Oljeprisen stiger i Midtøsten; 91,4 dollar per fat
Oljeprisen stiger på ny Midtøsten-uro - DNB Nyheter
Publisert 18. aug. 2026 Artikkelen er flere år gammel
Dagens morgenrapport: Økt tvil om en løsning mellom USA og Iran sender oljeprisen opp, styrker krona og løfter markedsrentene. Oljeprisen stiger i takt med økende tvil om en løsning i konflikten mellom USA og Iran. Et fat nordsjøolje (første kontrakt) noteres til 91,4 dollar, 3,3 prosent høyere enn mandag morgen. Ifølge Bloomberg sa president Trump til journalister i går at han ikke er interessert i å fornye intensjonsavtalen med Iran. Avtalen, som ble underskrevet 17. juni, utløp i går, men har i praksis vært brutt siden krigshandlinger blusset opp igjen i juli. Oman er i forhandlinger med Iran om en mulig løsning som kan få gjenopptatt skipstrafikken gjennom det viktige Hormuzstredet. I et telefonintervju med Fox News i går advarte Trump om at han vil bombe Oman (som historisk har vært en viktig sikkerhetspartner for USA) dersom landet «kommer i veien» for hans avtaler. Oljeprisoppgangen bidrar til å styrke den norske krona, og løfte markedsrentene. EURNOK noteres til 10,90, to øre lavere enn i går morges. Renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner tangerer årets toppnotering fra 31. juli, på 4,73 prosent, etter en oppgang på fire basispunkter fra forrige uke. Presset oppover på den lange enden av rentekurvene fortsetter. Den amerikanske 30-årsrenten har klatret seks basispunkter denne uken, og til sammen 47 basispunkter i år, til 5,32 prosent. Det er det høyeste nivået siden juni 2007. Den tyske 30-åringen har steget med 27 basispunkter i år, til 3,75 prosent, det høyeste nivået på femten år. Den franske 30-åringen har steget med 41 basispunkter, til 4,87 prosent, den høyeste noteringen siden september 2008. Årets mest ekstreme bevegelse ser vi imidlertid i den japanske trettiårsrenten, som er opp 73 basispunkter i år, til 4,12 prosent i dag, knappe to basispunkter under rekordnivået fra 19. mai. Markedene krever åpenbart høyere kompensasjon for å binde kapital svært lenge. Inflasjons- og renteutsiktene oppfattes nok som mer usikre enn på lang tid. Statsgjelden i mange land har steget mye i mange land, til nivåer som i Japan, USA og Frankrikes oppfattes som urovekkende. De fremtidige finansieringsbehovene, og dermed også tilbudet av statsobligasjoner, er store, med aldring, opprustning og økt behov for forsyningssikkerhet i en verden preget av økende geopolitisk konflikt og uro. Sentralbankene er heller ikke den samme strukturelle kjøperen av lange statsobligasjoner, slik de tidvis var i de femten årene mellom finanskrisen og pandemien. Da må privat sektor ta mer av renterisikoen – og krever høyere rente for å gjøre det. Gårsdagens tallslipp fra Kina reiser spørsmål om økonomien er hardere rammet av Iran-krigen enn tidligere antatt, og om kraftigere myndighetsstimulanser kan være på vei. Husholdningenes etterspørsel svekket seg ytterligere i juli, med en årsvekst i detaljhandelen på blodfattige 0,6 prosent. Fallet i investeringene var større enn ventet, og selv om eiendomsinvesteringene fortsatt skiller seg ut med et fall på hele -19,2 prosent å
...