Kreftregisteret ved Folkehelseinstituttet rapporterer 40 364 nye krefttilfeller i Norge i 2025; første gang over 40 000 årlige tilfeller
40 364 nye krefttilfeller i 2025 - FHI
40 364 nye krefttilfeller i 2025 Nyhet |Publisert For første gang er det registrert mer enn 40 000 nye krefttilfeller i Norge i løpet av ett enkelt år. Samtidig lever nå over 350 000 personer i landet som har hatt kreft i løpet av livet. Det viser de ferske krefttallene for 2025 fra Kreftregisteret ved Folkehelseinstituttet. Antallet krefttilfeller passerer for første gang 40 000 i løpet av ett år, og det er også en uvanlig stor økning i antall tilfeller fra 2024 til 2025, konstaterer Kreftregisterets direktør Giske Ursin. Totalt ble det rapportert inn 1553 flere krefttilfeller i 2025 sammenlignet med det som var registrert på samme tid i fjor. – En viss økning i antall krefttilfeller er ventet, fordi vi blir stadig flere, og det blir stadig flere eldre i befolkningen. Tradisjonelt har antallet nye tilfeller økt mellom 1 og 2 prosent per år. Men, i 2025 var økningen på 4 prosent. Det er mye på ett år, sier hun. Hudkreft og brystkreft trekker opp, andre kreftformer går ned Økningen i antall tilfeller er ikke jevnt fordelt. – Økningen er størst blant kvinner, og det er særlig brystkreft og ulike former for hudkreft som trekker opp tallene. For brystkreft var det om lag 280 flere tilfeller i 2025 enn i 2024, sier Ursin. For mange av de andre kreftformene er imidlertid utviklingen annerledes, og for flere alvorlige krefttyper, som tarmkreft og lungekreft, går risikoen totalt sett ned. – Tallene gir oss et nyansert bilde: mye går faktisk i riktig retning, understreker Ursin, og trekker fram livmorhalskreft som et annet eksempel på en gledelig nedgang. – Særlig i de unge aldersgruppene, der mange nå er vaksinerte mot HPV, ser vi fortsatt en markert nedgang i kreftforekomst. Totalt lander vi på 259 nye tilfeller i 2025, og for andre år på rad er dette det laveste antallet vi noensinne har registrert. Brystkreft: Fortsatt betydelig økning hos både eldre og yngre kvinner Brystkreft er fortsatt den klart vanligste kreftformen blant kvinner, og trenden med markert økning fra de siste årene fortsetter også i 2025. Brystkreft er også en av kreftformene som bidrar mest til den samlede veksten i antall krefttilfeller, med sine rundt 280 ekstra tilfeller. – Økningen skjer i alle aldersgrupper, men er særlig markert blant de i 40-årene og de i 80-årene, og dette bekymrer oss, sier Ursin. – Det er trolig flere forklaringer som virker sammen. Totalt sett i alle aldersgrupper er økningen sammensatt, med en kombinasjon av livsstilsfaktorer og økt diagnostikk. For kvinner i slutten av 40-årene og 50 årene, kan også økt bruk av hormoner i forbindelse med overgangsalder være en medvirkende årsak, fortsetter hun. Hudkreft: Er nå nest største kreftform blant menn Hudkreft er blant kreftformene som øker mest, ikke minst blant eldre. Økningen henger tett sammen med solvaner og økt UV-eksponering gjennom livet. I 2025 fikk hele 1931 menn ikke-melanom hudkreft, og 1537 fikk melanom. – Denne kreften gjør nok en gang et kraftig byks, noe som gjør at hudkreft nå er i ferd med å etablere seg som den nest største kreftformen blant menn, sier Ursin. Hudkreft har med det passert både tarmkreft og lungekreft hos menn, og de høye tallene er særlig drevet av at forekomsten øker kraftig blant eldre. Hos kvinner ligger hudkreft og melanom på en delt fjerdeplass. – Det positive med denne utviklingen, og rokkeringen av de høyeste plassene hos menn, er den klare nedgangen for lungekreft og tarmkreft, to svært alvorlige kreftformer, som tar mange liv. Med dette er andreplassen nå overtatt av en kreftform som i langt mindre grad er dødelig, påpeker Ursin. Samtidig understreker hun at det uansett er fortvilende å se den kraftige økningen i hudkreft. – Dette er jo en form for kreft som er ekstremt enkelt å forebygge – i alle fall i teorien, sier hun. – Tallene viser tydelig at innsatsen for solvett fortsatt er helt nødvendig, men vi er glade for å se at de yngre generasjonene ser ut til å ha et mer bevisst forhold til å beskytte seg i sola, for der ser vi nedgang eller utflating i forekomsten. Lungekreft: Risikoen er på vei ned, også blant kvinner Lungekreft er fortsatt en av kreftformene med høyest dødelighet. – Risikoen for lungekreft har over lengre tid gått ned hos menn, og det er gledelig å se at det nå også ser ut til å være en varig nedgang i risikoen blant kvinner totalt sett, sier Ursin. For de aller eldste kvinnene ser Kreftregisteret imidlertid fortsatt en økning. – Kvinner i 80-årsalderen er de siste kullene der lungekreftrisikoen fortsatt øker. Dette gjenspeiler røykevaner flere tiår tilbake i tid, sier Ursin. – Det viser hvor viktig tobakkforebygging er, også på lang sikt. Tarmkreft: Nedgang totalt sett – men økning blant unge For tarmkreft ser man en gledelig nedgang i risiko i store deler av befolkningen. Samtidig fortsetter forekomsten å øke blant yngre voksne. – Dette er en bekymringsfull utvikling som vi følger tett, sier Ursin. – Vi forstår ennå ikke fullt ut hvorfor flere unge rammes, og dette er et viktig forskningsområde. Hos menn i alderen 25-49 er tarmkreft den nest vanligste kreftformen, men hos kvinner i samme aldersgruppe er tarmkreft ikke på langt nær så vanlig som verken brystkreft eller melanom. Hun minner om at selv om at tarmkreft blant unge øker, og det for tiden er mye oppmerksomhet rundt dette, så er det fortsatt fem ganger så mange unge kvinner som rammes av brystkreft, og at på tross av økningen så er tarmkreft blant unge fortsatt en sjelden sykdom. I løpet av de siste årene har et landsdekkende screeningprogram for tarmkreft blitt innført, der alle får invitasjon når de fyller 55 år. Dette programmet er ventet å bidra til tidligere oppdagelse og redusert dødelighet over tid, og kan forhåpentlig også forebygge kreft ved at polypper i tarmen blir avdekket og fjernet. Prostatakreft: Fortsatt vanligste kreftform hos menn Prostatakreft er fortsatt med god margin den vanligste kreftformen blant menn og står for en stor andel av alle nye krefttilfeller. I 2025 ble 5340 nye tilfeller avdekket. Forekomsten har variert over tid, og henger trolig sammen med hvor mye PSA-testing (testing for prostata-spesifikt antigen gjennom blodprøve) som foregår i ulike perioder. – Endringer i diagnostikk påvirker tallene sterkt for prostatakreft, sier Ursin. – Det er derfor ekstra viktig å tolke utviklingen i lys av hvordan helsetjenesten undersøker og følger opp disse pasientene. Overlevelsen ved prostatakreft er høy, og mange lever lenge med eller etter sykdommen, selv om det i hovedsak er eldre pasienter som får denne diagnosen.