--- title: "Kirkerådet høringsnotat om liturgiske ordninger i Den norske kirke; Oppdatert ordlyd i Gloria og Bibel 2024" sdDatePublished: "2026-09-04T14:17:00Z" source: "https://www.kirken.no/globalassets/kirken.no/om-kirken/slik-styres-kirken/kirkeradet/2026/h%C3%B8ring%20om%20vigslingsliturgier%20i%20den%20norske%20kirke/h%C3%B8ringsnotat%20om%20liturgiske%20ordninger%20etter%20gudstjenestereformen.pdf" topics: - name: "religious event" identifier: "medtop:20000689" - name: "religious ritual" identifier: "medtop:20000696" - name: "Christianity" identifier: "medtop:20000659" - name: "church" identifier: "medtop:20000698" locations: - "Akershus" - "Telemark" - "Norway" --- Kirkerådet høringsnotat om liturgiske ordninger i Den norske kirke; Oppdatert ordlyd i Gloria og Bibel 2024 Høring om vigslingsliturgier Notat 1 av 9 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Vår dato Vår referanse 05.08.2026 26/01902-1 Vår saksbehandler Gunnhild Nordgaard Hermstad Høringsnotat om liturgiske ordninger etter gudstjenestereformen Innledning I forlengelsen av gudstjenestereformen er det gjort en gjennomgang av gudstjenesteordningene i Den norske kirke. Dette er en konsekvens av at punkt 78 alminnelige bestemmelser for Ordning for hovedgudstjenesten fastslår at punkt III og IV i Gudstjenestebok for Den norske kirke (Verbum 1992) på sikt skal erstattes. Kirkerådet og Bispemøtet vedtok i 2025 liturgisak for de av gudstjenestene i Gudstjenestebokens punkt III og IV som ikke har fått nye vedtak, samt ordningene for Konfirmantjubileum og Omsorg for døende (KR 13/25, BM 21/25). Liturgisaken følger kapittel to i Regler for saksbehandling i liturgisaker. Nemnd for gudstjenesteliv har gått igjennom de aktuelle ordningene og uttalt seg om dem (NFG 22/25), før Bispemøtet behandlet saken (BM 20/25) og Kirkerådet vedtok å sende saken til høring (KR 35/26). Innhold Ordningene høringen omfatter ............................................................................................................. 2 Gjennomgang av ordningene ............................................................................................................... 3 Ordninger som består av rubrikker ................................................................................................... 3 Høringens anbefaling .................................................................................................................... 3 Ordninger som er mer utfyllende ...................................................................................................... 4 Julaften ......................................................................................................................................... 4 Julenatt ......................................................................................................................................... 5 Skriftemålsgudstjeneste ................................................................................................................ 5 Enkeltskrifte .................................................................................................................................. 6 Forbønnsgudstjeneste .................................................................................................................. 6 Nattverdgudstjeneste utenom høymessen .................................................................................... 6 Tidebønner: Morgensang, aftensang og kveldsbønn .................................................................... 7 Omsorg for døende ....................................................................................................................... 7 Sørgegudstjeneste ........................................................................................................................ 8 Oppsummering .................................................................................................................................... 9 Videre saksbehandling ......................................................................................................................... 9 Organisasjonsnavn Notat 2 av 9 Vår dato Vår referanse 05.08.2026 26/01902-1 Ordningene høringen omfatter Ordningene som er omfattet av denne høringen ligger på kirken.no/liturgi og er oppdatert med ny ordlyd i Gloria, trosbekjennelsen (nynorsk), Fadervår og Bibel 2024. De aktuelle ordningene er: Gudstjenestebokens punkt III Andre gudstjenester bestemt av kirkeåret1: − Adventstiden − Julaften − Julenatt − Nyttårsaften − Fastegudstjeneste − Påskedag − Pinseaften − 1. mai − 17. mai − Sankthans (Jonsok) − Olavsdagen (Olsok) − Høsttakkefest Gudstjenestebokens punkt IV Andre gudstjenester uavhengig av kirkeåret: − Skriftemålsgudstjeneste − Forbønnsgudstjeneste − Nattverdgudstjeneste utenom høymessen − Morgensang − Aftensang − Kveldsbønn − Skolegudstjeneste − Vandregudstjeneste − Temagudstjeneste − Musikkgudstjeneste m.m. Fra Kirkelige handlinger punkt III Konfirmasjon − Konfirmantjubileum Fra Kirkelige handlinger punkt VI Tjeneste på institusjon og hjem − Omsorg for døende To andre ordninger er også aktualisert i arbeidet med denne saken det er: - Ordning for Sørgegudstjeneste vedtatt av Kirkemøtet i 1991. - Ordning for enkeltskriftemål 1 Ordningene for skjærtorsdag, langfredag og påskenatt inngår ikke i oversikten fordi disse ordningene fikk nye vedtak i Kirkemøtet 2022 (KM 5/22). Organisasjonsnavn Notat 3 av 9 Vår dato Vår referanse 05.08.2026 26/01902-1 Gjennomgang av ordningene Etter at Nemnd for gudstjenesteliv og Bispemøtet har gjennomgått ordningene, har Kirkerådet vedtatt en høring på forslaget om å videreføre noen ordninger mens de øvrige ordningene tas ut av bruk. De ordningene som videreføres kan revideres på sikt. I det følgende gis nærmere redegjørelse for de enkelte ordningene og om de anbefales tatt ut av bruk eller videreført. Ordninger som består av rubrikker Flertallet av ordningene som denne høringen omfatter, består av en eller flere rubrikker som sier noe om mulig innretting på gudstjenesten. Dette gjelder ordningene for følgende gudstjenester: − Adventstiden − Nyttårsaften − Fastegudstjeneste − Påskedag − Pinseaften − 1. mai − 17. mai − Sankthans (Jonsok) − Olavsdagen (Olsok) − Høsttakkefest − Skolegudstjeneste − Vandregudstjeneste − Temagudstjeneste − Musikkgudstjeneste m.m. − Konfirmantjubileum Denne første gruppen av ordninger består altså kun av rubrikker. Rubrikkene angir noe om valg i gudstjenesten. De fleste av rubrikkene i disse ordningene gjengir valgfrie alternativer eller anbefalinger. Høringens anbefaling Av disse ordningene foreslås det kun å videreføre ordningen for skolegudstjeneste. Dette er i tråd med Bispemøtets anbefaling. Kirkerådet opplever også henvendelser fra prester og undervisningsansatte som etterspør ordningen og anser det derfor som hensiktsmessig å videreføre den. De andre ordningene som er omtalt over, foreslås tatt ut av bruk. Organisasjonsnavn Notat 4 av 9 Vår dato Vår referanse 05.08.2026 26/01902-1 Ordninger som er mer utfyllende Et mindretall av ordningene i denne saken består av mer enn bare rubrikker. Omfanget av ordningene varierer, men de det er snakk om er: − Julaften − Julenatt (prefasjon) − Skriftemålsgudstjeneste − Enkeltskrifte − Forbønnsgudstjeneste − Nattverdgudstjeneste utenom høymessen − Morgensang − Aftensang − Kveldsbønn − Omsorg for døende − Sørgegudstjeneste I det følgende presenteres disse ordningene, og det gis en vurdering og anbefaling av hver av ordningene. Julaften Beskrivelse av ordningen Den første rubrikken i denne ordningen angir at gudstjenesten på julaften kan følge ordningen Familiegudstjeneste eller egen ordning for dagen. Ordningen Familiegudstjeneste er ikke lenger i bruk i Den norske kirke i og med innføringen av Ordning for Hovedgudstjenesten (2011/2019). Den andre rubrikken og liturgien som følger, forholder seg ikke til ordningen for hovedgudstjeneste (jf. kollektbønn og plasseringen av trosbekjennelsen) og språket i eksempel på forbønn er ikke oppdatert. I forbindelse med den nye ordningen for hovedgudstjenesten ble det også skrevet en ny Dagens bønn til julaften (KM 11/14). Ordningen slik den er presentert på kirken.no/liturgi er ellers oppdatert med ny ordlyd i Gloria, trosbekjennelsen (nynorsk) og Fadervår. Vurdering Det er flere ting i ordningen som tydelig er utdatert, og det kan argumenteres for at Ordning for hovedgudstjenesten, sammen med Dagens bønn og tekstrekkene i praksis gir tilstrekkelig mulighet til å tilpasse gudstjenesten julaften. Samtidig er ordningen for julaften en fleksibel ordning som viser at gudstjenesten julaften kan feires ganske annerledes enn menighetens hovedgudstjeneste. Ved en senere anledning kan det vurderes om det skal igangsettes en liturgisak etter kapittel tre for å lage en ny ordning for julaften, eller om Nemnd for gudstjenesteliv skal utarbeide ressursmateriell som angir mer om hvordan gudstjenesten slik den nå står skal feires. Anbefaling Ordningen videreføres. Organisasjonsnavn Notat 5 av 9 Vår dato Vår referanse 05.08.2026 26/01902-1 Julenatt Beskrivelse av ordningen Ordningen for julenatt består av en rubrikk som anbefaler fullstendig Gloria og en prefasjon. Prefasjonen er nesten identisk med prefasjonen som på dette tidspunktet gjaldt for tiden fra juledag til og med søndag før faste. Forskjellen er: Julenatt: «… han som i denne hellige natt ble menneske …» Fra juledag av: «… han som for vår skyld ble menneske …» I forbindelse med den nye ordningen for hovedgudstjenesten ble prefasjonen som tidligere gjaldt fra juledag av bestemt til å gjelde for «Jul og Maria budskapsdag» (KM 5/19). Vurdering Ordningen for julenatt er en helt minimalistisk ordning. Det kan diskuteres om prefasjonen for dagen allerede er erstattet ved den nye gudstjenesteordningen. Anbefalingen om fullstendig Gloria er allerede valgfri. Anbefaling Ordningen tas ut av bruk. Skriftemålsgudstjeneste Beskrivelse av ordningen Denne gudstjenesteordningen er en helhetlig ordning. Skriftemålsgudstjenesten kan også kombineres med andre ordninger. I slike tilfeller anbefaler rubrikkene at de fire leddene inngangssalme, inngangshilsen, ordet om binde- og løsemakten, samt syndstilgivelse/absolusjon tas med. Vurdering Ordningen med skriftemål har langt tradisjon. Selv om skrifte ikke er et sakrament i den lutherske tradisjonen, har det likevel hatt en fremtredende posisjon i luthersk teologi og liturgisk praksis. I deler av Den norske kirke har skriftemålsgudstjeneste stått sterkt i generasjoner, og feires fortsatt jevnlig. De senere årene er skriftemålet også aktualisert i deler av kirken som ikke før har praktisert dette like mye, jamfør seminar på Teologidagene i 2024 og diskusjoner omkring utarbeidelsen av Ordning for askeonsdag. Nemnd for gudstjenesteliv har diskutert skriftemålsgudstjenesten. Nemnda mener at det kunne vært fint å jobbe mer med ordningen slik at flere kan få glede av en oppdatert liturgi. Kirken ville slik fått mulighet til å arbeide med språk og teologi omkring skrifte. Samtidig har nemnda presisert at flere av de som benytter dagens ordning kan ønske å fortsette med ordningen slik den nå er, og at ordningen for skriftemålsgudstjeneste er ganske fleksibel (NFG 15/24). Anbefaling Ordningen videreføres. Organisasjonsnavn Notat 6 av 9 Vår dato Vår referanse 05.08.2026 26/01902-1 Enkeltskrifte Beskrivelse av ordningen Denne ordningen er publisert både i Gudstjenebokens del II – Kirkelige handlinger og den finnes i en litt annen versjon i Bønneboken godkjent av Kirkerådet som liturgisk forsøkssak (KR 29/02) og utgitt på Verbum i 2002 (s 232-234). En annen, litt annerledes versjon igjen, er trykket som en del av tillegget i Norsk salmebok 2013 (s 1316-1317). Skriftet består av en innledning, syndsbekjennelse, ordet om binde- og løsemakten, syndstilgivelse/absolusjon, Fadervår og velsignelse. Vurdering Ordningen for enkeltskriftemål finnes allerede i ulike versjoner og kan derfor gi inntrykk av å allerede ha status som ressursmateriell. Dette gjelder særlig forholdet mellom versjonene i Bønneboken, vedtatt av Kirkerådet i 2002 og versjonen i Norsk Salmebok fra 2013. Det kan være et poeng å tydeliggjøre hvilken versjon som skal gjelde for Den norske kirke. Anbefaling Ordningen videreføres, og den nyeste