Kirkerådet og Bispemøtet, med Nemnd for gudstjenesteliv, sender høringsnotat om vigsling av kirkebygg i Norge; åpner for offentlige innspill

Kirkerådet og Bispemøtet, med Nemnd for gudstjenesteliv, sender høringsnotat om vigsling av kirkebygg i Norge; åpner for offentlige innspill

Høring om vigslingsliturgier

Notat 1 av 10 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Vår dato Vår referanse

05.08.2026 26/01902-1 Vår saksbehandler

Gunnhild Nordgaard Hermstad

Høringsnotat om ordninger for vigsling av kirkebygg Innledning Kirkerådet og Bispemøtet igangsatte i 2018 liturgisak om vigslingsliturgier for kirkelig tjeneste og kirkebygg (KR 32/18, BM 24/18). Vedtaket fra Bispemøtet i 2018 presiserte at vigslingsliturgiene skulle utarbeides i nært samarbeid med Bispemøtet. Nemnd for gudstjenesteliv har nå utarbeidet et forslag i samarbeid med Bispemøtet, og Kirkerådet har vedtatt å sende forslaget på høring (KR 33/26, jf. Regler for saksbehandling i liturgisaker § 1 og 4).

I dette notatet presenteres først overordnede perspektiver som er drøftet i arbeidet med forslaget som sendes på høring. Deretter beskrives forslaget. I notatet presenteres forslag til reviderte alminnelige bestemmelser, samt ordning for vigsling av kirkebygg. Samlet utgjør disse Den norske kirkes hovedordninger for vigsling av kirkebygg.

Til slutt i dokumentet følger en kortere behandling av forslag til ordningene for grunnsteinsnedleggelse og avvigsling av kirke. Disse ordningene følger kapittel tre i saksbehandling av liturgisaker og skal vedtas av Kirkerådet. Ordningene er en del av høringen fordi de er tilknyttet hovedordningen. Høringsinstansene oppfordres til å uttale seg også om disse dersom det er mulighet og interesse for det.

Organisasjonsnavn Notat 2 av 10

Vår dato Vår referanse

05.08.2026 26/01902-1

Innhold

Overordnet om vigsling av kirkebygg ……………………………………………………………………………………… 3 Hvorfor vigsle kirkebygg ……………………………………………………………………………………………………. 3 Samiske perspektiver ……………………………………………………………………………………………………….. 3 Forholdet til kirkens inventar ………………………………………………………………………………………………. 3 Andre liturgiske ordninger knyttet til vigsling av kirkebygg ………………………………………………………….. 4 Alminnelige bestemmelser ……………………………………………………………………………………………………. 5 Vigsling av kirkebygg …………………………………………………………………………………………………………… 6 Generalrubrikkene ……………………………………………………………………………………………………………. 6 Samling ………………………………………………………………………………………………………………………….. 6 Ledd 2 | Inngangssalme …………………………………………………………………………………………………. 6 Ledd 3 | Hilsen ……………………………………………………………………………………………………………… 6 Ledd 4 | Samlingsbønn ………………………………………………………………………………………………….. 6 Ledd 7 | Lovsang GLORIA ……………………………………………………………………………………………… 6 Vigsling ved lesning og bønn ……………………………………………………………………………………………… 6 Evangelium …………………………………………………………………………………………………………………….. 7 Ledd 9 | Hallelujaomkved og evangelielesning …………………………………………………………………… 7 Ledd 10 | Preken…………………………………………………………………………………………………………… 7 Sendelse ………………………………………………………………………………………………………………………… 7 Ledd 23 | Slutningsord …………………………………………………………………………………………………… 7 Ledd 24 | Postludium/Utgangsprosesjon …………………………………………………………………………… 7 Grunnsteinsnedleggelse ………………………………………………………………………………………………………. 8 Generalrubrikker ………………………………………………………………………………………………………………. 8 Ledd 4 | Bønn og skriftlesning ……………………………………………………………………………………………. 8 Ledd 5 | Tale …………………………………………………………………………………………………………………… 8 Ledd 12 | Avslutning …………………………………………………………………………………………………………. 8 Avvigsling av kirkebygg ………………………………………………………………………………………………………… 9 Første punkt ……………………………………………………………………………………………………………………. 9 Andre punkt …………………………………………………………………………………………………………………….. 9 Tredje punkt ……………………………………………………………………………………………………………………. 9 Fjerde punkt ……………………………………………………………………………………………………………………. 9 Femte punkt ……………………………………………………………………………………………………………………. 9 Sjette punkt …………………………………………………………………………………………………………………….. 9 Videre saksbehandling ……………………………………………………………………………………………………….. 10

Organisasjonsnavn Notat 3 av 10

Vår dato Vår referanse

05.08.2026 26/01902-1

Overordnet om vigsling av kirkebygg Liturgiene for vigsling er nært knyttet til kirkelig regelverk, både når det gjelder vigsling til tjeneste og vigsling av kirkebygg. Når Ordningen for vigsling av kirkebygg vedtas av Kirkemøtet får den status som regler. Når ordningen brukes og et bygg vigsles, trer ytterligere regler i kraft, blant annet Regler for bruk av kirkene, Regler om liturgisk inventar og utstyr og Regler for bruk av kirkens klokker.

Vigslingsliturgiene er ikke bare seremonielle, men de er også uttrykk for kirkens lære og praksis. De bidrar blant annet til å forme forståelsen av hva som skiller kirkebygg fra andre bygg og hvordan Den norske kirke forstår hellige steder. Hvorfor vigsle kirkebygg I utredningsarbeidet er det drøftet flere grunnleggende forståelser av hvem og hva kirkebygget er til for, og hvorfor et bygg i det hele tatt skal vigsles. Et sentralt spørsmål har vært hvordan kirkerommet konstitueres som hellig. Det er en utfordring for valg av ord og handlinger at rommet vigsles ved å omtales og tas i bruk, samtidig som ordene og handlingene bygger på en inkarnatorisk teologi som hevder at Gud allerede er til stede i kirkerommet, like naturlig som et barn i mors liv eller i en krybbe – og at vigsling slik sett er unødvendig.

En viktig grunn til å foreta vigsling er å bestemme kirkebyggets formål og funksjon for de menneskene som kommer dit. Mennesker oppsøker kirkebygget i alle livets ulike situasjoner. I disse situasjonene skal mennesker som kommer til kirken få møte forkynnelsen om den treenige Guds handling for og nærvær hos oss. Kirkebygget er stedet hvor evangeliet forkynnes klart og rent og sakramentene forvaltes rett. I kirkebygget møtes mennesker for å synge og lovprise Gud, og bære fram sine bønner og klager.

I kirkebygget får mennesker både hvile og høre kallet til tjeneste for Gud i verden. Salme 36,8-10 rommer denne dobbeltheten. Uttrykkene i denne bibelteksten er en del av kirkens bønnetradisjon og salmetradisjon. De fremhever at Guds «hus» er et trygt rom hvor mennesker får del i Guds omsorg, kjærlighet og vern, samtidig som det å være i huset gir del i Guds livgivende kilde og lys. Kirkebygget er til både for Gud og mennesker.

Dette perspektivet på hva vigsling av kirkebygg, er uttrykt i alminnelige bestemmelser, punkt 5. Samiske perspektiver I det meste av tiden Nemnd for gudstjenesteliv utredet Ordning for kirkebygg var ennå ikke samisk liturginemnd opprettet. En rådgiver fra Samisk kirkeråd deltok imidlertid i arbeidet og Nemnd for gudstjenesteliv har hatt en samisk representant. Etter at Samisk Liturginemnd ble oppnevnt, ble forslaget oversendt og uttalelsen fra nemnda ble innarbeidet i forslaget og oversendelsen til Bispemøtet. Forholdet til kirkens inventar Flere hensyn taler for at en vigsling av kirkebygg løfter frem ulike steder i kirkerommet som konkrete uttrykk for kirkerommets formål og karakter. I utredningsarbeidet er det vektlagt at det er mulig og ønskelig med mer konkretisering i Den norske kirkes liturgier, og vigslingen av kirkebygg er en naturlig og tydelig anledning til å gjøre det. I det fremlagte forslaget skjer dette blant annet ved at bønner blir bedt på ulike steder i rommet og ved forskjellig inventar.

Organisasjonsnavn Notat 4 av 10

Vår dato Vår referanse

05.08.2026 26/01902-1

Andre liturgiske ordninger knyttet til vigsling av kirkebygg I arbeidet med vigslingsliturgiene ble det også klart at det er behov for å revidere tilhørende ordninger, i dette tilfellet ordningene for Grunnsteinsnedleggelse, Vigsling av lokale til kirkelig bruk, Gjenåpning av kirke, Kirkejubileum, Nytt orgel og Vigsling av kirkegård. Bispemøtet og Kirkerådet vedtok derfor liturgisak for disse ordningene (KR 13/25, BM 21/25). Liturgisaken følger kapittel 3 i Regler for saksbehandling i liturgisaker. Ordninger som er innarbeidet i vigsling av kirkebygg Flere av de aktuelle ordningene er foreslått ikke videreført som egne ordninger, men innarbeidet i de alminnelige bestemmelsene for vigsling av kirkebygg og i selve ordningen. De ulike ordningene det gjelder er kommentert senere i notatet, men her følger en oppsummering:

1. Vigsling av lokale til kirkelig bruk Ordningen for vigsling av lokale til kirkelig bruk er i dag en egen ordning utformet som en rubrikk. I forslaget er dagens ordning dekket av punkt 13 i Alminnelige bestemmelser.
2. Gjenåpning av kirke Ordningen for gjenåpning av kirke har også karakter av rubrikker og er nå en del av punkt 14 i Alminnelige bestemmelser.
3. Kirkejubileum Ordningen for kirkejubileum er i dag rubrikker og gjenfinnes i punkt 15 i Alminnelige bestemmelser.
4. Nytt orgel Ordningen for nytt orgel består i hovedsak av tekstlesning og bønn. I forslaget er dette tatt inn i ordningens ledd 8. Punkt 14 i Alminnelige bestemmelser åpner også for bruk av relevante deler av ordningen f.eks. når nytt instrument tas i bruk. Vigsling av kirkegård Ordningen for vigsling av kirkegård inngår i arbeidet med revisjon av gravferdsliturgien og er derfor ikke en del av denne høringen. Grunnsteinsnedleggelse og avvigsling av kirkebygg I tillegg til disse ordningene som er innarbeidet i Vigsling av kirkebygg og Vigsling av kirkegård, finnes det i dag en ordning for grunnsteinsnedleggelse. Denne ordningen foreslås videreført som egen ordning og presenteres nedenfor.

Kirkerådet og Bispemøtet har også vedtatt at det skal utarbeide