Patrick Berg Sørdahl kystsoneplanlegging i Norge; Paradoks mellom ambisjoner og dagens system

Patrick Berg Sørdahl kystsoneplanlegging i Norge; Paradoks mellom ambisjoner og dagens system

Helhetlig kystsoneplanlegging er vanskelig å få til | Nofima

Helhetlig kystsoneplanlegging er vanskelig å få til

«Helhetlig planlegging» av aktiviteten langs kysten er et attraktivt mål. Men det er vanskelig å få til i praksis. Stadig flere temaer, interesser og aktører, gjør det vanskelig å få til klare prioriteringer og beslutninger.

Når flere interesser og aktører skal inn i planleggingen, kan det samtidig bli vanskeligere å ta tydelige beslutninger.

Kommuner og andre forvaltningsnivå skal balansere hensyn til natur, næringsliv og samfunn, men mangler ofte kunnskap, data og verktøy for å vurdere dem opp mot hverandre.

Hva som får mest plass i planene, er dessuten ikke bare faglige, men også politiske valg.

I kystsoneplanleggingen er det et ønske å se all aktiviteten i sammenheng og fordele ressurser rettferdig. Men erfaringen tilsier at jo mer aktivitet, jo mer uhåndterlig blir den ønskede helheten. De som er satt til å forvalte, har verken ressurser eller verktøy for å få det til. Og hva er nå egentlig helhet?

Patrick Berg Sørdahl er forsker i Nofima. Han kaller den vanskelige balansegangen paradoksal.

– Ambisjonene om mer helhetlig planlegging bringer oss til et paradoks. I søken etter å bli mer helhetlig hvor flere elementer skal inkluderes, øker kompleksiteten. Og som en konsekvens er vi nødt til å avgrense for å gjøre det hele håndterlig, sier Sørdahl.

Nylig disputerte han for sin doktorgrad ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Tittelen på avhandlingen er «Når alt skal med. En studie av helhetlig planlegging av kystsonen i Norge i møtet mellom politikk og forvaltning».

Funnene i doktorgradsavhandlingen kan kort oppsummeres slik:

Helhetlig planlegging er vanskelig å gjennomføre i praksis. Det er et stort spenn mellom ambisjonene om å ta hensyn til mange interesser samtidig og det kommunene faktisk kan få til med dagens systemer og verktøy.

«Helhet» er ikke en nøytral eller rent teknisk løsning. Hva som tas med i planleggingen, hva som utelates, og hvilke hensyn som prioriteres, handler også om politiske valg og verdier.

Kommunene mangler ofte kunnskap, ressurser og praktiske verktøy. Dette gjelder blant annet data, metoder og grunnlag for å vurdere og veie naturverdier, samfunnsinteresser og økonomiske hensyn mot hverandre.

Økosystemtjenesteperspektivet er bare delvis innført. Kommunene har ikke fått tydelige nok metoder, retningslinjer eller kunnskapsgrunnlag til å bruke det fullt ut i planleggingen.

Mer helhet kan også skape mer kompleksitet. Når planleggingen skal romme stadig flere temaer, interesser og aktører, blir det vanskeligere å gjøre klare prioriteringer og fatte beslutninger.

For å håndtere den økende kompleksiteten i kystsonen forsøker vi altså å bringe flere og flere temaer inn under en og samme paraply. En viktig utfordring er spenningen mellom store politiske ambisjoner om å ta hensyn til «alt», og et forvaltningssystem med oppdelte ansvarsområder, begrenset kunnskap og begrensede verktøy, oppsummerer den ferske doktoren.

Langs den lange, norske kysten er det stor og mangfoldig aktivitet. Fiskeri, oppdrett, friluftsliv, naturvern, turisme og energiproduksjon konkurrerer om den samme plassen. Gjennom målet om mer helhetlig planlegging ønsker man å se disse hensynene i sammenheng. Avhandlingen til Patrick Berg Sørdahl viser imidlertid at noen må velge hva som skal prioriteres, og at slike valg ikke kan løses bare ved å samle mer informasjon eller bruke et nytt planverktøy.

– Helhetlig planlegging kan fungere som en felles ramme for forståelse. Man må være ærlige om begrensningene: Planlegging kan ikke romme alt, kommunene kan ikke styre alt, og ulike interesser lar seg ikke alltid forene. Derfor må planleggere og politikere være bevisste på hva som faktisk tas med i planene, hva som blir utelatt, hvem som får innflytelse, og hvilke verktøy kommunene faktisk har tilgjengelig, sier Patrick Berg Sørdahl.

– Det er en høyst reell avstand mellom ambisjonene om helhetlig planlegging og hva som er praktisk mulig å få til innenfor dagens plansystem, slår han fast.

Det var en begeistret førsteopponent, Andrea Morf fra Universitet i Gøteborg, som tok ordet under disputasen 11. september 2026:

– Avhandlingen er velskrevet og engasjerende. Og skrevet med «glimt i øyet». Den er svært relevant – også for tilsvarende utfordringer i Sverige. Kanskje kan Sverige og Norge samarbeide om disse utfordringene?, spurte hun retorisk.

På spørsmål om hvordan han fikk ideen til avhandlingen, hadde Patrick Berg Sørdahl svaret på rede hånd:

– Det handler i stor grad om personlig interesse. Både for kystsonen i seg selv og bruken av språklige begreper i forvaltning og politikk. Begrepet «helhet» brukes som en målsetning nærmest overalt, men hva betyr det faktisk?

Tilgang på høvelige forskningsprosjekter, der problemstillingen var aktuell og reell, første også til valget av tema for doktorgradsarbeidet.

Det er brukt flere typer kilder i arbeidet med doktorgradsavhandlingen:

Lover, forskrifter, offentlige utredninger, stortingsmeldinger, retningslinjer og andre styringsdokumenter.

Kommunale kystsoneplaner, plandokumenter og planbeskrivelser.

Vitenskapelig litteratur om planlegging og kystsoneforvaltning.

Intervjuer med offentlige ansatte som har vært sentrale i planprosessene i Tromsø kommune.

Doktorgradsarbeidet er utført som del av det fireårige forskningsprosjektet FairCoast.

I FAIRCoast-prosjektet undersøker vi barrierer og muligheter for en mer helhetlig forvaltning av kystsonen i Norge.

Når alt skal med: En studie av helhetlig planlegging av kystsonen i Norge i møtet mellom politikk og forvaltning

Funnene i doktorgraden er redegjort for i tre vitenskapelige artikler: I den første artikkelen undersøkes hvordan økosystemtjenester er forsøkt innført i norsk forvaltning og kystsoneplanlegging. Den andre artikkelen undersøker utviklingen av kystsoneplanlegging over 35 år i Tromsø kommune. Den tredje artikkelen er en teoretisk studie. Den undersøker hvordan forskningslitteraturen innen marin og kystnær arealplanlegging forstår begrepene «helhet», «integrering» og «fragmentering».

Introducing the ecosystem services concept in Norwegian coastal zone planning

When all you have is a hammer – integration challenges in coastal zone planning

What do we talk about when we talk about integration: towards a differentiated view on integration and fragmentation in coastal and marine spatial planning