Oslo Børs steg i august; Oljeprisoppgang drev indeksen
Rentebekymring og AI-nyanser - DNB Nyheter
Publisert 04. sep. 2026 Artikkelen er flere år gammel
Markedssyn Vi tror teknologi vil fortsette å være en sektor som gir meravkastning, men vil AI være en positiv driver i aksjemarkedet? Aksjemarkedet steg i august, drevet av oppgang blant annet i teknologi- og energiaksjer. For oljeprisen tror vi risikoen er på nedsiden litt fram i tid, og vi beholder derfor undervekten i energiaksjer. Innenfor renter fortsetter nordisk høyrente å være klart beste segment, og vi beholder overvekten her. Overvekten vi har i obligasjoner mot pengemarked har slått negativt ut i det siste, men vi beholder også denne, ettersom vi tror mye av renteoppgangen er bak oss. Høyere renter gir god løpende avkastning, og obligasjoner vi fortsatt beskytte porteføljene skulle vi få et mer negativt markedsklima. Ingvild Borgen er en av forvalterne i DNB Aktiv-serien. Dette er kombinasjonsfond som investerer i både aksjer og renter. Etter flat utvikling i juli ble august en god måned i aksjemarkedet, med en oppgang i verdens aksjemarkeder på 2,6 prosent målt i lokal valuta (noe mindre målt i norske kroner ettersom kronen styrket seg). Oslo Børs steg med hele 5 prosent gjennom måneden, drevet av oljeprisoppgang som følge av fornyet uro rundt Hormuzstredet og krigen i Iran. Alt i alt fungerte aksjeporteføljen vår svært godt gjennom august. De fire beste sektorene, som alle hadde betydelig bedre avkastning enn markedet samlet sett, var materialer, IT, energi og helse. Vi er overvektet alle sammen med unntak av energi, som vi er undervektet. På den annen side var konsumaksjer, både sykliske og stabile, og industri, blant de svakeste sektorene i august, og disse er vi undervektet. August endte altså opp med å bli en god måned generelt for aksjemarkedet, og spesielt god for våre porteføljer, og vi har ikke gjort noen endringer i aksjeporteføljen ved inngangen til denne måneden. Vi vurderer kontinuerlig posisjonene våre, både de som fungerer godt og de som ikke fungerer godt. Den siste tiden har det ikke fungert godt å være undervektet energiaksjer, men vi har likevel ikke endret denne posisjonen. Grunnen til det er at vi har opplevd flere ganger det siste året at konfliktnivået rundt Iran stiger. Da stiger oljeprisen og energiaksjer som et resultat, men som regel tar det ikke lang tid før partene ønsker å nærme hverandre igjen for å få konfliktnivået, og dermed oljeprisen, ned igjen. Vi tror det er høy sannsynlighet for at dette vil skje også denne gangen, og tror dermed at det er feil tidspunkt å øke eksponeringen mot energiaksjer nå. På litt lengre sikt peker oljeanalytikere på at vi går mot en periode med overskuddskapasitet i oljemarkedet, skulle vi få en normalisering i Hormuz. Sånn sett er risikoen for oljeprisen litt lengre fram i tid helt klart på nedsiden. Derfor er vi komfortable med undervekten i energiaksjer, selv om den har slått negativt ut den siste tiden. Posisjonen våre som fungerte aller best i august var overvekten vi har i IT, ettersom globale IT-aksjer steg 6 prosent. Materialer, som vi også er overvektet, steg med hele 9,5 prosent, men mye av dette kommer fra oppgang i selskaper som har mye av inntjeningen sin fra gull, da gullprisen steg gjennom august. Disse selskapene er vi ikke eksponert for, dermed ble avkastning vår fra overvekten i materialer mindre. IT som en aksjesektor har blitt vanskeligere å forholde seg til det siste året, ettersom sektorens tre undergrupper: Semiconductors (minnebrikker og halvledere), Technology Hardware, og Software & Services (programvare), har beveget seg i svært ulike retninger. Selskaper som produserer minnebrikker og halvledere har vært de store vinnerne, mens programvareselskaper har gjort det betydelig svakere. Når AI først ble en stor driver i aksjemarkedet, med lanseringen av Chat GPT sent i 2022, var investorene mindre opptatt av å kåre vinnere og tapere av AI. Grovt sett oppfattet man AI som en positiv faktor som ville påvirke teknologiaksjer generelt positivt, litt uavhengig av hva de drev med og hvor i AI-verdikjedene selskapene ville befinne seg. Dette har altså endret seg i det siste, og dermed har AI som børsdriver blitt mer nyansert. Samtidig er usikkerheten stor. Vi og andre har bekymringer knyttet til både skyhøye inntjeningsforventninger, muligheter for avkastning på enorme summer investert kapital, og høy verdsetting blant flere av selskapene. Usikkerheten, og det at man ikke lenger behandler teknologiselskaper som en homogen gruppe, ser vi igjen i markedsbevegelsene. Mens halvleder- og minnebrikkeprodusentene har vært de klare vinnerne lenge, og særlig igjennom første halvår i år, har investorer, oss inkludert, begynt å sette spørsmålstegn ved inntjeningsutsiktene deres fram i tid – kan de virkelig kan fortsette å vokse så mye? Det, kombinert med sterk oppgang på kort tid, har gjort at disse selskapene har utviklet seg svakere de siste to månedene. Samtidig har programvareselskaper, som man fryktet skulle miste livets rett som følge av AI, kommet mer tilbake i varmen. Alt i alt har markedet for teknologiaksjer blitt vanskeligere å navigere i, og AI er ikke lenger som en tidevannsbølge som løfter alle båter likt. Selv om vi har flere ubesvarte spørsmål tror vi fortsatt at AI vil bidra positivt til inntjeningsveksten, og dermed børsutviklingen, til flere av selskapene innenfor teknologisektoren, og vi er derfor komfortable med å fortsatt være overvekt teknologi. Når mesteparten av eksponeringen vår mot teknologiaksjer kommer via fondet DNB Teknologi, som er aktivt forvaltet av kollegaer med lang erfaring innenfor sektoren, bidrar det til at vi er komfortable med å være overvektet her. I renteporteføljen var avkastningen på den svake siden i juli, ettersom statsrenter med lang løpetid steg ute i verden. Dette ga kursfall på den delen av renteporteføljen som består av fastrenteobligasjoner med lang- og mellomlang løpetid. I august har ikke statsrentene med lang løpetid ute i verden steget like mye, og dermed har avkastningen i renteporteføljen blitt noe bedre. Nordisk høyrente fortsetter å gi svært god avkastning, fordi disse obligasjonene som regel har flytende rente og dermed kort durasjon, og de blir ikke negativt påvirket av renteoppgang. Derimot har de høy løpende rente, som fortsetter å tikke inn med jevn takt. Vi har lenge vært overvektet nordisk høyrente, og vi er fortsatt komfortable med det. Den andre overvekten vi har i renteporteføljen vår, som er i norske obligasjoner med høy kredittvurdering (investment grade – IG) og lengre løpetid, har vi derimot fått flere spørsmål om den siste tiden. Det forstår vi godt, ettersom denne overvekten slår dårlig ut på avkastningen når rentene stiger. Vi gjør derimot ingen endringer i posisjoneringen i renteporteføljen denne måneden. Grunnen til det er at med en betydelig renteoppgang bak oss tror vi det er mindre sannsynlig at rentene vil fortsette å stige betydelig. Samtidig har rentene nå kommet opp på et såpass høyt nivå at dersom de skulle holde seg rundt dagens nivåer, som vi tror, får vi god løpende avkastning på en relativt trygg investering. Samtidig er det en investering som kan gi beskyttelse, i form av fallende renteforventninger og dermed kursgevinst, dersom vi får en periode med vekstfrykt og negativ utvikling i risikable aktiva. Oppsummert beholder vi overvekten i trygge obligasjoner mot pengemarked fordi vi tror den største renteoppgangen nå er bak oss. Det gir god løpende avkastning i form av høye løpende renter, og det gir beskyttelse i et negativt markedsscenario. Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.