Spekter Pisa-tallene viser kollaps blant norske 15-åringer i Norge; Seksere i videregående har doblet seg.
Katastrofale tall for norsk skole og arbeidsliv - Spekter
Katastrofale tall for norsk skole og arbeidsliv
– Pisa-tallene som kom tidligere i uken, viser nærmest en kollaps for prestasjonene blant 15-åringer i skolen. Dette kan få store konsekvenser, særlig for de barna som trenger skolen aller mest for å lære seg å lese, skrive og regne, men også for hele arbeidslivet og samfunnet, sier administrerende direktør i Spekter, Anne-Kari Bratten.
Tallene viser sterk nedgang fra 2022 i lesing, matematikk og naturfag. I lesing får 34 prosent av elevene laveste skår, i matematikk 38 prosent og i naturfag 29 prosent. Dette er et nivå som Pisa-forskerne sier er en nedre grense for hva elever bør kunne for å være godt nok forberedt til videre utdanning og arbeidsliv.
– Dette kommer til å bli et kjempeproblem for arbeidslivet i fremtiden. Vi kommer til å mangle arbeidskraft, men dette vil fort kunne føre til at mange ikke fullfører utdanning og havner utenfor både utdanning og arbeid fremover, fortsetter Bratten. – Minst like ille er det at vi som samfunn ser ut til å mislykkes i noe så grunnleggende som å lære veldig mange av våre unge å lese, skrive og regne så godt at de kan klare seg i arbeidslivet. Det fortjener faktisk karakteristikken «dårlig gjort», sier hun.
Det er ikke et nytt fenomen at Pisa-tallene peker nedover, det har de gjort de siste 10-15 årene. Men nedgangen ser nå ut til å akselerere kraftig, det samme skjer i de andre nordiske landene, men nedgangen er spesielt stor i Norge. Vi er nå lavest i Norden hvis vi ser bort fra Island.
Andelen 6-ere har doblet seg
Samtidig med at prestasjonene synker, så øker karakterene. Andelen 6-ere i videregående har doblet seg de siste 15 årene. Dette omtales ofte som karakterinflasjon der hele karakterskalaen flyttes oppover.
– Det at prestasjonene synker som en stein samtidig som karakterene øker er et foruroligende trekk ved norsk skole. Hvis dette fortsetter utfordrer det tilliten vi har til en så sentral samfunnsinstitusjon som utdanningssystemet er, sier Bratten.
Karakterkravene for å komme inn på flere studier, blant annet på sykepleierutdanningen, er også blitt senket. Det samme gjelder lærerutdanningene, der man nå ser at flere ikke består nasjonale tester. I og med at hele karakterskalaen forskyves oppover i videregående skole medfører det også at flere enn før består og fullfører.
– Jeg er redd for at lavere prestasjoner og forventninger vil ha negative konsekvenser for arbeidslivet, også for medlemsvirksomhetene i Spekter. Får vi god nok tilgang på kvalifisert arbeidskraft, og kan vi stole på at kompetansen faktisk reflekterer det som står på vitnemålet, spør Bratten.
De norske forskerne, som har jobbet med den norske delen av Pisa-undersøkelsen, sier ikke hva årsaken til nedgangen er. Men de påpeker flere samfunnsmessige forhold som kan ha betydning, slik som lavere skolemotivasjon, mer fravær, effekter av pandemien, endret elevsammensetning og digitalisering.
– Jeg ser at mye av debatten nå dreier seg om skjermbruk og behovet for fysiske lærebøker. Jeg tror dette er sammensatt, og vil være forsiktig med å trekke frem en bestemt årsak. Men jeg tror det er klokt nå å puste med magen. At det må skje noe grunnleggende for at denne utviklingen skal snu, det er ganske åpenbart. Et godt sted å begynne er at politikken setter seg godt inn i hva de som er nærmest elevene, nemlig lærerne, selv mener kan være årsaken, avslutter Anne-Kari Bratten.
Postboks 7052 Majorstuen 0306 Oslo