Privatpersoner forbud mot å selge musegift i Norge; Kun autoriserte skadedyrbekjempere og bønder får bruke gift
Bekjempelse av mus og rotter - FHI
Bekjempelse av mus og rotter Artikkel |Publisert Gnagere som mus og rotter skaper utfordringer både i private hjem, landbruk og næringsbygg. De kan gjøre skade på bygninger, spre sykdommer og føre til betydelige kostnader. Samtidig er metodene vi bruker for å bekjempe dem avgjørende for miljø, helse og dyrevelferd. Forebygging er viktigst Forebygging, sikring av bygninger og god sanitasjon trekkes stadig oftere frem som førstevalget i bekjempelsen av gnagere. Forebygging er særlig viktig for å unngå økonomiske tap, begrense helse- og miljøkonsekvenser og hindre at problemet kommer tilbake. Gode forebyggingstiltak er for eksempel å forhindre at smågnagere kommer inn, ved å: • holde uteområdet ryddig • sikre kjelleren • sørge for å tette sprekker i konstruksjon • sikre rørgjennomføringer og ventiler godt nok Giftfrie tiltak som klappfeller, sikring og fjerning av matkilder kan i mange tilfeller være tilstrekkelig for å hindre etablering av mus og rotter. Giftbruken er fortsatt høy Gnagere er en av de største utfordringene i skadedyrbransjen, og mange aktører bruker fortsatt store mengder gift (rodenticider) mot smågnagere. Fra juni 2026 er det forbudt å selge musegift til privatpersoner, etter dette er det kun skadedyrbekjempere og bønder med autorisasjon som har lov til å bekjempe gnagere med gift. Bruk av gift for å bekjempe gnagere innebærer betydelige utfordringer. Midlene brytes sakte ned, kan hope seg opp i næringskjeden og føre til forgiftning hos rovvilt, kjæledyr og mennesker. Forskning viser også at giften kan gi langvarig lidelse hos gnagere. I tillegg øker bekymringen for resistensutvikling. Behov for bedre dokumentasjon Til tross for at skadedyrbekjempere har økt satsing på forebygging, sikring og sanitasjon, mangler det god oversikt over hvilke tiltak som faktisk brukes i Norge og hvor effektive de er. Det finnes heller ingen fullstendig oversikt over forbruket av gnagergift, og mørketallene er store. For å styrke kunnskapsgrunnlaget trengs det mer systematisk dokumentasjon av metoder, effekter og praksis i felt. Dette er avgjørende for å kunne gi gode råd til både profesjonelle skadedyrbekjempere, tilsynsmyndigheter og privatpersoner. GNIST – et eksempel på ny forskning Et av prosjektene som arbeider med å styrke kunnskapsgrunnlaget, er GNIST-prosjektet ved Folkehelseinstituttet. Prosjektet følger substitusjonsprinsippet – målet om minst mulig bruk av skadelige midler – og kartlegger hvilke metoder som brukes i dag, hvor godt de fungerer og hvor kunnskapshullene ligger. Forskerne ønsker å identifisere situasjoner som kan løses med forebygging og sikring, og beskrive effektive, helsefremmende og giftfrie bekjempelsestiltak. Prosjektet skal resultere i en kunnskapsrapport som kan brukes i opplæring av blant annet skadedyrbekjempere, tilsynsmyndigheter og bønder. Ambisjonen er å bidra til mer forebyggende og giftfri gnagerkontroll. Målet er å gjøre det enklere for både bransjen og folk flest å ta bærekraftige valg. GNIST er et samarbeid mellom VIS Forsikring, norske skadedyrfirmaer, Boligbygg Oslo, OsloBygg, Miljødirektoratet, Universitetet i Innlandet og FHI.