis en svært attraktiv investeringsregion, men våre nordiske naboland lykkes bedre med å koble kapital, kompetanse og teknologi til nye vekstbedrifter.
Norge har alle forutsetningene for å lykkes med omstillingen: solid økonomi, forankring i Norden, høy grad av digitalisering, og en politisk kultur som gjør brede forlik og samarbeid mulig.
Det tredje vi kan lære, er at det er enklere å starte omstillingen før en krise inntreffer.
Tyskland og andre europeiske land må nå omstille seg under press. Det gjelder også Norge – men vi har nok ikke erkjent i samme grad hvor mye det haster.
Tyskland girer om, Norge suger fra fondet
Allan Groth og Øystein E. Søreide under Arendalsuka 2026.
Nedgangen i tysk bilindustri bør interessere et oljeavhengig Norge som fortsatt har både kapital og handlingsrom til å omstille seg i tide, skriver Allan Groth (Norsk Venturekapital Forening) og administrerende direktør i Abelia, Øystein E. Søreide.
Dette innlegget var først på trykk i Finansavisen .
Kinas inntog i det europeiske bilmarkedet merkes godt i Volkswagens hjemland. I sommer meldte Financial Times at selskapet skal kutte 100.000 jobber de neste årene, tre ganger flere enn hva selskapet varslet så sent som i desember.
BMW, Mercedes og Porsche kunngjorde også nedbemanning på flere tusen hver. Tysklands globale markedsandel vil neppe komme tilbake, så disse arbeidsplassene må erstattes.
Krisen i bilindustrien kommer samtidig som Tyskland – i likhet med Norge – må investere langt mer i sikkerhet og forsvar som følge av krigen i Ukraina og Natos investeringsmål.
Hvordan takler Tyskland denne doble belastningen på statsfinansene og arbeidsmarkedet? Svaret er viktig også for Norge:
Tysklands budsjettunderskudd skal øke fra 2,7 til 4,8 prosent av BNP i 2026. Gjennom store lånopptak skal Tyskland finansiere strategiske investeringer i infrastruktur, teknologiutvikling og forsvar. Dette er satsinger som skal gi fremtidige inntekter.
Org. nr. 983 489 060
Middelthuns gate 27 0368 Oslo