Prof. Luc Bulundwe Leçon inaugurale Uni Mail, Salle MR290, UNIGE, Genève; canon remis en cause par les marginalisés

Prof. Luc Bulundwe Leçon inaugurale Uni Mail, Salle MR290, UNIGE, Genève; canon remis en cause par les marginalisés Jésus, Paul et après? - Leçon inaugurale du prof. Luc Bulundwe - 15.10 - Faculté de théologie - UNIGE Jésus, Paul et après? - Leçon inaugurale du prof. Luc Bulundwe - 15.10 Jésus, Paul et après ? REDÉCOUVRIR LE NOUVEAU TESTAMENT À PARTIR DES MARGES LEÇON INAUGURALE du prof. Luc Bulundwe Jeudi 15 octobre 2026 | 18h15 Uni Mail,| Salle MR290 ...

August 19, 2026

Elvia AS innspill til høring om endringer i NVF Oslo; omformulere setningen til å kun gjelde nye T-avgreininger

Elvia AS innspill til høring om endringer i NVF Oslo; omformulere setningen til å kun gjelde nye T-avgreininger Side 1 av 2 Elvia AS Postboks 4100 2307 Hamar elvia.no Elvias innspill til høring om endringer i NVF Vi viser til Statnetts forslag til oppdateringer av nasjonal veileder for funksjonskrav (NVF) – vedlegg til retningslinjer for forskrift om systemansvaret (fos) § 14. Elvia har noen kommentarer til forslaget. NVF kapittel 5, 4.3 T-avgreininger (kap. 5.1.9) Statnett foreslår å legge inn følgende nye setning i kapittel 5.1.9: For eksisterende T-avgreiningspunkter kan systemansvarlig behovsvurdere tiltak for å øke fleksibiliteten. Vi forstår systemansvarliges behov for å inkludere T-avgreininger i helhetsvurderingen av ønsket fleksibilitet ved ombygging av eksisterende tilknyttede stasjoner. Dersom en T-avgreining begrenser verdien av å investere i høyere fleksibilitet i en stasjon, er det fornuftig å vurdere tiltak også i T-avgreiningen. Slik Elvia leser forslaget til ny setning i kapittel 5.1.9, åpnes det der imidlertid opp for at systemansvarlig skal ha muligheten til å gripe inn og pålegge nettselskapet investeringstiltak i deler av nettet der det ikke foreligger noen planer eller tiltak. Dette kan føre til at Elvia og andre nettselskap må gjøre svært kostbare tiltak som har liten nytte for det underliggende kraftsystemet. Vi foreslår derfor å omformulere setningen til å kun gjelde nye T-avgreininger. Det blir samtidig viktig at Elvia og andre nettselskap gjør gode vurderinger i et langsiktig perspektiv der en T-avgreining vil bremse fleksibiliteten for omkringliggende stasjoner, og inkluderer tiltak i sine områdeplaner slik at ikke T-avgreiningen blir en varig flaskehals. NVF kapittel 5, 4.4 Effektbryter (kap. 5.2.4) Statnett foreslår et nytt underkapittel 5.2.4.2.2.1 Funksjonskrav: Effektbryter for overføringsenhet, som betraktes som luftledning i nett med nominell systemspenning 110≤Un<220 kV, skal ha driftsanordning med funksjonalitet for enfaset gjeninnkobling. Slik Elvia forstår det, har det tidligere kun vært et krav med systemspenning >220kV (5.2.4.2) og behovsprøving i 110<=Un<=220kV for nett som er lavohmig eller direktejordet. Elvia har et stort 132 kV-nett som er spolejordet. Vi er usikre på om vi kan forvente krav ved moderate endringer om å sette inn IPO-brytere og vern med 1-fase-styring/GIK også her. Vi foreslår at 5.2.4.2.2.1 justeres slik at kravet kun gjelder lavohmig og direktejordet nett. NVF kapittel 9, 9.2 Definisjoner og notasjoner Statnett foreslår nye definisjoner og notasjoner for Overspenning, kortvarig, Spenningssprang og Underspenning, kortvarig: Overspenning, kortvarig Saksnummer Deres ref.: Saksbehandler Sted og dato S373257 2026/783 ...

August 19, 2026

Equinor gir innspill til NVF-oppdatering i Norge; FRT-gjenopprettingskrav differensieres etter teknisk gjennomførbarhet

Equinor gir innspill til NVF-oppdatering i Norge; FRT-gjenopprettingskrav differensieres etter teknisk gjennomførbarhet Høringsinnspill til forslag til oppdatering av NVF Equinor har innspill til forslag i kapittel 8.3 vedrørende nye krav til forbruksanlegg, herunder krav til Fault Ride Through (FRT) og gjenoppretting av forbruk etter spenningsdipper. Vi støtter intensjonen bak de foreslåtte kravene. Det er viktig å begrense risikoen for store samtidige forbruksutfall i kraftsystemet, særlig i lys av forventet vekst i effektkrevende anlegg som datasentre og annen ny industri. Samtidig vil vi påpeke at de foreslåtte kravene ikke i tilstrekkelig grad tar høyde for de tekniske og operasjonelle forskjellene mellom ulike typer forbruksanlegg. Våre prosessanlegg er designet og opereres med høyest mulig grad av robusthet og prosessopprettholdelse. Evne til å ri gjennom spenningsforstyrrelser er et sentralt premiss i design og drift av installasjonene våre. Det er imidlertid ikke teknisk eller operasjonelt gjennomførbart for mange typer industrielle prosessanlegg å tilfredsstille de foreslåtte FRT-kravene fullt ut, eller å gjenopprette last til innen ±5 % av før-feil-nivå innen ett sekund etter at spenningen er gjenopprettet til minst 90 % av normal verdi. Store kompressorer på våre installasjoner er integrert i og styrt av olje- og gassprosessen. En utilsiktet eller planlagt trip vil normalt utløse prosessmessige sikkerhetsfunksjoner, inkludert nødvendig trykkavlastning av anlegget. Dette medfører ofte lang nedetid, da systemet må repressuriseres og stabiliseres før kompressoren kan restartes. Oppstartstiden kan i slike tilfeller være flere timer, med tilhørende produksjonsmessige konsekvenser Dette gjelder særlig komplekse prosessanlegg med store roterende maskiner, for eksempel gasskompressorer forsynt via frekvensomformere. En spenningsdipp kan i slike anlegg føre til kontrollert nedstenging av prosessen, hvor sikker og stabil gjenoppstart nødvendigvis tar vesentlig lengre tid enn ett sekund. Erfaring fra eksisterende anlegg viser at gjenopprettingstiden kan være flere timer ved fullstendig bortfall av kompressortog. Vi anbefaler derfor at kravene til FRT og gjenoppretting differensieres slik at: • Kravet om å følge fastsatt FRT-kurve og gjenopprette forbruk innen ett sekund kun gjelder der dette er teknisk gjennomførbart. • For anlegg hvor dette ikke er mulig, bør det stilles krav om at anlegget skal være så robust som teknisk mulig mot spenningsdipper, herunder å redusere sannsynligheten for unødige utkoblinger og øke toleransen for spenningsforstyrrelser. ...

August 19, 2026

Lyse Produksjon AS hører om forslag til oppdaterte systemansvar-retningslinjer i NO2 hos Statnett; Advarer mot innstramming av ubalansekrav

Lyse Produksjon AS hører om forslag til oppdaterte systemansvar-retningslinjer i NO2 hos Statnett; Advarer mot innstramming av ubalansekrav Brev Lyse Produksjon AS Postadresse Postboks 8124 | 4068 Stavanger Bankgiro 3201 07 00182 Besøksadresse Breiflåtveien 18 | Mariero | 4017 Stavanger Foretaksregister NO 980 335 216 MVA Telefon 51 90 80 00 www.lyse.no Statnett Deres referanse Deres dato 2026/783 Vår referanse Vår dato 14.08.2026 Direkte telefon Magnus Landstad Høring om «Forslag til oppdaterte retningslinjer for utøvelsen av systemansvaret» ...

August 19, 2026

Norsk Industri høringssvar til Statnett i Norge; nye krav primært mot nye tilknytninger

Norsk Industri høringssvar til Statnett i Norge; nye krav primært mot nye tilknytninger En landsforening i Norsk Industri | Federation of Norwegian Industries | Næringslivets Hus | Middelthuns gate 27 Postboks 7072 Majorstuen | N-0306 Oslo | Norway | Tel (+47) 23 08 88 00 post@norskindustri.no | www.norskindustri.no | Org.nr. 952 151 266 Statnett Deres ref.2026/783 Vår ref.oby Dato: 17. august 2026 Høring av Statnett - Forslag til endringer av regelverk høringssvar fra Norsk Industri - referanse 2026/783 Det vises til Statnetts forslag til endringer i ulike regelverk med frist 15. august. Norsk Industri representerer kraftintensiv industri i Norge, og har synspunkter til saken. Norsk Industri støtter Statnetts forslag til endringer i NVF som har til hensikt å ivareta forsyningssikkerhet, systemstabilitet og leveringskvalitet i kraftsystemet. Industrien er avhengig av et robust og velfungerende kraftsystem, og det er viktig at regelverket utvikles i takt med endringer i forbruksstrukturen og de utfordringene disse kan medføre. Samtidig vil Norsk Industri peke på at bakgrunnen for de foreslåtte endringene i stor grad synes å være forventet tilknytning av nye typer forbruk med egenskaper som avviker vesentlig fra tradisjonelt industrielt forbruk. Dette gjelder særlig store datasentre og annen ny virksomhet med høy effekttetthet og driftskarakteristikker som kan påvirke spenningskvalitet, frekvensstabilitet, forsyningssikkerhet og behovet for systemtjenester. Etablerte industribedrifter har gjennom flere tiår vært integrert i kraftsystemet og har investert betydelige ressurser basert på gjeldende tekniske krav og rammebetingelser. Mange virksomheter har dessuten egenskaper som bidrar positivt til kraftsystemet gjennom stabil last, høy utnyttelsestid og i enkelte tilfeller muligheter for fleksibilitet og forbrukstilpasning. Norsk Industri mener derfor at det bør skilles tydeligere mellom eksisterende og nytt forbruk ved innføringen av nye krav. På denne bakgrunn mener Norsk Industri at de foreslåtte endringene som er begrunnet i utfordringer knyttet til nye forbrukskategorier som hovedregel bør gjelde for nye tilknytninger og vesentlige nye kapasitetsutvidelser, og ikke gis virkning for eksisterende anlegg og etablerte nettkunder. Dette vil være i tråd med grunnleggende prinsipper om kostnadsreflektivitet, forutsigbarhet og beskyttelse av allerede gjennomførte investeringer. Dersom Statnett vurderer at enkelte eksisterende anlegg omfattes av forhold som kan påvirke forsyningssikkerheten eller leveringskvaliteten i vesentlig grad, bør dette håndteres gjennom konkrete og risikobaserte vurderinger, snarere enn gjennom generelle krav med tilbakevirkende effekt. En slik tilnærming vil etter Norsk Industris syn bidra til å ivareta både kraftsystemets behov og hensynet til stabile og forutsigbare rammevilkår for eksisterende industri. https://nhosp.sharepoint.com/sites/noind/dokumenter/energi- og miljøavdelingen/energi og klima/infrastrukturutvalget/2026 august - norsk industris høringssuttalelse til statnetts høring - endelig.docx 2 Norsk Industri oppfordrer derfor Statnett til å presisere i den videre behandlingen av NVF at nye krav primært er rettet mot nye forbrukstilknytninger og nye forbrukskategorier som gir opphav til de systemutfordringene endringene er ment å håndtere. Dette vil gi et mer treffsikkert regelverk og styrke legitimiteten til de foreslåtte endringene. Samtidig vil vi reise spørsmål om de foreslåtte endringene i tilstrekkelig grad adresserer de særskilte utfordringene som forventes å følge av nye typer forbruk, herunder spesielt store datasentre. Tradisjonelt industrielt forbruk kjennetegnes i stor grad av relativt forutsigbare lastprofiler og begrensede lastendringer over korte tidsintervaller. Utviklingen innen store datasentre og kunstig intelligens innebærer imidlertid introduksjon av lasttyper som kan ha vesentlig andre egenskaper. Nyere analyser av AI-drevne datasentre viser at effekten kan endres betydelig på svært kort tid som følge av koordinert oppstart eller nedregulering av store beregningsklynger. Slike lastendringer kan inntreffe på sekunder eller i enkelte tilfeller raskere enn det som tradisjonelt har vært vanlig for større nettkunder. Norsk Industri mener derfor at det bør vurderes om NVF i større grad bør adressere dynamiske egenskaper ved store forbrukere, og ikke bare maksimal effekt eller årlig energibruk. Dette gjelder særlig for forbrukstyper som i begrenset grad var representert da gjeldende tekniske krav og praksis ble utviklet. Flere analyser peker på at utfordringen knyttet til datasentre ikke nødvendigvis er det samlede energiforbruket alene, men også konsentrerte effektuttak og graden av volatilitet eller mangel på fleksibilitet i lasten. Norsk Industri vil derfor oppfordre Statnett til å vurdere om de foreslåtte endringene i NVF i tilstrekkelig grad fanger opp de systemmessige konsekvensene av nye forbrukskategorier, eller om det er behov for mer målrettede krav knyttet til lastdynamikk og effektstyring for store nye forbrukere. Dette vil kunne gi et mer treffsikkert regelverk, samtidig som eksisterende industri med dokumentert stabile lastprofiler ikke pålegges krav som primært er begrunnet i egenskaper ved nye typer forbruk. Til slutt vil vi trekke frem noen momenter fra de foreslåtte endringene som vil skape utfordringer for det etablerte industriforbruket i Norge i dag; ...

August 19, 2026

Nscale Norway AS høringsinnspill for oppdatering av NVF i Norge; Risiko for kostbar omprosjektering ved strengere krav.

Nscale Norway AS høringsinnspill for oppdatering av NVF i Norge; Risiko for kostbar omprosjektering ved strengere krav. Fra: Nscale Norway AS Referanse høring: 2026/783 Høringsinnspill for oppdatering av NVF Om Nscale Norway Nscale Norway er den norske virksomheten i Nscale, tidligere AkerNscale. Nscale er en AI hyperscaler som bygger infrastrukturen for neste generasjons kunstig intelligens. I Norge utvikler selskapet storskala AI datasentre. Selskapet har et prosjekt i Kvandal/Narvik under bygging og arbeider målrettet med flere nye prosjekter både i Nord-Norge og i Sør-Norge for videre vekst. Innledning NVF og fos § 14 har direkte innvirkning på drift og design av Nscales datasentre, og vi setter pris på muligheten til å gi innspill til oppdateringen. Forslaget innfører flere nye krav rettet mot datasentre og AI-last: Fault Ride Through (kap. 10.3.2), stabilitet (kap. 10.5), aktiv effektregulering og ramping (kap. 10.6), samt behovsvurderte tilleggskrav (kap. 10.7). Nscale støtter målet om et stabilt kraftsystem og erkjenner at det er behov for slike krav, men mener de må stå i forhold til tilgjengelig teknologi og modenheten i leverandørkjeden. Modenhet i leverandørkjeden Kravene innføres i et tempo som gir en risiko for at leverandørkjeden for UPS og kontrollutstyr ikke rekker å modnes tilsvarende. Vi ber om at kravnivå og tidsplan for etterlevelse tar høyde for dette, spesielt der norske krav er strengere eller kommer tidligere enn i markedene datasenterleverandørene normalt bygger for. Datasenterprosjekters tempo og praktisering av krav Dagens praksis med å presisere og behovsprøve krav under detaljprosjektering er utviklet for bransjer der prosjektløpet fra konsesjon til idriftsettelse typisk strekker seg over flere år, som ved kraftproduksjon og tradisjonelle industrianlegg. Datasenterprosjekter beveger seg i et helt annet tempo. Fra investeringsbeslutning til idriftsettelse kan et datasenter realiseres på under to år, drevet av korte kommersielle beslutningssykluser hos sluttkundene og fortløpende, parallell prosjektering fremfor en lineær prosjektprosess. Ifølge Statnetts veiledning for søknad om idriftsettelse etter fos § 14 skal søknad sendes før anlegget er ferdig detaljprosjektert og før utstyr er bestilt, med en forventet behandlingstid på 8 til 12 uker. Denne rekkefølgen forutsetter at sentrale tekniske valg fortsatt er åpne når søknaden sendes og behandles. I datasenterprosjekter, med det tempoet som er beskrevet over, kan deler av det tekniske konseptet i praksis være lagt ...

August 19, 2026

Comune di Rossa chiude definitivamente la strada forestale Rossa - Valbella - Mte Lepre; limitazioni d'accesso per i residenti

Comune di Rossa chiude definitivamente la strada forestale Rossa - Valbella - Mte Lepre; limitazioni d’accesso per i residenti Home - Comune di Rossa In ogni Comune - dal più piccolo che conta 83 abitanti al più grande con 2'483 abitanti – al giorno d’oggi nella maggior parte delle economie domestiche troviamo un computer. Con questo mezzo tecnologico oltre ad usarlo al posto della ‘vecchia’ macchina per scrivere possiamo navigare in internet e comunicare con tutto il mondo. ...

August 19, 2026

Deutscher Schützenbund analysiert Schritt 2 Bedarfs- und Ressourcenanalyse in Vereinen; Pöckinger Schützen verdoppeln Mitglieder nach Fusion

Deutscher Schützenbund analysiert Schritt 2 Bedarfs- und Ressourcenanalyse in Vereinen; Pöckinger Schützen verdoppeln Mitglieder nach Fusion Das DSB-Ehrenamtskonzept: Schritt 2 - Bedarfs- und Ressourcenanalyse Das DSB-Ehrenamtskonzept: Schritt 2 - Bedarfs- und Ressourcenanalyse Was wäre das Schützenwesen ohne seine ehrenamtlichen, engagierten Mitglieder, die sich mit Leib und Seele ihrem Verein und dem Schießsport verschrieben haben? Ohne sie würde ein Grundpfeiler des Schützenwesens wegbrechen. Immer mehr Schützen- und Bogensportvereinen fällt es jedoch schwer, genügend Ehrenamtliche zu finden und zu halten. In zehn Schritten wird das DSB-Ehrenamtskonzept vorgestellt, „Bedarfs- und Ressourcenanalyse“ lautet Schritt 2. ...

August 19, 2026

Dr. Joanna Ritz – From Expertise to Success – How to Make Your Expertise Clear & Visible – Rhein-Kreis Neuss; 30 freie Plätze

Dr. Joanna Ritz – From Expertise to Success – How to Make Your Expertise Clear & Visible – Rhein-Kreis Neuss; 30 freie Plätze From Expertise to Success - How to Make Your Expertise Clear & Visible | Beteiligung NRW Rhein-Kreis Neuss Status Aktiv Termin 23.09.2026 10:00 Uhr Buchungsstatus 30 freie Plätze From Expertise to Success - How to Make Your Expertise Clear & Visible Who is this course for? This course is designed for professionals, entrepreneurs, founders and subject-matter experts who want to make their expertise clearer and more visible — whether for career advancement, business development, personal branding or professional recognition. ...

August 19, 2026

DSB-Team gewinnt vier Goldmedaillen in Eisenstadt; Vier Goldmedaillen am ersten Wettkampftag

DSB-Team gewinnt vier Goldmedaillen in Eisenstadt; Vier Goldmedaillen am ersten Wettkampftag WM Vorderlader Eisenstadt: Goldener Auftakt für DSB-Team WM Vorderlader Eisenstadt: Goldener Auftakt für DSB-Team Perfekter Auftakt für die deutsche Mannschaft bei der Vorderlader-Weltmeisterschaft (17. bis 22. August) des MLAIC: Gleich am ersten Tag der Wettkämpfe gab es vier Gold- und zwei Silbermedaillen, Michael Sturm war der überragende Schütze. Mit vier Disziplinen sind die Langwaffenschützen bei der WM in Eisenstadt in die Wettbewerbe eingestiegen. An diesem Großkampftag waren die Disziplinen Perkussionsfreigewehr 100m, internationale. Bezeichnung Whitworth, die Muskete Repro und die beiden Luntendisziplinen Stehend (Tanegashima) und Kniend (Hizadei) zu absolvieren. In den beiden Disziplinen, seit Jahren dominieren hier die deutschen Vorderladerschützen, gab es die ersten Goldmedaillen. Beide Mannschafts- und auch beide Einzeltitel gingen an unser Team. Michael Sturm holte mit Maximalergebnis zweimal den EM-Titel, Raimund Zellner gewann Silber im Stehendanschlag und Kilian Fichtl Silber kniend. Das Team mit Ute Gretz, Kilian Fichtl und Michael Sturm gewann in beiden Disziplinen und das mit Vorsprung. ...

August 19, 2026