Samisk kirkeråd og Mellomkirkelig råd møttes for dialog om klima, natur og rettigheter på Snåsa; Fosen-saken som bakteppe for samtalen
Naturen er mer enn en ressurs - Den norske kirke
Naturen er mer enn en ressurs
Er det som er skapt av menneskehender mer verdt enn det som Gud har skapt? Og hvordan kan kirken og samfunnet møte klima- og naturkrisen uten at det grønne skiftet går på bekostning av samiske rettigheter? Slike spørsmål stod sentralt da Samisk kirkeråd og Mellomkirkelig råd møttes på Snåsa 15. september.
På det sør-samiske museet og kursstedet Saemien Sijte møttes Mellomkirkelig råd og Samisk kirkeråd til felles møte 15. september.
– Vi trenger en klimaomstilling, men den kan ikke gjennomføres ved at samiske rettigheter og livsgrunnlag settes til side. Vern om skaperverket og kampen for rettferdighet hører uløselig sammen, sier Kristine Sandmæl, leder i Mellomkirkelig råd.
De to rådene møttes for å samtale og lære mer om naturforståelse og vern av skaperverket. Møtet på Snåsa tok utgangspunkt i samisk erfaring, teologi og etikk – og i de krevende avveiningene mellom klimaomstilling, naturvern, økonomiske interesser og urfolks rettigheter.
Samiske erfaringer og kunnskap må få reell betydning
Fosen-saken var et viktig bakteppe for samtalen. I 2021 slo Høyesterett enstemmig fast at konsesjonene til vindkraftverkene på Fosen krenket reindriftssamenes rettigheter etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.
Den norske kirke har tidligere understreket at Høyesterettsdommen må respekteres , og at forsoning forutsetter handling. Kirkens engasjement står i en lengre tradisjon der sentralkirkelige råd har løftet spørsmål om vindkraft, gruvedrift, arealinngrep, menneskerettigheter og internasjonal urfolkssolidaritet.
– Det grønne skiftet må også være et rettferdig skifte. Når inngrep truer språk, kultur, reindrift og tilhørigheten til landet, handler det ikke bare om arealbruk, men om menneskers liv og framtid. Samiske erfaringer og kunnskap må få reell betydning når beslutninger tas, sier May Bente Jønsson, leder i Samisk kirkeråd.
Mennesket som del av skaperverket
Hovedinnleder på programmet var Lovisa Mienna Sjöberg, førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høgskole, der hun forsker på samisk teologi, åndelige tradisjoner og praksiser i Sápmi. Hun er også medlem av Mellomkirkelig råds komité for internasjonale spørsmål (KISP).
Et sentralt perspektiv i hennes innlegg var at landskap, natur og skaperverk ikke bare kan forstås som ressurser for økonomisk utnyttelse. Samisk kunnskap utfordrer forestillingen om mennesket som stående over naturen, og løfter i stedet fram gjensidighet, takknemlighet og ansvar.
– Det å sette spor etter seg i form av bygg, statuer og annet virker mer viktig enn en samisk naturforståelse som ønsker minst mulig spor og avtrykk, fremholdt Sjöberg.
Begrepet sivdnidit kan bety både å skape og å velsigne. Det uttrykker en praksis der det som opprettholder livet, møtes med takknemlighet og respekt. Et annet viktig perspektiv er å be om tillatelse før noe tas fra naturen. Slik utfordres både kirken og samfunnet til å spørre ikke bare hva vi kan hente ut, men hva vi har rett til å ta – og hva vi må la være.
Samisk livsforståelse minner oss om at mennesket ikke står utenfor skaperverket, understreker MKR-leder Kristine Sandmæl og utdyper:
– Vi er vevd inn i relasjoner til land, vann, dyr og kommende generasjoner. Det gir også et annet utgangspunkt for samtalen om klima, natur og rettigheter.
Rettigheter, natur og kultur må ses i sammenheng
Møtet på Snåsa legger grunnlag for videre refleksjon og samarbeid. De norske dilemmaene ble også satt inn i et internasjonalt perspektiv, der urfolk mange steder rammes hardt både av klimaendringer, naturtap og tiltak som gjennomføres i klimaets navn. Samtidig er urfolks kunnskap og levemåter mange steder en nøkkel for naturvern.
Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp (KN) Anne-Cecilie Kaltenborn kom i sitt innlegg inn på flere eksempler på hvor viktige urfolksgrupper er i deres arbeid. For eksempel er det nå 50 år siden KN begynte sitt arbeid i Guatemala. 40 prosent av befolkning hører til Maya-folket, og arbeid med å bevare språk, kultur og landbrukstradisjoner har hele tiden vært sentralt i arbeidet, også for å ta vare på skaperverket og livsgrunnlaget.
Leder i Samisk kirkeråd mener at vi må bort fra en tankegang der natur, klima og menneskerettigheter behandles som separate spørsmål:
– Samisk kunnskap viser oss at dette henger sammen. Skal kirken være troverdig i sitt arbeid for forsoning, må den lytte til urfolks erfaringer og stå opp for rettighetene deres i praksis, sier Jønsson.
Samtalen på Snåsa inngikk i Den norske kirkes arbeid med vern om skaperverket, klimarettferdighet, samiske rettigheter og oppfølgingen av sannhets- og forsoningsarbeidet.
Kristine Sandmæl (leder i Mellomkirkelig råd) og May Bente Jønsson (leder i Samisk kirkeråd). Foto: Einar Tjelle
Lenken er kopiert til utklippstavlen din!
Seniorrådgiver økumenikk, dialog og internasjonale relasjoner
generalsekretær Mellomkirkelig råd Einar Tjelle 92 82 84 61 Klikk for å vise e-post
Seniorrådgiver økumenikk, dialog og internasjonale relasjoner