Helsetilsynet planlegger to arrangementer under Arendalsuka; å øke debatt og synlighet i offentligheten

Helsetilsynet planlegger to arrangementer under Arendalsuka; å øke debatt og synlighet i offentligheten

Møtereferat 21. mai 2026 | Helsetilsynet

Referat fra møte i brukerrådet.

Dato: 21. mai 2026 kl: 0900 - 15:00 Møteleder: Vebjørn Leite Olsen Referent: Sekretariatet Vedlegg: Deltakerliste [ikke publisert her]

SAK 1: Velkommen og godkjenning av dagsorden

Møtereferat fra forrige møte, og innkalling til dagens møte ble godkjent.

Kort informasjon om støysituasjonen i området. Den har hatt stor innvirkning på arbeidsforholdene i Helsetilsynet, og fører rent praktisk til at møtet i dag må flyttes til møterom i helsetilsynets lokaler.

Helsetilsynet skal inn i nye lokaler fra høsten 2027. Vi blir da lokalisert i nytt bygg på Helsfyr.

Utviklingen av nye fagsystemer er i gang. Brukerrådet vil bli involvert i dette arbeidet etter hvert.

Det er for tiden en pågående debatt i det offentlige rom knyttet til hvordan kommunene er i stand til å utføre sitt arbeid. Det har dannet seg et bilde av at enkelte tjenester er under sterkt press, og at man kan se store variasjoner i tjenestetilbudene. Kommunekommisjonen sitt arbeide blir viktig når det gjelder å se på hvordan kommunene kan rigge seg for å møte kravene som blir stilt.

Tilsynsmyndighetenes rolle overfor enkeltpersoner som ytrer seg i media med tilbud om tjenester

utsagn knyttet til helsehjelp som ikke er i tråd med overordnede føringer.

Tilsynsmyndighetene kan velge å se på saker der helsepersonell bruker sin fagtittel aktivt for å fremme synspunkter som ikke er i tråd med hva offentlige helsemyndigheter anbefaler. Man kan også se Det er et klart skille mellom når den som ytrer seg ikke er helsepersonell, og når de er det. på saker der hvor helsepersonell velger å bringe pasientene sine inn i diskusjoner i det offentlige rom.

Når det gjelder behandlinger og tjenester som ikke er rene helsetjenester samarbeider Helsetilsynet med for eksempel Forbrukertilsynet og Direktoratet for medisinske produkter. Et eksempel på dette var tilsyn knyttet til markedsføring av fillere.

Fremvekst av private aktører som tilbyr helsetjenester er økende. Det kan være et resultat av at det for noen pasientgrupper er svært lang ventetid for å få et tilbud i det offentlige. Dette gjelder blant annet utredning for ADHD.

Det er unge og unge voksne som er spesielt sårbare for markedsføring fra private aktører.

Det anbefales å lese artikkelen Nærhet til helsetjenester er ikke nok i Dagens Medisin.

Helsetilsynet har vært i kontakt med Gunnar Hovin knyttet til arbeidet med helsereformutvalget, og vi skal gi både muntlig og skriftlig tilbakemelding.

Helsetilsynet registrerer at det er et misforhold mellom forventinger til tjenestene og de reelle ressursene. Det er etablert et volum av rettigheter som gir utfordringer knyttet til tilgjengelige ressurser. Engasjerer Helsetilsynet seg i det faktum at helsepersonell ikke jobber innenfor helse? Helsetilsynet jobber ikke aktivt med å rekruttere ansatte tilbake til helsevesenet, men vi jobber med å bidra til at forholdene på arbeidsplassen skal føles trygt og at oppgavene skal være overkommelige.

Engasjerer Helsetilsynet seg i det faktum at helsepersonell ikke jobber innenfor helse?

Helsetilsynet jobber ikke aktivt med å rekruttere ansatte tilbake til helsevesenet, men vi jobber med å bidra til at forholdene på arbeidsplassen skal føles trygt og at oppgavene skal være overkommelige.

Saksansvarlig: Kommunikasjonsdirektør Siri Bentserud Wingerei

Helsetilsynet planlegger to arrangementer under Arendalsuka. Målet er å delta i den offentlige debatten, synliggjøre samfunnsoppdraget og løfte sentrale problemstillinger innen våre arbeidsområder.

Arrangementet skal gjøre kjent hva ordningen innebærer, hvorfor den etableres, og hvordan den skal bidra til læring og forbedring. NUBA inviterer blant annet relevante offentlige instanser, organisasjoner, stiftelser og fagmiljøer. Målet er å belyse behovet for tverrsektorielt arbeid når barn blir drept eller svært alvorlig skadet, og diskutere hvordan kunnskap kan omsettes til faktisk forbedring.

Tilsynet planlegger et eget arrangement om tvang og makt. Formålet er å skape refleksjon rundt krevende problemstillinger knyttet til sårbare grupper, og å synliggjøre erfaringer og resultater fra tilsyn. Aktuelle spørsmål er hvor grensen går mellom selvbestemmelse og tvang, hvilken kompetanse tjenestene trenger, og hvordan helse- og omsorgstjenesten kan håndtere situasjoner der personer ikke ønsker hjelp.

Brukerrådet ga innspill om at temaet tvang og makt er viktig og berører flere områder, blant annet psykisk helse, demens, psykisk utviklingshemming, barnevern, skole og helse- og omsorgstjenester.

Det pekes på at riktig kompetanse hos fagpersonell er avgjørende når tvang vurderes eller utøves. Flere uttrykker bekymring for at tvang i noen tilfeller utføres av personell uten tilstrekkelig fagkompetanse, og at regelverket kan være krevende å forstå og praktisere. Det ble også pekt på at ulike sektorer har ulike regelverk og rammer, noe som kan skape utfordringer i praksis.

Det ble stilt spørsmål om hva som faktisk lar seg løse med tvangsbruk, og hvor grensen går mellom nødvendig hjelp, forebygging, selvbestemmelse og tvang. Brukerrådet uttrykker at det er viktig å belyse de vanskelige gråsonene, særlig i situasjoner der personer ikke har sykdomsinnsikt, ikke ønsker hjelp, eller ikke klarer å uttrykke egne behov.

Det pekes også på behovet for å komme tidligere inn med riktig hjelp, slik at tvang i større grad kan forebygges. Dette gjelder blant annet innen psykisk helse, demens og tjenester til barn og personer med utviklingshemming. Flere innspill understreker at tiltak ofte gjøres med beste hensikt, men at det likevel kan oppstå praksis som oppleves som tvang eller som ikke gir ønsket effekt.

Brukerrådet uttrykker også at temaet bør belyses bredt og tverrsektorielt, og at kommunesektoren bør være representert. Det ble vist til at det finnes mange paradokser i systemet, blant annet knyttet til kompetansekrav, ansvar, hjemler og ressursbruk . Flere fra brukerrådet har uttrykt ønske om å bidra med innspill til Helsetilsynets arrangement. Det vil derfor bli avholdt et eget digitalt innspillsmøte på Teams for dem som ønsker å komme med ytterligere innspill. De som ønsker å delta på innspillsmøtet, kan sende e-post til Brukerrådet på brukerradet@helsetilsynet.no , eller direkte til Kristin på kun@helsetilsynet.no . Dersom man ikke har anledning til å delta på møtet, er det også mulig å sende inn skriftlige innspill per e-post.

SAK 4: Innspill til landsomfattende tilsynsaktivitet 2027- Barns samlede og helhetlige behov; samordning og samarbeid mellom barnevern og helse

Saksansvarlig: Kathrine Haarstad og Lotte Bergan v

avdeling for tilsyn med barnevern, sosial -og helsetjenestene, Helsetilsynet

Oppsummering av innspill fra Brukerrådet

Brukerrådet ga innspill om at dette er et viktig og relevant tilsyn, særlig fordi mange barn og unge faller mellom barnevern, helse, skole, politi og andre tjenester. Det ble pekt på at barnets samlede situasjon må forstås på tvers av tjenester, og at samarbeidet må ta utgangspunkt i barnets behov, ikke i hvordan systemene er organisert.

Det pekes på at samarbeid mellom barnevern og helsetjenester er avgjørende for å gi barn og unge god hjelp. Flere uttrykker bekymring for at barn ofte står uten tilstrekkelig oppfølging når behandling avsluttes, eller når ansvar flyttes mellom tjenester. Det ble også pekt på at samarbeidet kan bli tilfeldig og personavhengig, og at det ofte svikter når aktører peker på hverandre eller er usikre på hvem som har ansvar.

Det ble stilt spørsmål til hvordan barn faktisk opplever samarbeidet mellom tjenestene. Brukerrådet uttrykker at barn må involveres reelt, få informasjon underveis og forstå hva som skjer. Det ble også pekt på at barn må få mulighet til å snakke uten foreldrene til stede, fordi noen barn toner ned egen situasjon eller ikke tør å fortelle før de er trygge.

Medvirkning bør ikke forstås som en enkelthendelse, men som en relasjonell prosess som krever tid, trygghet og stabile voksne. Det ble også pekt på at barnets perspektiv kan forsvinne i foreldrenes fortelling, og at tilsynet bør se på hvordan barnets syn dokumenteres, vektes og omsettes til handling.

Det pekes videre på at taushetsplikt ofte oppleves som en barriere for samarbeid. Ansatte kan være usikre på hva de kan dele, hvor grensen går, og hvordan nødvendig informasjon kan formidles på en trygg måte. Samtidig ble det understreket at barn og unge må ha tillit til at fortrolig informasjon håndteres forsvarlig.

Bekymring for barn som lever med foreldre med rusutfordringer, barn med psykisk uhelse, barn med funksjonsnedsettelser og barn i uavklarte omsorgssituasjoner. Det ble pekt på at disse barna kan oppleve manglende kontinuitet, manglende medvirkning og manglende oppfølging. Det er belastende kan være å si ifra uten at noe skjer.

Det ble også løftet frem at flere instanser kan være tidlig i kontakt med barn som trenger hjelp, blant annet helsestasjon, legevakt, tannhelsetjeneste, skole, fastlege og politi. Det ble gitt innspill om å se nærmere på hvilke rutiner disse aktørene har for å fange opp bekymring, varsle videre og samarbeide med barnevernet.

Det ble stilt spørsmål til hvordan søsken, familie og nettverk kartlegges, informeres og følges opp. Søskenrelasjoner og andre familierelasjoner kan være viktige beskyttelsesfaktorer. Brukerrådet pekte også på behovet for å bruke erfaringskompetanse, blant annet fra tidligere brukere av barnevernet og pårørende.

Flere innspill handlet om at tilsynet bør ha et ressursorientert og styrkebasert perspektiv. Barn og familier må ikke bare forstås gjennom det som ikke fungerer. Tjenestene bør også se barnets ressurser, nettverk, behov for meningsfulle aktiviteter og muligheter for støtte fra frivillige tilbud.

Det blir videre oppfølging av saken i brukerrådet. Dersom det skjer endringer eller det er behov for flere avklaringer, kan saken tas tilbake til Brukerrådet løpende. Skriftlige innspill mottas gjerne, og kan sendes til kah@helsetilsynet.no.

SAK 5: Landsomfattende tilsyn 2027 – Grunnleggende behov hos hjemmeboende eldre

Saksansvarlig: Ingrid Hoffmann Bruserud og Marthe Grue v

avdeling for tilsyn med barnevern, sosial- og helsetjenestene, Helsetilsynet

Brukerrådet ønsker å bli orientert fremover om dette landsomfattende tilsynet

Helsetilsynet ble oppfordret til å formidle kunnskap fra kommuner som lykkes i tjenestene, slik at andre kommuner kan lære av deres erfaringer.

Innspill på at det er en fare for at egenvurdering gjør at kommunene vurderer seg selv for positivt

SAK 6: Statsforvalters plikt til å påse at lovpålagt brukermedvirkning på systemnivå i kommunene blir ivaretatt

Det er store variasjoner på hvilken måte statsforvalterne behandler brukermedvirkning på systemnivå.

Spørsmålet er hvordan bidra til å styrke brukermedvirkning på systemnivå. Til spørsmålet om forskjellen på brukermedvirkning på individ og systemnivå kommenterte Helsetilsynet at på individnivå skal individet høres. I regelverket er det nedfelt at pasienter og brukere, på systemnivå i enkelte saker skal høres før vedtak fattes. Saken gjelder en forhåndsgodkjenning av konsesjon til BPA, og løftes her for å høre hva brukerrådet mener om konsesjonstildelingen med hensyn til forvaltningsloven, CRPD og menneskerettsloven. Helsetilsynet redegjorde også for vår adgang til å gå inn i avgjorte enkeltsaker, og forvaltningslovens § 35 som regulerer adgangen til omgjøring. Dette er en unntaksbestemmelse, og det skal være en høy terskel etter loven. Det ble også vist til domstolsbehandling av forvaltningsvedtak.

Hva hvis de kommunale budsjettene er ulovlige? Går Helsetilsynet for lite inn i slike saker?

Den konkrete saken fra SAFO dreide seg om konsesjonstildeling, men viktigere er om innholdet strider mot prinsippene i BPA tjenesten. Helsetilsynet kommenterte at Rådet for funksjonshemmede kunne uttalt seg og Statsforvalteren kunne gått tyngre inn i saken. Helsetilsynet går i