Statsforvalteren tilsyn med Fauske kommune ved Indre Salten legevakt 2026; ingen lovbrudd oppdaget ved tilsynet

Statsforvalteren tilsyn med Fauske kommune ved Indre Salten legevakt 2026; ingen lovbrudd oppdaget ved tilsynet

Rapport fra tilsyn med Fauske kommune ved Indre Salten legevakt 2026 | Helsetilsynet

Tidsrom for tilsynsbesøket: 10.03.2026 til 12.03.2026

Rapport fra tilsyn med Fauske kommune ved Indre Salten legevakt 2026

I dette tilsynet ble det ikke avdekt lovbrudd

avviket er rettet da rapporten ble sendt ut. Tilsynet er derfor avsluttet.

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Fauske kommune og besøkte i den forbindelse Indre Salten legevakt fra 10.03.2026 til 12.03.2026. Vi undersøkte om kommunen sørger for at helsetjenester ved behov for øyeblikkelig hjelp blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at pasientene får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av årets planlagte tilsyn initiert av Statsforvalteren.

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Vi har undersøkt om kommunen sørger for forsvarlig helsehjelp til befolkningen som kontakter legevakten.

Tilsynet har vært avgrenset til hvordan henvendelser til legevakten håndterer og prioriterer. Vi har sett på:

Formidling av informasjon til lege på vakt

Beskrivelse: flytskjemaet viser gangen fra «syk pasient

behov for legetilsyn» via «116

117» og «triage» til «informasjon til lege». herfra kan pasienten få «råd til pasient» eller gå videre til «tilsyn av lege». etter legetilsyn vises tre mulige utfall: «utrykning», «time på vakttid» og «elektiv time». til høyre i diagrammet vises «svartid», «kompetanse» og «tid til respons».

Tilsynet ble gjennomført som systemrevisjon. En systemrevisjon har som formål å undersøke om gode og trygge tjenester er resultatet av systematisk styring og ledelse, og kontinuerlig forbedringsarbeid. I dette tilsynet har vi gjennomgått relevante dokumenter fra kommunen, lydlogger fra samtaler med tilhørende pasientjournal, avviksmeldinger, befaring på legevakten, intervjuer og møter med ledelse og ansatte.

Nærmere informasjon om gjennomføringen av tilsynet er gitt i vedlegget til denne rapporten.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal helse- og omsorgstjeneste, etter helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3 og helsetilsynsloven § 4.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

2.1. Krav til nødvendig helsehjelp

Kommunen skal sørge for nødvendig helsehjelp, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1. For å oppfylle ansvaret skal kommunen blant annet tilby legevakt, heldøgns medisinske akuttberedskap og medisinsk nødmeldetjeneste, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2. Krav til tjenesten er nærmere regulert i akuttmedisinforskriften.

Kommunen skal tilby legevaktordning og sørge for at minst en lege er tilgjengelig for legevakt hele døgnet. Legevaktordning omfatter legevaktsentral, ett fast

leger i vaktberedskap. Legevaktsentralen skal ta imot og håndtere henvendelser og prioritere, sette i verk og følge opp henvendelser til lege, jf. akuttmedisinforskriften §§ 6 og 13.

Helse- og omsorgstjenestene skal være forsvarlige, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1. Det er kommunens ansvar å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestene er forsvarlige i innhold og omfang. For å oppfylle dette kravet må kommunen organisere og legge til rette slik at helsepersonell kan utøve sin virksomhet forsvarlig. Det innebærer blant annet å sørge for tilstrekkelig bemanning og sikre at helsepersonell har nødvendig kunnskap og ferdigheter, og gi de nødvendig opplæring.

Kravet til opplæring innebærer å sørge for at helsepersonell får nødvendig opplæring og trening i å utføre egne arbeidsoppgaver, øving og trening i samhandling og samarbeid mellom de andre leddene i den akuttmedisinske kjeden. Plikten til å legge til rette og se til at personell får nødvendig opplæring og trening i egne oppgaver og samhandling med andre akuttmedisinske tjenester og nødetater, følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 og akuttmedisinforskriften § 4.

2.3. Håndtering og prioritering av henvendelser

Helsedirektoratet har utviklet en veileder for Legevakt og legevaktsentral. Ifølge veilederen bør legevakten ha et system for prioritering og triagering av pasienter, og det bør være tilgang på beslutningsstøtte og rådgivningsverktøy, både på telefon og ved oppmøte på legevakten.

Formålet med hastegradsvurdering og triagering er å skille mellom pasienter som trenger rask hjelp og de det ikke haster med. Det er helsepersonellet som er ansvarlig for å innhente nødvendig informasjon for å kunne gjøre vurderingen.

Etter akuttmedisinforskriften § 13 bokstav c fremgår det at legevaktssentralen skal veilede, gi råd og prioritere og registrere henvendelser om behov for øyeblikkelig hjelp. Det finnes ulike systemer for triagering og vurdering av pasienter. Noen er spesielt utviklet for telefonvurdering, mens andre brukes når pasienten er fysisk til stede. I veilederen står det blant annet om prioritering og triagering av pasienter ved legevakt og legevaktssentral:

«Bruk av beslutningsstøtteverktøy og god opplæring bidrar til at kvaliteten på tjenesten blir bedre og at vurdering, prioritering og tiltak blir mer ensartet. Det kan være en fordel å bruke samme beslutningsstøtteverktøy som de instansene man samarbeider med. Dette forebygger misforståelser i kommunikasjon med samarbeidspartnere.

Det finnes to norskutviklede verktøy til bruk ved prioritering og hastegradsvurdering for vurdering av telefonhenvendelser: Norsk indeks for medisinsk nødhjelp (NIMN) og Legevaktindeks (legevaktindeks.no) . …

Legevaktindeks er utviklet spesielt for bruk i legevaktsentralen. Verktøyet støtter håndtering av den første kontakten med pasienten ved å strukturere samtalen via forslag til viktige spørsmål, råd om når pasienten bør tilses av lege, når det kan henvises til fastlege, og konkrete medisinske råd i tilfeller der pasienten ikke trenger legetilsyn. …

Pasienter som får avtale om å møte på legevakten, bør alltid gis en hastegrad uavhengig av hvor stor pasientpågangen til legevakten er. Dersom første vurdering er gjort over telefon og pasienten ikke mottar hjelp umiddelbart, bør pasienten triageres på nytt etter ankomst til legevaktlokalet. Det er viktig å ha et system for å revurdere hastegrad hos ventende pasienter. Legevakten bør ha rutiner for å øke bemanningene ved stor pasientpågang slik at ansatte kan gjennomføre og følge opp trigeringen.»

2.4. Kommunikasjon mellom legevaktssentral og legevakt

Hver virksomhet som yter helsehjelp har en plikt til å ha et pasientjournalsystem der helsepersonell kan dokumentere helsehjelpen, jf. pasientjournalloven § 8. Journalsystemet skal føres elektronisk, jf. pasientjournalforskriften § 12. Dersom det i enkelttilfeller ikke er mulig å registrere opplysningene elektronisk, kan de dokumenteres på annen måte inntil de kan registreres elektronisk.

I Helsedirektoratets nasjonale veileder om legevakt og legevaktssentral står det blant annet om dette:

Helsepersonell på legevakt skal journalføre relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen i legevaktens journalsystem:

2.5. Kompetanse hos lege i front

Kompetansekrav for lege i vakt og krav til bakvakt i kommunal legevakt er nærmere regulert i forskrift av 17. februar 2018 nr. 192 om kompetansekrav for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten (kompetansekravforskriften) §§ 3, 3a og 4, jf. akuttmedisinforskriften § 7.

En lege kan ha legevakt uten bakvakt dersom ett av følgende vilkår er oppfylt:

Lege oppfyller kompetansekravene i § 3 første og tredje ledd, dvs. har relevant spesialistgodkjenning, eller er under relevant spesialisering (del 2 eller 3), eller har godkjenning som allmennlege etter forskrift 19. desember 2005 nr. 1653 om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon.

Lege har oppnådd læringsmålene i spesialistutdanningens første del (LIS1) og har gjennomført kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering.

Lege har godkjent turnus etter forskrift av 15. juli 1998 nr. 732 forskrift om praktisk tjeneste (turnustjeneste) for å få autorisasjon som lege, og har gjennomført kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering.

Etter kompetanseforskriften § 4 er det gitt unntak fra spesialiseringskravet ved arbeidsforhold eller avtaleforhold av inntil seks måneder per kalenderår på kommunalt organisert legevakt, men dette fritar ikke krav om kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering. Kommunen skal rapportere om bruk av unntaksbestemmelsen til statsforvalteren innen 31.03. hvert år, til og med 2029.

Dersom lege ikke oppfyller kravene for å ha legevakt alene, plikter kommunen å etablere bakvakt som oppfyller kompetansekravene for å ha legevakt. Bakvakten må selv oppfylle kompetansekravene i § 3 første og tredje ledd. Den enkelte kommune må selv «vurdere om bakvakten ved behov skal kunne være tilgjengelig for til stede-veiledning av lege i vakt», jf. kompetanseforskriften § 3a tredje ledd.

Helsedirektoratet har i nasjonal veileder om legevakt, gitt følgende veiledning om kommunens plikt til å organisere bakvaktordninger, for lege som ikke oppfyller kompetansekravene for å ha legevakt alene:

Når lege er alene på vakt, må kommunen etter dette gjøre en konkret vurdering av hvilken kompetanse og ressurser som må være tilgjengelige og ved behov sette i verk nødvendige tiltak, om nødvendig bakvakt som kan rykke ut, for at legevakttjenesten skal være forsvarlig, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1.

Kommunen må hele tiden organisere ordningen slik at bakvaktordningen er forsvarlig. I vurderingen om bakvakten må kunne rykke ut, vil et sentralt moment være erfaringen som legen i vakt har. Noen leger vil ha større behov for til stede-veiledning av bakvakt enn andre. Dette vil kommunen med den aktuelle legens veileder, eventuelt legevaktsjef eller kommuneoverlege, være nærmest til å vurdere.

Bakvakten regnes som en del av den akuttmedisinske beredskap og omfattes da av akuttmedisinforskriften § 17 med krav om tilgjengelighet i nødnett.

2.6. Tilrettelegging for rask respons og utrykning

Kommunen skal sørge for hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner i sitt område etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2. I akuttmedisinforskriften pålegges kommunen et ansvar som innebærer å sørge for at lege og

eller helsepersonell umiddelbart er i stand til å rykke ut når det er nødvendig for å yte forsvarlig

øyeblikkelig hjelp. I rundskrivet til akuttmedisinforskriften, I-2015-5 understrekes det i kommentarene til § 6 at «kommunen må sørge for en forsvarlig transportordning.» I tillegg skal kommunen i medhold av forskriften § 9 sørge for at legevakten er «organisert og utstyrt slik at helsepersonell i vakt kan rykke ut umiddelbart.»

Kommunen har ansvaret for at helsepersonell i legevaktordningen har tilgang på nødvendig utstyr for kommunikasjon, diagnostikk, behandling og overvåking i akutte situasjoner, journalsystem, transport ved ev. utrykning og egnede lokaler. Dette innebærer at kommunen må etablere en transportordning som gjør det mulig for kommunalt personell å rykke ut umiddelbart, når det etter disse opplysninger må antas at den hjelp kommunen kan gi er påtrengende nødvendig.

En slik transportordning må ivaretas gjennom hele døgnet.

Kommunens ansvar for å yte øyeblikkelig helse- og omsorgstjenester begrenses etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-5, i de tilfeller kommunen ikke er i stand til å yte den hjelpen pasienten eller brukeren har behov for, eller vet at nødvendig hjelp vil bli gitt av andre som etter forholdene er nærmere til å gi den i tide.

Ifølge akuttmedisinforskriften § 12 f skal lege i vakt og legevaktsentral ha kommunikasjonsberedskap og nødvendig kommunikasjonsutstyr knyttet til et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommun