Vegard Bøe ph.d.-avhandling om samspillet mellom fornybar energi og naturmangfold ved NMBU; Biodiversity Intactness Index viser ingen tydelig mønster.
Mangler gode mål på hvordan fornybar energi påvirker naturen | NMBU
Mangler gode mål på hvordan fornybar energi påvirker naturen
Vegard Bøes doktorgradsarbeid viser at moderne fornybar energi og bærekraftig utvikling henger sammen, men at vi mangler gode nok tall for hvordan det påvirker naturmangfoldet.
Fornybar energi er den eneste energitypen med sitt eget delmål i FNs bærekraftsmål, og regnes derfor ofte som en forutsetning for en bærekraftig fremtid Fornybar energi består av mange ulike energikilder og teknologier.
Utbygging av slike energiløsninger kan også påvirke andre bærekraftsmål, for eksempel naturmangfold. Et vindkraftverk kan for eksempel produsere utslippsfri energi, men samtidig påvirke planter, dyr og naturområder.
I sin ph.d.-avhandling har Vegard Bøe undersøkt denne kompleksiteten nærmere ved hjelp av statistikk for over hundre land.
Moderne versus tradisjonell fornybar energi
To av bærebjelkene for bærekraftig utvikling er «å dekke grunnleggende menneskelige behov» og «sikre sosial rettferdighet». Her er skillet mellom tradisjonell og moderne fornybar energi avgjørende.
– Land med høy andel moderne fornybar energi kjennetegnes som egalitære med mulighet for demokratisk deltakelse og høy levestandard, sier Bøe.
Samtidig har disse landene høye klimagassutslipp per person og varierende naturtilstand. Land med høy andel tradisjonell fornybar energi kjennetegnes av store økonomiske ulikheter, dårlig mulighet for demokratisk deltakelse, og en lav levestandard. De har gjerne lave klimagassutslipp per person, men også utfordringer med naturtilstanden.
Planetens tålegrenser er den tredje bærebjelken for bærekraftig utvikling. Bøes arbeid indikerer at den mest brukte indikatoren for å måle naturpåvirkning fra fornybar energi på landnivå, økologisk fotavtrykk, i hovedsak fanger opp effektene fra reduserte klimagassutslipp.
Indikatoren har flere begrensninger som gjør seg gjeldende i sammenheng med fornybar energi, både knyttet til hvordan den måler arealbehov fra kraftverk og fra materialutvinning til å produsere kraftverkene. Ved å ta i bruk en nyere indikator som er mer direkte koblet mot måling av naturmangfold – Biodiversity Intactness Index – finnes verken et tydelig positivt eller negativt mønster når landenes fornybarandel sammenliknes med naturtilstanden.
– Dette nyanserer bildet av fornybar energi som automatisk naturvennlig eller naturødeleggende, sier Bøe.
– Det er krevende å utvikle helhetlige indikatorer for naturtilstand, noe som gjør denne typen analyser vanskelige.
Arbeidet med avhandlingen belyser to hovedutfordringer i eksisterende forskning på fornybar energi og bærekraftig utvikling. Den første er at fornybar energi ofte behandles som én ensartet kategori.
– Mine funn viser at skillet mellom tradisjonell og moderne fornybar energi er avgjørende for å forstå sammenhengene, sier Bøe.
Den andre er at naturtilstand er vanskelig å tallfeste og sammenlikne på tvers av landegrenser.
– Den mest brukte indikatoren reflekterer i stor grad klimaeffekter fremfor naturmangfold.
Fare for å overse naturen
Utbygging av fornybare energiteknologier anses ofte som en selvsagt løsning på klimaproblemet.
– Det er et viktig tiltak for å holde oss innenfor planetens tålegrenser, men det er samtidig en fare for at hensynet til naturtilstanden overses dersom man kun måler klimaeffekt, sier Bøe.
Han sier videre at fremtidig forskning både bør skille mellom typer fornybar energi og ta i bruk indikatorer som er direkte koblet til naturmangfold.
– Slik at naturtilstand og klimaendringer behandles som to selvstendige forutsetninger for en bærekraftig utvikling av energisystemet, avslutter han.
Bøe forsvarer sin avhandling «Perspektiver på samspillet mellom fornybar energi og bærekraftig utvikling: Innsikt fra kvantitativ analyse» fredag den 11. september, 2026. Prøveforelesning og disputas er åpne for alle.
Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA)