--- title: "FHS Stabsskolen avslutter VR-delen av XR-programmet i Norge; 82,5 millioner kroner til Ukraina-samarbeid." sdDatePublished: "2026-09-11T07:08:00Z" source: "https://www.forsvaret.no/forskning/fra-virtuelle-stridsvogner-til-kunstig-intelligente-avatarer" topics: - name: "information technology and computer science" identifier: "medtop:20000763" - name: "artificial intelligence" identifier: "medtop:20001298" - name: "military service" identifier: "medtop:20001145" - name: "education" identifier: "medtop:05000000" - name: "international relations" identifier: "medtop:20000638" locations: - "Ukraine" - "Norway" - "Finland" --- FHS Stabsskolen avslutter VR-delen av XR-programmet i Norge; 82,5 millioner kroner til Ukraina-samarbeid. Fra virtuelle stridsvogner til kunstig intelligente avatarer - Forsvaret Fra virtuelle stridsvogner til kunstig intelligente avatarer FHS Stabsskolen har arbeidet med utvidet virkelighet i seks år, og prosjektene har på kort tid utviklet seg fra eksperimentelle piloter til effektive utdanningsprogrammer i Norge, Finland og Ukraina. Nå legges deler av programmet ned. Tekst: Stian Kjeksrud og Anna Therese Klingstedt XR-programmet ( Extended Reality ) er godt etablert hos Stabsskolen ved Forsvarets høgskole (FHS). Siden 2020 har programmet forsket på og iverksatt en rekke utdanningsteknologiske læringsverktøy rettet mot militær utdanning i Norge, Finland og Ukraina. Målet har vært å undersøke hvordan virtuell virkelighet (VR), etter hvert i kombinasjon med kunstig intelligens (KI), kan styrke høyere militær utdanning. Prosjektene er gjennomført i tett samspill med industripartnere, fagekspertise i Forsvaret og ukrainske militære avdelinger. VR-delen av programmet er nå avsluttet, mens arbeidet med store språkmodeller fortsetter. Ny teknologi styrker og utfordrer Erfaringene Stabsskolen har gjort seg viser hvordan ny teknologi kan styrke og modernisere militær utdanning, samtidig som de avdekker viktige utfordringer. Selv om XR-programmet har dokumentert gode læringseffekter av VR, har det vært krevende å utvikle og drifte teknologitunge prosjekter ved en liten høgskole. Det finnes ingen finansieringsordning for forskning og utvikling innen utdanningsteknologi i Forsvaret. – Vi legger ikke ned VR-delen av programmet med lett hjerte, sier leder for XR-programmet ved FHS Stabsskolen, professor Stian Kjeksrud. – Vi ser tydelig at VR kan bidra til bedre læring på både bachelor- og masternivå. Samtidig gjør mangelen på gode rammer for teknologiutvikling, testing og forskning at kostnadene over tid blir for høye for små fagmiljøer. Fra teori til opplevelse av «trøblete kunnskap» Mange av utfordringene Forsvaret står overfor, handler om komplekse fenomener. Hybrid krigføring og borgerkriger er begge eksempler på sammensatte trusselbilder. Slike temaer kan være krevende å forstå gjennom forelesninger og pensumlitteratur alene. VR-teknologi gjør det mulig å skape simulerte læringsmiljøer der studenter kan utforske problemstillinger gjennom virtuelle opplevelser, handling, dialog og refleksjon. Prosjektdeltakerne har særlig vært opptatt av hvordan teknologi kan støtte kritisk tenkning og situasjonsforståelse, snarere enn å erstatte tradisjonelle undervisningsformer. XR-programmene er derfor utviklet som tillegg til seminarer, red-teaming og debriefing. – Forskningen har vist at VR er godt egnet til å lære såkalt «trøblete kunnskap», temaer som utfordrer etablerte antakelser og som ofte er vanskelige å formidle gjennom forelesninger alene, sier Kjeksrud. Det som binder programmets prosjekter sammen er de pedagogiske prinsippene: høy grad av tilstedeværelse i virtuelle verdener ( presence embodiment ), aktiv deltakelse ( agency ) og læring gjennom simulering av situasjoner militære studenter sjelden eller aldri har tilgang på fra klasserommet. Norsk bidrag til stridsvognopplæring i Ukraina Det mest synlige prosjektet har vært utviklingen av en virtuell Leopard 2A4-stridsvogn for opplæring av ukrainske soldater. Løsningen er utviklet i samarbeid mellom FHS Stabsskolen, teknologiselskapet Fynd Reality, Hærens våpenskole og ukrainske partnere. Prosjektleder for Leopard-prosjektet, oberst (p) Terje Skjølsvik: – Ukrainske kadetter kan nå trene på prosedyrer, samhandling og operasjon av stridsvognen uten tilgang til fysisk materiell. Gode resultater med ukrainske kadetter Prosjektet har vært i operativ bruk i Ukraina siden 2024 og får stadig større utbredelse til flere våpenplattformer og flere militære avdelinger i Ukraina. Ukrainske instruktører og forskere rapporterer at selv kadetter uten tidligere erfaring med stridsvogner raskt kan gjennomføre grunnleggende prosedyrer etter trening i VR. Gjennomsnittskarakterer på viktige eksamener har også økt betraktelig etter innføring av VR og ukrainske kadetter er veldig motivert for å lære gjennom VR. I 2026 mottok satsingen ytterligere støtte da den norske regjeringen bevilget 82,5 millioner kroner til videre utvikling av teknologien og pedagogikken i samarbeid med ukrainske aktører. Ukraina har varslet at de ønsker videre utvikling av denne måten å lære på, utover 2026. I september i år tildelte Ukraina en medalje til prosjektet, som takk for støtten. Hybride trusler med KI som læringspartner Det mest eksperimentelle forskningsprosjektet har vært utviklingen av en VR KI-applikasjon for læring om hybride trusler. I dette programmet møter studentene en KI-basert avatar i et virtuelt kartmiljø. Sammen med avataren analyserer de et fiktivt europeisk scenario preget av påvirkningsoperasjoner, kriminalitet, økonomiske virkemidler og andre hybride trusler. Gjennom muntlig dialog med avataren og utforsking av kartet skal studentene utvikle forståelse for hvordan moderne konflikter utspiller seg på tvers av samfunnssektorer, lenge før noe våpen er avfyrt. Forskningen viser at studentene opplevde høy motivasjon og stor interesse for teknologien. Samtidig finner den at teknologi alene ikke skaper læring. Den beste effekten oppstår når KI og VR brukes i kombinasjon med pedagogiske metoder som problembasert læring, refleksjon og gruppearbeid. Beskyttelse av sivile i krig Det tredje og opprinnelige XR-prosjektet ved Stabsskolen undersøker hvordan virtuell virkelighet kan brukes til å undervise i beskyttelse av sivile i væpnet konflikt. Gjennom fiktive VR-scenarioer får studentene oppleve komplekse situasjoner fra ulike perspektiver og reflekterer deretter over dilemmaer knyttet til militær maktbruk. Prosjektet benyttet både 360-graders filmer, 3D-avatarer og virtuelle kartrom for å legge til rette for bedre læring. Prosjektet skapte betydelig interesse utenfor Forsvaret. Det ble nominert til en internasjonal utdanningspris, ble lovet donert til FNs fredsoperasjoner og har siden blitt benyttet som en sentral del av NATOs eneste kurs på beskyttelse av sivile, som avholdes i Finland. Det var erfaringene fra dette prosjektet som la grunnlaget for senere satsinger på stridsvognprosjektet for Ukraina og hybrid krigføring. Hvilke lærdommer sitter Forsvaret igjen med? Det er krevende å sammenfatte alle lærdommer fra alle tre prosjekter. De som har jobbet i programmet over tid trekker allikevel fram noen sentrale innsikter. Teknologien må støtte pedagogikken: Verken VR eller KI skaper læring alene. Læringseffekten oppstår først når teknologien innlemmes i et gjennomtenkt pedagogisk design med tydelige læringsmål. Virtuell tilstedeværelse og aktivitet fremmer læring: Forskningen viser at følelsen av å være til stede i et virtuelt scenario og muligheten til å handle selv bidrar til motivasjon og engasjement hos studentene. Det er allikevel ikke slik at andre former for undervisning mister sin verdi. Komplekse temaer egner seg godt for læring i VR: VR er ikke kun nyttig for å lære mekaniske ferdigheter, men ser ut til å være nyttig for å undervise i komplekse og sammensatte fenomener der tradisjonell undervisning har begrensninger, som hybrid krigføring, borgerkriger og trusselforståelse. Utdanningsteknologi og pedagogikk er viktig for forsvaret av Norge og Europa: Samarbeidet med Ukraina viser at kompetanse og utdanning prioriteres samtidig som landet forsvarer seg i en høyintensitetskrig. Rask og innovativ teknologiutvikling for utdanning, sammen med skreddersydd pedagogikk, spiller en viktig rolle for å prestere godt i krig. Fremtidige offiserer trenger økt teknologiforståelse: Bruken av VR og KI handler ikke bare om bedre læring. Teknologiene er allerede i ferd med å påvirke militære operasjoner og samfunnsutviklingen. Fremtidige militære ledere må derfor forstå både mulighetene og begrensningene ved slike verktøy og de er dermed nødt til å ta de i bruk så tidlig som mulig. – Det viktigste er kanskje at vi har gjennomført et systematisk forskningsbasert arbeid som har inkludert teknologiutvikling, pedagogikkutvikling, og testing i faktisk undervisning, sier Stian Kjeksrud. – Studentene har vært våre viktigste medutviklere. En del utdanningsteknologiske prosjekter tester ut hyllevare. Vi har tatt veien om å utvikle programmene tilpasset våre studenters behov, sammen med industrien, noe jeg tror har gitt oss dypere innsikt i både fordeler og ulemper ved denne måten å lære på En annen kollega i prosjektet, oberst (p.) Petter HF Lindqvist nevner i tillegg at utdanning via VR kan forbedre evne til kritisk tenking og til å forstå egne biaser . – Dette har jeg sett både i undervisningen i Norge og Finland og det gjelder både på individuelt og organisatorisk nivå. Lindqvist jobber tett med det finske forsvaret og underviser seniorrepresentanter fra både FN og NATO ved hjelp av VR-programmet om beskyttelse av sivile. Veien videre med teknologi i militær utdanning Behovet for å utdanne flere militære ledere, samtidig som personell- og infrastrukturkapasiteten er begrenset, gjør det stadig viktigere å utvikle nye læringsformer. Erfaringene fra XR-programmet viser at teknologier som VR og kunstig intelligens ikke erstatter etablerte utdanningsformer, men kan bidra til økt kvalitet og av og til økt volum. Teknologiene påvirker allerede militær utdanning, men det er fortsatt behov for forskning og utvikling for å forstå hvordan de best kan brukes til å utdanne morgendagens offiserer. Fremover retter folkene bak XR-programmet innsatsen mot forskning på store språkmodeller som læringspartnere for militære masterstudenter. – Vi har allerede sett interessante tegn til det som omtales som hybrid intelligens, der studenter og kunstig intelligens samarbeider på måter som gir bedre læring, forskning og problemløsning enn det hver av dem kunne oppnådd alene, sier Silje Alette Engdal, ph.d.-stipendiat ved FHS Stabsskolen og Universitetet i Oslo. XR-programmet ved Stabsskolen har vist at utdanningsteknologi kan gi konkrete operative effekter gjennom utviklingen av forskningsbaserte og skreddersydde læringsverktøy. Neste prosjekt vil utvikle spesialtrente språkmodeller for å understøtte læringen ved FHS. Innovative Immersive Technologies for Learning (NTNU Ressurser til deg som vil vite mer Fagfellevurderte artikler Scandinavian Journal of Military Studies Making Hybrid War Teachable and Learnable: Combining Artificial Intelligence and Virtual Reality in Military Education This article explores how the combination of artificial intelligence (AI) and virtual reality (VR) within a single learning design may support military master’s students understanding of hybrid war. Drawing on threshold concepts, adult learning theory, immersive VR learning, and AI literacy, it examines a prototype application integrating a language model with a map-based virtual environment. Les artikkelen The Visual Computer Military education in extended reality (XR): learning troublesome knowledge through immersive experiential application Extended reality (XR) applications for education are usually associated with motivation, engagement, knowledge and experiences that are difficult to achieve in the real world. One example of such knowledge in military education is the threat-based approach to protection of civilians in armed conflicts. Les artikkelen Avisartikler og blogposter Stratagem Nytenkning om utdanningsteknologi og pedagogikk i militær utdanning Ifølge forsvarssektorens langtidsplan er det behov for å utdanne flere militære profesjonsutøvere, men samtidig er det knapphet på lærekrefter og mangel på klasserom og kaserner . De kommende årene skal Forsvarets høgskole (FHS) øke utdanningsvolumet betraktelig. Dette skal gjøres uten å kompromittere utdanningskvaliteten. Først og fremst krever dette løftet personell, kompetanse, ressurser og tid. Samtidig krever det nytenkning om pedagogikk og teknologi. Digitale utdanningsverktøy ba