Statsforvalteren i Innlandet har gjennomført tilsyn med hjemmebaserte eldreomsorg i Sør-Fron.

Statsforvalteren i Innlandet har gjennomført tilsyn med hjemmebaserte eldreomsorg i Sør-Fron.

Rapport etter tilsyn med kommunens oppfølging av hjemmeboende eldre i Sør–Fron kommune 2026 | Helsetilsynet

Tidsrom for tilsynsbesøket: 15.04.2026 til 17.04.2026

Rapport etter tilsyn med kommunens oppfølging av hjemmeboende eldre i Sør–Fron kommune 2026

I dette tilsynet ble det ikke avdekt lovbrudd

avviket er rettet da rapporten ble sendt ut. Tilsynet er derfor avsluttet.

Statsforvalteren i Innlandet har gjennomført tilsyn med hjemmetjenesten i Sør-Fron kommune. Vi undersøkte om kommunen sikrer at hjemmetjenesten identifiserer forverring i helse- og funksjonsnivå hos hjemmeboende eldre og at det ved forverring blir fulgt opp med nødvendige tiltak.

Tilsynet er gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn iverksatt av Statens helsetilsyn.

Tidsrommet for tilsynsbesøket: 15.04.2026 til 17.04.2026 med oppsummerende møte 17.04.2026.

Vi har ikke avdekket lovbrudd i dette tilsynet.

Kommunen har fått foreløpig rapport med beskrivelser av faktiske forhold, vurderinger og konklusjon, med mulighet til å komme med tilbakemeldinger innen 15.08.2026.

Kommunen har ikke hatt gitt tilbakemelding på rapporten.

1. Tilsynets tema og hvordan vi har gjennomført tilsynet

Landsomfattende tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester for perioden 2025-2027 dreier seg om ivaretakelse av grunnleggende behov hos eldre som bor hjemme. Dette tilsynet er en av flere tilsynsaktiviteter som blir gjennomført med temaet grunnleggende behov. Det inngår i den overordnede tilsynssatsningen Helsetilsynet og statsforvalterne har på helse- og omsorgstjenester til eldre i perioden 2024-2027.

Temaet for tilsynet er om forverring i helse- og funksjonsnivå hos hjemmeboende eldre blir identifisert, og om forverring blir fulgt opp med nødvendige tiltak. Det er avgrenset til å gjelde hjemmeboende eldre over 75 år og som har langvarig behov for helsehjelp i hjemmet.

Tilsynet har som formål å rette oppmerksomhet mot betydningen av tidlig oppdagelse av forverring i helsetilstand og funksjon hos eldre. For pasienten kan tidlig oppdagelse av forverring bety høyere grad av livskvalitet og selvstendighet, samt bedre behandlingsmuligheter med økt sjanse for effektiv behandling. Tidlig oppdagelse kan også forhindre at mindre helseutfordringer utvikler seg til en alvorlig tilstand, som igjen kan redusere behovet for sykehusinnleggelser. Samtidig kan det avlaste pårørende og være samfunnsøkonomisk gunstig.

Tilsynet bygger på systemrevisjon som metode for å se sammenhengen mellom praksis og kommunes styring av tjenesten og arbeid med kvalitetsforbedring. Det er kommunens ansvar som virksomhet som har vært utgangspunkt for tilsynet, og undersøkelsene har bestått av dokument- og journalgjennomgang, intervjuer og pasienterfaringer. Vi har ikke overprøvd enkeltsaker, men har brukt informasjon fra pasientjournaler for å se om kommunens praksis er et resultat av systematisk styring og forbedringsarbeid.

Pasientenes tilbakemeldinger og erfaringer med hjemmebasert helsehjelp er viktig informasjon for å belyse kvaliteten på tjenesten og kommunens praksis. Et utvalg pasienter har besvart en spørreundersøkelse utarbeidet for dette tilsynet.

2. Rettslig grunnlag for tilsynet

Tilsynet er gjennomført som et lovlighetstilsyn med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3 og helsetilsynsloven § 4, og innenfor rammen av kommuneloven kapittel 30 om statlig tilsyn.

Vi gir her en generell oversikt over hvilke lov- og forskriftsbestemmelser som er lagt til grunn i dette tilsynet. Normeringen av god praksis er nærmere konkretisert i rapportens kapittel 4-1 og 4.2.

Forsvarlighetskravet i helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1, stiller krav til både organisering og til innholdet i tjenester som kommunen tilbyr. Det innholdsmessige kravet går ut på at tjenestene skal være av en viss kvalitet og omfang, de skal ytes i tide og være helhetlige og koordinerte.

2.2 Krav til systematisk styring og kvalitetsforbedring

Den delen av forsvarlighetskravet som omhandler krav til organisering, henger tett sammen med kravet om å arbeide systematisk med kvalitetsforbedring og bruker- og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesteloven § 4-2.

Forsvarlighetskravet omfatter videre en plikt for kommunen til å legge til rette for at helsepersonellet kan oppfylle sine plikter. I dette tilsynet innebærer det undersøkelser av om kommunen legger til rette for at helsepersonell kan yte forsvarlig helsehjelp etter helsepersonelloven § 4 og til å oppfylle dokumentasjonsplikten i helsepersonelloven § 39.

Kravet om å legge til rette for forsvarlige tjenester i helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 omfatter også å sikre tilstrekkelig fagkompetanse i tjenesten. Denne delen av forsvarlighetskravet henger sammen med kommunens overordnede ansvar for å ha systematiske tiltak som sikrer at virksomhetens aktiviteter blir planlagt, gjennomført, evaluert og korrigert i samsvar med krav fastsatt i lov og forskrift, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 tredje ledd. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten tydeliggjør og utdyper innholdet i kravet til styring og kvalitetsforbedring.

pårørende har rett på informasjon og til å medvirke i ide ulike valg som skal gjøres i forbindelse med et behandlingsforløp, jf. pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-1, 3-2, 3-3 og 3-5. Involveringen er videre viktig for å sikre at hjemmetjenesten har oppdatert informasjon om pasienten.

3. Kommunens organisering og styringssystem for hjemmebaserte tjenester

Kommunens styringssystem for de hjemmebaserte tjenestene skal være tilpasset kommunens

bydelens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og være dokumentert i den form og omfang som er nødvendig for å sikre at praksis er i tråd med lovpålagte krav.

I dette kapitlet gir vi en kort presentasjon av kommunens organisering og styringssystem for hjemmebaserte tjenester. Presentasjonen har ikke til hensikt å gi en full oversikt over alle styringsaktiviteter- og prosesser, men er tilpasset de opplysninger som kom fram i tilsynet med størst betydning for tilsynets tema.

Generell beskrivelse av hvordan hjemmetjenesten i kommunen er organisert, og en spesiell beskrivelse av virksomheten.

Det pågår en omorganisering i Helse og Omsorg i Sør-Fron kommune, og det oversendte organisasjonskartet er ikke det endelige. Det er tre kommunalsjefer under kommunedirektøren, henholdsvis for oppvekst, helse- og omsorg og samfunnsutvikling.

Under kommunalsjef for helse- og omsorg er det fire tjenesteområder. Det er Sørheim omsorgssenter (institusjon), hjemmebasert omsorg, legetjenester samt familie og mestring. Tjenesteleder er nærmeste overordnede til avdelingsleder for institusjonstjeneste og hjemmebasert omsorg. Tjenesteleder rapporterer til kommunalsjef for helse- og omsorg. Avdelingsleder i hjemmetjenesten inngår i tjenesteleders ledergruppe, og har ansvar for daglig drift av avdelingen, og med delegert personalansvar for ansatte på avdelingen.

Hjemmetjenesten deles inn i utegruppa

nattjenesten og praktisk bistand. Utegruppa og praktisk bistand bistår et varierende antall brukere. Boliggruppa (omsorgs- og trygdeboligene) har 24 omsorgsboliger og 13 trygdeboliger. Korttidsavdelinga har 7 korttidsplasser og 1 KAD-plass (kommunal akutt døgnenhet). Omsorgsboligene og trygdeboligene ligger i nærheten av Sørheim Omsorgssenter. På dagtid er det 7-8 ansatte på jobb. 3 ansatte i omsorgsbolig

trygdebolig og 4-5 ansatte som er på bygda. På kveldsvakt er det 3 ansatte på jobb; 1 i omsorgsbolig

trygdebolig, 1 på bygda og 1 som er både på bygda og i boligene. 8 av stillingene i hjemmetjenesten har 12,5 timers vakter fredag, lørdag og søndag. Det er registrert en merbelastning på dem som jobber før og etter langvakter. Det er 1 nattevakt som har noen faste oppdrag på bygda og i omsorgsboligene, i tillegg til å være med inne på sykehjemmet. Kommunen har ca. 80 pasienter som mottar multidose gjennom hjemmetjenesten.

Generell rutine for tidlig oppdagelse av forverret tilstand hos eldre (TOFT)

Hjemmetjenesten har to ansatte som er Pro-Act veiledere som holder kurs til de andre ansatte. De ansatte har med seg akuttsekker med seg i bilen

tllgjengelig i omsorgsboligen. Akuttsekkene inneholder utstyr til undersøkelser der den ansatte observerer at pasienten er i endret tilstand. Det avholdes førstehjelpskurs for ansatte annen hvert år. Pro-Act veilederne har vært på instruktørkurs og formidler det de har lært videre til kollegene. Hensikten er å oppdage forverret helsetilstand så tidlig som mulig. Det var satt opp 2 datoer i januar 2026 fra 12:30 – 14:30 med fokus på “ABCDE”, “NEWS2” og “ISBAR-kommunikasjon’’. Hensikten er å ivareta pasientsikkerheten ved forverring eller akutt oppstått somatisk sykdom i tråd med nasjonalfaglige råd

Virksomheten har ikke laget egne skriftlige prosedyrer

rutiner relatert til tidlig oppdagelse av forverret tilstand, men benytter de nasjonale prosedyrene, da disse forventes å være oppdaterte til enhver tid.

Kommunens styringssystem for hjemmebaserte tjenester

Virksomhetsstyring omfatter kommunens aktiviteter for å sikre måloppnåelse, etterlevelse av regelverk, riktig kvalitet og ønsket utvikling.

Virksomheten har ikke laget egne skriftlige prosedyrer

rutiner relatert til tidlig oppdagelse av forverret tilstand (TOFT), men benytter de nasjonale prosedyrene, da disse forventes å være oppdaterte til enhver tid.

Det er flere ansatte med spesialisert utdanning innen demens og velferdsteknologi, kreftsykepleie og klinisk helsefag

Hjemmetjenesten driver og utarbeider en oppdatert versjon av kompetanseplanen.

Det har ikke vært gjennomført opplæring i ernæringskartlegging, og bruk av anbefalt metode MST, jf. Nasjonal faglig retningslinje for å oppdage risiko for underernæring, Helsedirektoratet.

Virksomheten har ikke laget et årshjul for internopplæring. Det er et fast opplegg for opplæring av nyansatte.

Stillingsbeskrivelser er under endring i forbindelse med omorganiseringsprosessen. Ansvars- og oppgavefordeling er tydelig fordelt og avklart. Hjemmetjenesten bruker ikke primærkontakt for pasientene.

Det er satt opp en møte- og rapporteringsstruktur, som til dels følges. Det er relevante tema på møtene og referater er tilgjengelig for de ansatte på Teams.

Avdelingsledermøte 1 gang per måned. Avdelingsledere og tjenesteledere deltar på møte.

Tjenesteledermøte hver 3. uke med kommunalsjef.

Avviksmøte månedlig. Referater skrives og legges i Teams chat som alle kan lese.

Morgenmøter er både som muntlig rapport og stille, avhengig av om dagvakten starter kl. 07:00, 7:30 eller 8:00. Muntlig rapport kl. 7:00. Personalmøter

avdelingsmøter 2 ganger i året for hele tjenesteområdet. Referat legges i Teams. Gruppemøte for ansatte i hjemmetjenesten skulle vært ukentlig, annenhver tirsdag og torsdag, men planen blir ikke fulgt. lnformasjon etter disse møtene skal deles på egen kanaI i Teams. Fagmøte for sykepleiere ved behov. Tildelingsmøte holdes ukentlig. Samarbeidsmøte med psykisk helse og fastleger, 1 x pr mnd. Samarbeidsmøte mellom tillitsvalgte, verneombud og ledere i hjemmebasert omsorg, 4 x i året.

Det er faglige rutiner og prosedyrer som dekker kartlegging av pasientene ved innkomst. Skjema ligger på vaktrommet. Det er avklart hvor og hvordan observasjoner og dokumentasjon av observasjoner skal skrives. Men det er liten grad av evalueringer i dokumentasjonen.

Hjemmetjenesten bruker prosedyrer på TOFT fra sentralt og de ansatte vet hvor de fins. Pasientene har tiltaksplaner i journalen. I mange pasientjournaler inneholder medikamentlister ikke alltid indikasjon. Det er stort sett ryddig, relevant og nødvendig dokumentasjon. IPLOS-registrering er oppdatert. Arbeidslister utarbeides av avdelingsleder og den ansatte vet hva de skal gjøre i løpet av vakta.

Ansatte veksler mellom å jobbe ute på bygda og i bolig, og det kan oppleves å være lite kontinuitet med tanke på å følge opp samme pasient over tid. Det jobbes for å ha rett kompetanse på rett pl