Ekspertgruppe skal samle kunnskap for sjøfuglene langs norsk kyst; bedre kunnskapsgrunnlag for forvaltning

Ekspertgruppe skal samle kunnskap for sjøfuglene langs norsk kyst; bedre kunnskapsgrunnlag for forvaltning

Ekspertgruppe skal samle kunnskap for sjøfuglene

Ekspertgruppe skal samle kunnskap for sjøfuglene

Hvordan blir sjøfuglene påvirket av endringer i klima, marine økosystemer og økt menneskelig aktivitet? Det skal en ny ekspertgruppe samle kunnskap om.

Publisert : 3. september 2026

– Det finnes ingen enkle løsninger. For å ta gode beslutninger må vi se på helheten, sier seniorforsker Signe Christensen-Dalsgaard i Norsk institutt for naturforskning (NINA). Hun skal lede den nye ekspertgruppen.

Norge har et særlig internasjonalt ansvar for sjøfugl. 54 ulike arter lever hele eller deler av året langs fastlandskysten, Jan Mayen og rundtSpitsbergen og Bjørnøya på Svalbard. Samlet dreier det seg om flere millioner sjøfugler, men over tid har bestanden av mange arter gått kraftig ned.

Nesten halvparten av disse sjøfuglartene står oppført som truet på Norsk rødliste for arter. Sjøfugler i Arktis og Nord-Atlanteren sliter med å få fram unger. Det skyldes blant annet endringer i tilgangen på næring i hekkeperioden. Bestanden av en art som krykkje anslås å ha gått tilbake med 80 prosent på det norske fastlandet de siste årtiene.

Spørsmålet er hva som kan gjøres for å stoppe utviklingen. Noen årsaker kjenner vi allerede. Samtidig er det fortsatt behov for bedre å forstå hvordan klima, næringstilgang og endringer i marine økosystemer samlet påvirker bestanden av sjøfugl langs kysten.

Levedyktige bestander langs hele kysten

Dette skal ekspertgruppa med forskere fra NINA, Havforskningsinstituttet (HI) og Norsk Polarinstitutt (NP) jobbe med. Målet er å gi forvaltningen et bedre kunnskapsgrunnlag. Det igjen skal bidra til målrettede tiltak for å sikre at vi har levedyktige bestander av sjøfugl langs hele kysten også i fremtiden.

– Vi trenger kunnskap for å gjøre sjøfuglene mer motstandsdyktige mot de endringene vi vet kommer. Klimaendringene er for eksempel vanskelig å reversere på kort sikt. Men vi må prøve å forstå dem, og hva de vil bety for sjøfugl. Det kan gjøre oss i stand til å sette inn tiltak, sier Christensen-Dalsgaard.

– På toppen av naturlige klimasvingninger i havet registrerer vi en generell oppvarming siden 1980-tallet, både langs kysten og uti havet. Dette kan knyttes til endret sammensetning av dyreplankton og utbredelse av fisk og gyteområder i tid og rom langs Norskekysten. Det vil igjen påvirke sjøfuglene og tilgangen deres på mat, forteller Øystein Skagseth ved Havforskningsinstituttet.

Sentrale oppgaver for ekspertgruppa blir å

vurdere hvilke faktorer som påvirker sjøfuglbestandene

analysere utviklingen i bestander av sjøfugl og næringsgrunnlaget deres

identifisere effekter av klimaendringer på næringstilgang og overlevelse

gi råd om tiltak for å redusere dødelighet og motvirke bestandsnedgang

utarbeide jevnlige rapporter om status, kunnskapsbehov og tiltak

Klima- og miljødepartementet har fastsatt mandatet for ekspertgruppa. Den opprettes i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet. Miljødirektoratet har oppnevnt oppnevnt leder og sekretariat, og vil også ha status som observatør i gruppa.

Krykkja er en av artene som har gått kraftig tilbake langs kysten av Norge. Foto: Signe Christensen-Dalsgaard

Disse forskerne skal se på hva som gjør at bestanden av sjøfugl stuper. Fra v.: Leif Nøttestad (HI), Signe Christensen-Daslgaard (leder av gruppa, NINA), Sébastien Descamps (NP), Tone Kristin Reiertsen (NINA). Christoffer Høyvik Hilde (NINA) og Øystein Skagseth (HI) var ikke til stede. Foto: Ingrid Johansen Sinkaberg