Behnaz Ganji, spareekspert i DNB, sier fondssparing økte 50 prosent i juni og juli i Norge; Privatkunder fortsetter å kjøpe vekstmarkedsindeksfond
God fart i fondssparingen i sommer - DNB Nyheter
Publisert 06. aug. 2026 Artikkelen er flere år gammel
Fond og sparing: – I juni og juli økte fondssparingen med 50 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, sier Behnaz Ganji. Et globalt indeksfond falt 3,7 prosent i norske kroner, mens det var omtrent flatt målt i dollar. En sterkere krone mot dollar er årsaken til forskjellen, ved slutten av juni kostet en dollar 9,93 kroner, mens den kostet 9,53 kroner ved utløpet av juli en dollarsvekkelse på 4 prosent. Kronen styrket seg også mot euro. Tilsvarende steg et indeksfond som investerer i norske aksjer med 5,8 prosent i juli. Europa falt med 2,7 prosent, og vekstmarkedsindeksfond falt med 6,9 prosent. – Til tross for et ganske betydelig fall i vekstmarkedene er regionen opp 12,7 prosent hittil i år. Både fallet i juli og veksten i investeringer i kunstig intelligens. Til tross for fallet i juli, så har privatkundene våre fortsatt å kjøpe vekstmarkedsindeksfond, sier spareekspert Behnaz Ganji. – Det er en konstant nyhetsstrøm fra USA og Midt-Østen som påvirker alt fra oljepris og kronekurs. I tillegg er det store bevegelser rundt selskaper som påvirkes i en eller annen retning av kunstig intelligens, sier Ganji. En del fond har hatt avkastninger på mer enn pluss eller minus 15 prosent i løpet av en måned. Når det blir så store svingninger er det fort gjort å både bli fristet til å investere, og bli rammet av nervøsitet når fondet faller hardt i løpet av en måned. – Hva som er riktig å gjøre kommer an på hvordan du ønsker å investere. Liker du å følge med og kjøpe og selge fond, så er det fullt mulig og noen er gode til å gjøre dette. Det er riktignok fort gjort å komme på etterskudd, så for de aller fleste vil det være bedre å ha en langsiktig spareplan som ikke er avhengig av hva som beveger seg opp eller ned den ene måneden. Du handler fond til en ukjent framtidig kurs, vil du være veldig aktiv så kan aksjer eller børsnoterte fond gi deg større kontroll, sier Ganji. Hun peker på at særlig dersom du vet at du pleier å bli stresset av store bevegelser, så kan det være bedre for både lommeboken og sinnet dersom du holder deg til mer tradisjonelle sparemåter slik som å holde på en fast spareavtale i et bredt fond og sørge for at du har nok på bufferkontoen til å komme deg gjennom uventede kostnader. – Nå har vi hatt gode aksjemarkeder lenge, og dersom det begynner å nærme seg tiden for å bruke av pengene, så kan det være verdt å tenke gjennom hva du ønsker å gjøre med pengene dine. Skal de brukes snart, så kanskje det kan være verdt å sette litt av pengene i enten rentefond eller kombinasjonsfond avhengig av din evne og vilje til å se pengene svinge i verdi. Dette er ikke ment som råd om å time markedet, men å gjøre en langsiktig gjennomgang av dine personlige planer framover, sier Ganji. Har du fortsatt den samme planen som tidligere, du har satt opp en fornuftig samling med fond, god trygghet med en buffer for uforutsette utgifter og det er fortsatt lenge igjen til du trenger pengene, så har hun et klart råd: – Fortsett gjennom tykt og tynt. De som lar sparingen stå får ofte like god eller bedre sluttresultater enn dem som endrer porteføljen ofte, sier Ganji. Årsaken er at vi kommer kronisk sent inn og kronisk sent ut. I tillegg er det ofte sånn at når vi først har fått solgt oss ut av aksjer, tar det altfor lang tid før vi kommer inn igjen. Det betyr at vi går glipp av en stor andel av oppgangen som kommer i etterkant av børsfall. – Denne oppgangen kommer fort og overraskende på alle. Går du glipp av oppgangen etter et børsfall kan det ta lang tid før du tar igjen det tapte, sier Ganji. Ganji bemerker at flere av de spissede fondene har opplevd nettosalg, mens kundene fortsetter å kjøpe i brede fond som både globale indeksfond, vekstmarkedsfond og rentefond. * Fondet er stengt for nytegning hos DNB. Kilde: DNB. Tallene inkluderer både Sbanken og DNBs personkunder, listene er sortert fra størst absoluttverdi. Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.