Prosjektet Klimaframskriving i Innlandet: Sluttrapport om framtidige snø- og skiforhold og klimautfordringer for regional vinterturisme 2050; 30–50 dager kortere sesong

Prosjektet Klimaframskriving i Innlandet: Sluttrapport om framtidige snø- og skiforhold og klimautfordringer for regional vinterturisme 2050; 30–50 dager kortere sesong

Innlandet i 2050 - Framtidens snø- og skiforhold Rune Strand Ødegård, NTNU Ketil Isaksen, Meteorologisk institutt Geir Ødegaard Olsen, Norwegian Snow Consulting

Endringer i lengden på skisesongen de siste 60 årene

Sluttrapport fra prosjekt «Klimaframskriving i Innlandet: Snø- og skiforhold – 2050» Prosjektnummer: 337743

Hovedfunn: Slik har utviklingen vært fram til nå:

● I løyper basert på natursnø har skisesongen blitt kortere, spesielt de siste 30-40 årene. Unntaket er fjellområdene i nord og nordvest. Forskjellene mellom lavlandet og fjellet har økt, sørfylket har fått over 30 dager kortere skisesong. ● Antall timer med mulig snøproduksjon før jul er redusert betydelig, spesielt etter årtusenskifte.

Slik blir fremtidens snø- og skiforhold i Innlandet, kort oppsummert:

• Fram mot 2050 vil de store alpine skianleggene kunne sikre åpning til juleferien i de høyereliggende områdene med dagens praksis og teknologi. • Det vil være økende utfordringer knyttet til å åpne i de lavereliggende løypene til jul. • Arrangement før jul for langrenn og skiskyting vil i økende grad være avhengig av snølagring og i mindre grad tradisjonell snøproduksjon på høsten • Forskjellene på lengden av skisesongen mellom lavlandet og høyereliggende områder vil fortsette å øke. Høydeintervallet fra 700-1000 moh. vil fortsatt ha gode skiforhold på natursnø fram til 2050 selv om det i økende grad vil være problemer med skiføret til jul og i påskeferien. • Fram mot midten av århundret vil skisesongen i gjennomsnitt bli 30 dager kortere med middel utslippscenario og mer enn 50 dager kortere med høyt utslippscenario.

Innledning Drift av skianlegg, preparering av skiløyper og tilrettelegging for skiaktiviteter er sårbare aktiviteter når vær og klima endrer seg. Innlandet har hatt en økning i temperatur og nedbør de siste tiårene. Beregninger fra klimamodellene viser at denne trenden vil fortsette. Skinæringen og allmennheten i Innlandet har behov for kunnskap om klimautvikling framover. I denne rapporten har vi sett på historiske data i sammenheng med beregninger av hvordan klimaet vil se ut i framtiden i Innlandet. Dette er gjort for å få et best mulig grunnlag for klimatilpasning knyttet til å sikre gode snø- og skiforhold (natursnø, produksjon av kunstsnø, sommerlagring av snø og preparering av løyper og skitraseer). I analysene er det brukt historiske data (de siste 40 til 125 år) og framtidsdata med hovedvekt på perioden fram til midten av dette århundre. Det er brukt nasjonale- og europeiske datasett for værobservasjoner og klimaframskrivinger. Personer fra utvalgte skianlegg har blitt intervjuet for å belyse status og framtidige utfordringer knyttet til klimaendringer. Basert på intervjuundersøkelsene og dagens kunnskap for skianleggene i Innlandet ønsket vi spesielt svar på følgende tre spørsmål: ● Hvordan påvirker endringer i temperatur og luftfuktighet ( våtkuletemperatur ) snøproduksjonen i Innlandet? Et minimum antall timer med gode forhold for snøproduksjon på høsten er viktig for en tidlig åpning av alpinanleggene. Skianlegg for langrenn og skiskyting legger også stor innsats i å kunne åpne så tidlig som mulig for trening og konkurranser. ● Hvordan endrer lengden på skisesongen seg for natursnø? Dette har stor allmenn interesse. I analysen har vi valgt å legge vekt på endringer med høyde over havet for å supplere tidligere analyser av skisesongens lengde. Rapporten ser også på noen utvalgte lange måleserier for snødybde i Innlandet. ● Vil snølagring bli viktig som et tillegg til snøproduksjon for alpinanleggene? Dette er et aktuelt tema og er vurdert ut fra erfaring med tidligere prosjekter (f.eks. https://klimaservicesenter.no/kss/framskr/sno-sludd-regn) og framtidige endringer i temperatur og nedbør på høsten.

Relevans for Innlandet Alpine skianlegg har stor økonomisk betydning lokalt og regionalt, bare heiskortomsetningen for de største anleggene (Trysil, Hafjell, Kvitfjell og Beitostølen) er over 400 mill. kr i et normalår. I tillegg kommer ringvirkninger for overnattingsbedrifter og annet næringsliv som normalt er betydelig større enn omsetningen i skianlegget. Et eksempel er Galdhøpiggen skisenter som bidrar med ca. 29.000 gjestedøgn i året, og det i en periode hvor det normalt sett ikke er mange turister i Lom. Innlandet har det største alpinanlegget i landet (Trysil) og landets to største hyttekommuner (Ringsaker og Trysil).

Innlandet som vintersportsdestinasjon har god markedsføring gjennom store nasjonale og internasjonale arrangementer for langrenn, skiskyting og alpint (Beitostølen, Dombås, Kvitfjell, Lillehammer, Rena og Sjusjøen). Regionen har anlegg for alpin sommerskikjøring på Vesljuvbreen ved Galdhøpiggen og sommerskiløping for langrenn på Sognefjellet. Disse anleggene har særlig betydning nasjonalt og internasjonalt som treningsdestinasjon for toppidrettsutøvere. Utover det rent kommersielle har skianlegg og preparering av skiløyper allmenn interesse. Snø og skiforhold i Innlandet er knyttet til regionens identitet og livskvalitet og er en viktig del av norsk skihistorie. Et tidsperspektiv utover 20-30 år er særlig interessant ved investeringer i infrastruktur (veier, vann og avløp), bygninger og nye traseer i skianleggene. Snøproduksjonsutstyr og annet teknisk utstyr vil ha en avskrivningstid på mindre enn 10-20 år. Resultater Hovedfunn fra intervjuundersøkelsene De større alpine skianleggene i Innlandet er samstemte i sin forståelse av nåsituasjonen og har en klar strategi for hvordan de skal møte mildere vintre med tiltak for å sikre fortsatt drift. De anleggene som har vært intervjuet i denne undersøkelsen uttrykker likevel stor uro for hvor fort endringene skjer og hva som vil skje framover. En forståelse av dette vil hjelpe dem til riktige tiltak i forkant av utfordringene de vet kommer. Status for alpine skianlegg: ● Anleggene har i dag en typisk dekningsgrad på 50 % med snøproduksjonsutstyr med planer om å komme opp i 100 %. ● Anleggene har som mål om å være ferdig med all snølegging før jul. I dag trenger anleggene rundt 250 timer med en våtkuletemperatur (beregnes på grunnlag av lufttemperatur og relativ luftfuktighet) under -3 °C for å produsere 30-40 cm snø. Ved optimalisering kan antall timer reduseres til 100. Snø som er laget med snøproduksjonsutstyr har flere fordeler: o Snøen kan legges tidlig i sesongen sammenlignet med å vente på natursnøen. o Snøen er slitesterk og tåler regnvær og varme over tid. Dette fordi snøen har høy tetthet og er komprimert. ● Det er ingen utfordringer knyttet til tilgangen på vann for snøproduksjon. For å redusere strømforbruk samtidig som det er ønskelig med mer vann til snøproduksjon, har eller planlegger anleggene høytliggende vannmagasin. Dette reduserer behovet for energikrevende pumper og øker øyeblikkskapasiteten. ● Anleggene jobber med bedre bakkeplanering for å redusere mengden snø som trengs i bakkene. ● Det er tatt i bruk GPS og sporingsteknologi for å optimalisere prepareringen slik at snøen blir fordelt så jevnt som mulig med lettere vedlikehold gjennom vinteren. ● Det tas i bruk forbedret utstyr for snøproduksjon for å øke volum og optimalisere kvaliteten på snø produsert ved marginale temperaturer.

● Anleggene er avhengig av kontinuerlig innhenting og analyse av driftsdata for en effektiv og optimalisert drift. Leverandørene i bransjen jobber kontinuerlig med å forbedre analyseverktøyene. ● Snøfabrikker som lager snø ved plussgrader er foreløpig ikke aktuelt i alpinanleggene så lenge tradisjonell snøproduksjon er tilstrekkelig.

Status for skianlegg langrenn/skiskyting: ● Anleggene for langrenn og skiskyting trenger 10.000-50.000 kubikkmeter snø for å tilby gode trenings- eller konkurranseforhold. ● Anleggene har begrensede ressurser til å sikre gode snøforhold sammenlignet med alpinanleggene, men det er store forskjeller. ● Tradisjonell snøproduksjon kombinert med natursnø er viktig gjennom hele sesongen, men snølagring prioriteres for anlegg som er avhengig av gode forhold i november/desember.

Analyser av klimadata - endringer i snøproduksjon fram til starten av desember Snøproduksjon er avhengig av lufttemperatur og luftfuktighet. For analysen av snøproduksjon er det valgt å bruke modelldata (NORA3, se vedlegg). Modelldataene kombinerer data fra værstasjoner med data fra værvarslingsmodellene. Vi har brukt timesverdier for temperatur og luftfuktighet fra 1979 til 2021 tilpasset lokasjonen for utvalgte skianlegg. Ut fra trenden vi finner i denne perioden er det gjort vurderinger av hva som kan forventes fram mot 2050. Effektiv snøproduksjon krever en våtkuletemperatur under -5 °C, men snø kan produseres greit med en våtkuletemperatur ned mot -2 °C. I tørr luft kan våtkuletemperaturen være lavere enn -2 °C selv om lufttemperaturen er over 0 °C ( våtkuletemperatur ). Figur 1 viser et eksempel der antall timer snøproduksjon før 5. desember varierer fra 0 til over 1000 timer. Bortsett fra et ekstremår i 2000 viser beregningen ganske gode forhold for snøproduksjon de første ca. 25 årene (fram til 2002). Etter 2002 er det mange år som har hatt dårlige produksjonsforhold. For Fig.1. Eksempel på beregning av antall timer snøproduksjon før 5. desember ved våtkuletemperatur lavere enn -2°C og -5°C på Birkebeiner skistadion for tidsrommet 1979-2021. Stiplet linje viser trend linjer, horisontal svart linje viser et eksempel på en terskel verdi på 250 timer.

hele perioden 1979-2021 er gjennomsnittlig antall timer med mulig snøproduksjon nesten halvert. Antall timer med våtkuletemperatur under -2 °C er redusert med 200 timer på 30 år. De andre skianleggene som er analysert, viser tilsvarende trend som dette eksempelet. Det er store variasjoner fra år til år og det er krevende å vurdere sannsynligheten for at antall timer kommer under en kritisk terskel.

Vi beregner at denne trenden vil fortsette de neste tiårene Basert på klimaframskrivinger for lufttemperatur om høsten vil middeltemperaturen stige mer enn 2 grader fram mot midten av århundret sammenlignet med middelet de siste 30 årene (Figur 2).

Endring i lengde på skisesong (natursnø). Analysene av lengde på skisesongen er basert på 3 typer data: ● Utvalgte lange tidsserier av snømålinger i Innlandet (Nord-Odal fra 1896, Skjåk fra 1899, Vang i Valdres fra 1948, Bøverdalen og Biri fra 1958 og Beito fra 1959). ● Senorge-data fra 1958 (se beskrivelse i vedlegg). ● Klimaframskrivinger som i hovedsak er basert på data fra ‘Klima i Norge 2100’, kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning oppdatert i 2015 (https://klimaservicesenter.no/kss/rapporter/kin2100 ).

Fig 2. Figuren viser beregnet lufttemperatur på høsten (OKT, NOV, DES) fram til nå og mot midten av århundret for 35 steder i eller i nærheten av skianlegg i Innlandet. Endringen er plottet mot høyde over havet. Referanseperiode er 1961-1990. Blått er 1991-2020, grønt er et lavt scenario (SSP1-2.6) og rødt er et middel scenario (SSP2- 4.5) for perioden 2041-2070. Beregning er basert på ESD-data (se vedlegg).

Hovedfunn: ● De siste 30-40 årene har Innlandet opplevd kortere skisesong. ● Forskjellene mellom lavlandet og fjellet har økt fra perioden 1961- 1990 sammenlignet med de siste 30 årene. Fjellområdene i nord og nordvest har fått lengre skisesong, mens enkelte områder i sørfylke har fått over 50 dager kortere skisesong. ● For et middel utslippscenario blir skisesongen i gjennomsnitt 30 dager kortere fram mot midten av århundret, men det er store forskjeller.

Fig 3. Figuren viser 6 lange tidsserier for snømålinger i Innlandet. Målingene i Nord-Odal og Skjåk startet i 1896 og 1897.

Nedbør og snødybde er utfordrende å måle nøyaktig, særlig i forbindelse med sterk vind. Heldigvis har vi noen lange måleserier for snødybde i Innlandet (Fig. 3) Fig. 4. Kartet viser