--- title: "Statsforvalteren i Vestfold og Telemark tilsyn med hjemmetjenesten i Tinn kommune; ingen lovbrudd funnet og avvik rettet" sdDatePublished: "2026-08-26T04:10:00Z" source: "https://www.helsetilsynet.no/tilsyn/tilsynsrapporter/vestfold-og-telemark/2026/tinn-kommune-tilsyn-kommunens-oppfoelging-hjemmeboende-eldre-2026/" topics: - name: "health care provider" identifier: "medtop:20000278" - name: "public health" identifier: "medtop:20001358" - name: "elderly care" identifier: "medtop:20001232" - name: "local authority" identifier: "medtop:20000612" - name: "government department" identifier: "medtop:20000609" locations: - "Tinn" --- Statsforvalteren i Vestfold og Telemark tilsyn med hjemmetjenesten i Tinn kommune; ingen lovbrudd funnet og avvik rettet Rapport - Landsomfattende tilsyn - Ivaretakelse av grunnleggende behov hos hjemmeboende eldre 2025 - 2026 – Tinn kommune 2026 Tidsrom for tilsynsbesøket: 3. og 4. juni 2026 Rapport - Landsomfattende tilsyn - Ivaretakelse av grunnleggende behov hos hjemmeboende eldre 2025 - 2026 – Tinn kommune 2026 3. og 4. juni 2026 I dette tilsynet ble det ikke avdekt lovbrudd avviket er rettet da rapporten ble sendt ut. Tilsynet er derfor avsluttet. Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har gjennomført tilsyn med hjemmetjenesten i Tinn kommune. Vi undersøkte om kommunen sikrer at hjemmesykepleien identifiserer forverring i helse og funksjonsnivå hos hjemmeboende eldre, og at det ved forverring blir fulgt opp med nødvendige tiltak. I tilsynet har vi vurdert hjemmesykepleien i Tinn for å få et innblikk i hvordan kommunen organiserer og håndterer sine tjenester til hjemmeboende eldre som får en forverret tilstand. Tilsynet er gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn iverksatt av Statens helsetilsyn. Tidsrommet for tilsynsbesøket: 3. og 4. juni 2026 med oppsummerende møte den 4. juni. Vi har ikke avdekket lovbrudd i dette tilsynet 1. Tilsynets tema og hvordan vi har gjennomført tilsynet Landsomfattende tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester for perioden 2025-2026 dreier seg om ivaretakelse av grunnleggende behov hos eldre som bor hjemme. Dette tilsynet er en av flere tilsynsaktiviteter som blir gjennomført i løpet av disse to årene, og inngår i den overordnede tilsynssatsningen på helse- og omsorgstjenester til eldre i perioden 2024-2027. Tema for denne tilsynsaktiviteten er om forverring i helse- og funksjonsnivå hos hjemmeboende eldre blir identifisert, og om forverring blir fulgt opp med nødvendige tiltak. Tilsynet er avgrenset til å gjelde hjemmeboende eldre over 75 år og som har langvarig behov for helsehjelp i hjemmet. Tilsynet har som formål å rette oppmerksomheten mot betydningen av tidlig oppdagelse av forverring i helsetilstand og funksjonsnivå hos eldre, og hva som kreves av kommunen for å ivareta dette. For pasienten kan tidlig oppdagelse av forverring bety høyere grad av livskvalitet og selvstendighet, samt bedre behandlingsmuligheter med økt sjanse for effektiv behandling. Tidlig oppdagelse kan også forhindre at mindre helseutfordringer utvikler seg til en alvorlig tilstand, som igjen kan redusere behovet for sykehusinnleggelser. Samtidig kan det avlaste pårørende og være samfunnsøkonomisk gunstig. Tilsynet bygger på systemrevisjon som metode for å se sammenhengen mellom praksis og kommunes styring av tjenesten og arbeid med kvalitetsforbedring. Det er kommunens ansvar som virksomhet som har vært utgangspunkt for tilsynet, og undersøkelsene har bestått av dokument- og journalgjennomgang, intervjuer og pasienterfaringer. Vi har ikke overprøvd enkeltsaker, men har brukt informasjon fra pasientjournaler for å se om kommunens praksis er et resultat av systematisk styring og forbedringsarbeid. Pasientenes tilbakemeldinger og erfaringer med hjemmebasert helsehjelp er viktig informasjon for å belyse kvaliteten på tjenesten og kommunens praksis. Et utvalg pasienter har besvart en spørreundersøkelse utarbeidet for dette tilsynet. 2. Rettslig grunnlag for tilsynet Tilsynet er gjennomført som et lovlighetstilsyn med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3 og helsetilsynsloven § 4. Vi gir her en generell oversikt over hvilke lov- og forskriftsbestemmelser som er lagt til grunn i dette tilsynet. Normeringen av god praksis er nærmere konkretisert i rapportens kapittel 4.1 og 4.2. Forsvarlighetskravet i helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 stiller krav til både organisering og til innholdet i tjenester som kommunen tilbyr. Det innholdsmessige kravet går ut på at tjenestene skal være en viss kvalitet og omfang, de skal ytes i tide og være helhetlige og koordinerte. 2.2 Krav til systematisk styring og kvalitetsforbedring Den delen av forsvarlighetskravet som omhandler krav til organisering, henger tett sammen med kravet om å arbeide systematisk med kvalitetsforbedring og bruker- og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesteloven § 4-2. Forsvarlighetskravet omfatter videre en plikt for kommunen til å legge til rette for at helsepersonellet kan oppfylle sine plikter. I dette tilsynet innebærer det undersøkelser av om kommunen legger til rette for at helsepersonell kan yte forsvarlig helsehjelp etter helsepersonelloven § 4 og til å oppfylle dokumentasjonsplikten i helsepersonelloven § 39. Kravet om å legge til rette for forsvarlige tjenester i helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 omfatter også å sikre tilstrekkelig fagkompetanse i tjenesten. Denne delen av forsvarlighetskravet henger sammen med kommunens overordnede ansvar for å systematiske tiltak som sikrer at virksomhetens aktiviteter blir planlagt, gjennomført, evaluert og korrigert i samsvar med krav fastsatt i lov og forskrift, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 tredje ledd. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten tydeliggjør og utdyper innholdet i kravet til styring og kvalitetsforbedring. pårørende har rett på informasjon og til å medvirke i de ulike valg som skal gjøres i forbindelse med et behandlingsforløp, jf. pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-1, 3-2, 3-3 og 3-5. Involveringen er videre viktig for å sikre at hjemmetjenesten har oppdatert informasjon om pasienten. 3. Kommunens organisering og styringssystem for hjemmebaserte tjenester Kommunens styringssystem for de hjemmebaserte tjenestene skal være tilpasset kommunens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og være dokumentert i den form og omfang som er nødvendig for å sikre at praksis er i tråd med lovpålagte krav. I dette kapitlet gir vi en kort presentasjon av kommunens organisering og styringssystem for hjemmebaserte tjenester. Presentasjonen har ikke til hensikt å gi en full oversikt over alle styringsaktiviteter- og prosesser, men er tilpasset de opplysninger som kom fram i tilsynet med størst betydning for tilsynets tema. Tinn kommune hadde 5503 innbyggere ved første kvartal 2026 (tall fra Statistisk sentralbyrå), og det var på tilsynstidspunktet 232 pasienter som mottok hjemmetjenester. Hjemmetjenesten omfatter flere enheter enn hjemmesykepleien, herunder dagavdeling, omsorgsboliger og praktisk bistand. I hele hjemmetjenesten er det 80,5 årsverk, herunder er 23,8 årsverk sykepleier vernepleier. Til sammen i hjemmetjenesten er det 104 ansatte. Hjemmesykepleien i Tinn, som er en del av hjemmetjenesten, er organisert i to soner: Hjemmesykepleien Rjukan og hjemmesykepleien Tinn Austbygd. Vi har vurdert hjemmesykepleien i kommunen, og ikke den enkelte sone for seg, i tilsynet. Tjenesten har opplyst at det per i dag ikke er mulig å skille ut egne tall for ansatte kun i hjemmesykepleien som enhet, ettersom ansatte arbeider på tvers av ulike enheter og tallgrunnlaget er i kontinuerlig endring. Hjemmetjenesten ledes av enhetsleder, som har overordnet ansvar for drift, kvalitet i tjenestene, personell og økonomi. Enhetshetsleder rapporterer til kommunalsjef. Hver sone i hjemmesykepleien ledes av avdelingsleder, som rapporterer til hjemmetjenestens enhetsleder. Avdelingsleder har personalansvar, er ansvarlig for daglig drift i hjemmesykepleiesonene med delegert ansvar på alle områder. Det er ansatt en fagsykepleier i den ene sonen. I funksjonsbeskrivelse for denne stillingen, fremgår det at denne ansatte skal tydeliggjøre og samkjøre ansvarsområdet til de ulike fagområdene, og har delegert ansvar innen fagutvikling herunder veiledning, opplæring og oppfølgingsansvar for ansatte, sikre forsvarlig pasientoppfølging og bistå avdelingsleder ved behov. Videre fremgår det at hovedoppgavene omhandler kvalitetsforbedring gjennom blant annet ha ansvar for planlegging og gjennomføring av internundervisning, oppdatere faglitteratur og revidere prosedyrer i samarbeid med ressurspersoner i avdelingen, bidra til å utvikle tverrfaglig samarbeid, ansvar for oppfølging av kvalitet i samarbeid med ledelsen, og ansvar for oppfølging av primærkontaktsystemet i avdelingen. funksjonsbeskrivelser for alle faggrupper i hjemmesykepleien. Det holdes flere faste møter i hjemmesykepleien, herunder et fast kvalitetsmøte hver sjette uke, der hjemmesykepleien og en fastlege (den samme hver gang) i kommunen deltar. Målet med møtene er å sikre det faglige samarbeidet mellom legetjenesten og hjemmetjenesten. Det er i tillegg også faste møter med tildelingskontor og korttidsavdelingene, og det blir holdt refleksjonsgrupper for ansatte hver andre uke sammen med demenskoordinator. Det finnes en rutine for etablert samarbeid og faste møter med pasientens fastleger. Tinn kommune har bidratt til at mange ansatte har utdannet seg til forbedringsagenter via forbedringsutdanning i regi av USHT Telemark. Flere av disse arbeider i hjemmesykepleien. Forbedringsagenter deltar inn i kvalitetsmøter, og har også en aktiv rolle i forbedringsarbeid som gjøres løpende, i begge soner. Vi fikk opplyst at det foregikk et pågående forbedringsprosjekt knyttet til oppfølgning av avvik i hjemmesykepleien, på tidspunktet for tilsynet. Kommunen har en prosedyre for primærkontakter til pasientene. Her fremgår det at alle pasienter skal ha en primærkontakt, og at primærkontakt har ansvar for oppgaver slik som oppfølging gjennom møter med pasient og pårørende, oppdatere informasjon i journal, ansvar for videreformidling av viktig informasjon til andre instanser og avklaring av samtykkekompetanse i situasjoner anliggender som krever det. I rutinen står det at tiltaksplaner og IPLOS skal oppdateres fortløpende. Avdelingsleder er ansvarlig for at prosedyren er kjent. Tilsynet viser at tiltaksplaner og IPLOS oppdateres jevnlig og løpende. Videre har tjenesten nylig innført en praksis der det for alle pasienter skal registreres en «frisk NEWS», det vil si en scoring av NEWS i pasientens habituelle tilstand. Dette for å ha et «nullpunkt» å gå ut fra når pasienten får forverret tilstand. Kommunen benytter Profil som journalsystem. I tillegg benyttes Mobil Omsorg på Ipad for den enkelte ansatte som er ute hos pasienter, som verktøy for å se arbeidsliste og oppgaver hos hver pasient. Informasjonen i Mobil Omsorg er knyttet direkte til journal tiltaksplanene for den enkelte pasient i Profil, noe som innebærer at de ansatte kan lese bakgrunnsinformasjon fra journalen, og se detaljer og eventuelle endringer i tiltaksplanene ved å trykke seg inn i oppdragene på arbeidslisten. Det foreligger et skjema for tilstandsvurdering, som skal fylles ut for pasienter som har kommet hjem eller startet opp med tjeneste. Det angis at skjemaet også skal brukes for kartlegging av den enkelte hver sjette måned, og oftere ved endring. Skjemaet inneholder alle IPLOS-variabler, og henviser til ulike tester skjemaer knyttet til blant annet fysisk og kognitiv funksjon, brannvern og kartlegging av ernæringsstatus. Tilsynet viste at dette skjemaet ikke var kjent blant ansatte, men at det var etablert praksis for jevnlig oppdatering av IPLOS og andre journalopplysninger ved oppstart av tjeneste og ellers i henhold til pasientens tilstand. Også ernæringskartlegging gjennom bruk av verktøyet MUST ble systematisk brukt på pasientene. De ansatte i hjemmesykepleien benytter skjema fra Akuttkjeden Telemark som et standardisert verktøy i oppfølging av pasienter med forverret tilstand. Med utgangspunkt i skjemaet gjøres det systematiske kliniske observasjoner, NEWS-målinger og eventuelle andre relevante verktøy brukes etter behov, slik som ISBAR eller q-sofa. Det finnes etablerte rutiner for opplæring av nyansatte, herunder ufaglærte. Kommunen har en sjekkliste som skal gjennomgås med den enkelte, her er blant annet oppfølging av ernæring gjennom vekt og MUST, samt opplæring i å bruke medisinsk utstyr for å måle vitale funksjoner og NEWS-skjema inkludert. Kommunen har flere tiltak for å sikre kompetanse hos sine ansatte i hjemmesykep